Meld feil

Merknad

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:80 S (2022–2023) om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning for å sikre norske pasienters rettssikkerhet.

Komiteen viser til at statsråden har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 23. januar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring og mottok totalt fem innspill, hvorav tre fra organisasjoner, ett fra Riksrevisjonen med henvisning til deres undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet, og ett fra en privatperson.

Komiteen merker seg at alle høringssvarene adresserer ulike problemstillinger knyttet Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og praktisering av regelverket. Kreftforeningen skriver:

«Framfor en totalrevisjon av Norsk pasientskadeerstatning, mener vi imidlertid det ville vært mer hensiktsmessig å prioritere de største manglene i et system som ellers fungerer relativt godt.»

Pasientskadeforeningen støtter forslagets punkt 1, men påpeker at løsningen, slik de ser det, ikke er en makstid på saksbehandling. Norsk Pasientforening påpeker blant annet at pasienter ikke har mulighet til kontradiksjon til saksbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svar og er tilfreds med at hun allerede i mai 2022 tok initiativ til et møte med Advokatforeningen, NPE og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Det er planlagt årlige kontaktmøter som vil bli et viktig verktøy for å sikre at både advokater, NPE og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten fortløpende kan vurdere om samarbeidet er tilfredsstillende, og eventuelt ta opp spesifikke problemstillinger. For disse medlemmer er det viktig og uomtvistelig at pasienter skal få den erstatningen de har krav på etter norsk lov.

Disse medlemmer viser til høringssvarene som har kommet inn, og vil påpeke at disse ikke er ensrettede med tanke på hva som må løses, og hvordan det skal gjøres. Det er særlig interessant at Pasientskadeforeningen ikke ønsker å sette en makstid på saksbehandlingen. Disse medlemmer ser likevel positivt på at saksbehandlingstiden generelt har gått ned, men mener at det er viktig å ha respekt for at sakene har svært ulik kompleksitet. Disse medlemmer mener således at en absolutt makstid vil kunne virke mot sin hensikt og medføre at sakene ikke får riktig avgjørelse.

Disse medlemmer mener det er i henhold til Stortingets intensjon at departementet ikke kan instruere NPE eller Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Likevel er det ingen tvil om at dette kan være krevende saker – både når det gjelder selve saksforløpet, og for den pasienten som står i dette. Disse medlemmer forutsetter derfor at NPE er tydelige på hvilke rettigheter erstatningssøker har, hvordan saksbehandlingen foregår, og at erstatningssøker har rett til å ta kontakt med saksbehandler per telefon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innenfor helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling i helse- og omsorgstjenesten, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter en gjennomgang av NPE, men mener at det må tydeliggjøres hva som menes med en gjennomgang. Disse medlemmer mener en gjennomgang som kan gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å styrke saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden på pasientskadeområdet, vil være positivt.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet fra 2020. Her konkluderes det blant annet med at

«Vi mener at det fortsatt er muligheter for NPE å redusere saksbehandlingstiden. Det er fortsatt mange ledd og betydelig liggetid i saksbehandlingen. Det er flere saksbehandlere og eksterne involvert i behandlingen av sakene, noe som fører til stoppunkter og ventetid for sakene underveis i behandlingen. Det er viktig at NPE fortsetter arbeidet med å identifisere unødvendige og tidkrevende prosesser.»

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen følger opp Riksrevisjonens undersøkelse, og at undersøkelsen må være et viktig grunnlag for en gjennomgang og evaluering av NPE.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at en slik evaluering som Høyre fremmer, vil måtte gjennomføres av NPE selv. Dette vil legge beslag på saksbehandlingsressurser og dermed øke saksbehandlingstiden i NPE. Disse medlemmer er bekymret for at økt saksbehandlingstid vil forverre problemene og utsette pasienter i en svært sårbar situasjon for enda større og helt unødvendige belastninger.

Disse medlemmer merker seg at det nå er god dialog mellom NPE, Advokatforeningen og relevante brukerorganisasjoner, og at grepene som er tatt, ser ut til å ha god effekt på saksbehandlingstid. Videre viser disse medlemmer til komiteens behandling av Prop. 8 L (2022–2023), jf. Innst. 173 L (2022–2023), og lovvedtak som vil styrke klageadgangen og saksbehandlingen ved klager i pasientskadesaker.

Disse medlemmer registrerer at det er en stor iver fra flere partier om å bruke mer tid og ressurser på å gjennomgå, evaluere og sette ned enda flere utvalg istedenfor å gjennomføre faktisk politikk. Disse medlemmer har gjennomgått innstillingene i helse- og omsorgskomiteen siden valget i 2021, og funnet at det er fremmet totalt 34 mindretallsforslag om å utrede, evaluere eller sette ned utvalg. Rødt var forslagsstiller på 26 av forslagene, Sosialistisk Venstreparti var forslagsstiller for 21 og Fremskrittspartiet for 19 av forslagene. Disse medlemmer merker seg også at representanter fra Fremskrittspartiet har uttalt at helse- og omsorgsministeren har satt ned for mange utvalg og utredninger, og uttalt:

«Av og til er det fornuftig, men av og til er det et uttrykk for at man skyver ting foran seg, i stedet for å ta tak i problemene».

Disse medlemmer er enige i at unødvendige utredninger bør unngås, og mener derfor at NPE må få rom til å gjøre grep for å få ned saksbehandlingstiden istedenfor å bruke ressurser på å evaluere noe de vet er et problem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det over lang tid har vært behov for å forbedre praksisen til NPE. I forbindelse med behandling av Prop. 36 L (2019–2020) Endringar i pasientskadeloven (forskriftsheimel om meinerstatning mv.), jf. Innst. 248 L (2019–2020), gikk det daværende flertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mot en helhetlig gjennomgang av pasientskadeordningen på det daværende tidspunkt:

«Flertallet legger til grunn at en helhetlig og bred gjennomgang av hele pasientskadeordningen nå, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til orde for, vil forsinke arbeidet med å sikre likebehandling for personer som skal ha utmålt menerstatning, og støttes derfor ikke på dette tidspunktet.»

Disse medlemmer merker seg at høyresiden ikke benyttet tiden i regjering til å sørge for en gjennomgang av ordningen. Disse medlemmer mener at det fortsatt at er svært vektige grunner for å sikre gjennomgang og forbedring av ordningen, og støtter derfor flere av forslagene som er framsatt.

Gjennomgang av NPE

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt har over tid sett at det ved flere anledninger har kommet frem en rekke alvorlige saker der pasienter som er utsatt for behandlingssvikt, ikke er blitt godt nok ivaretatt i møte med Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Både pasienter og advokater har satt spørsmålstegn ved pasienters rettssikkerhet og mulighet til å bli hørt i saker som behandles.

Disse medlemmer viser også til at en betydelig andel av sakene som klages inn, får medhold. Dette kan tyde på at saksbehandlingen ofte ikke treffer godt nok i første instans. Det er viktig å sikre tillit til systemet og at ikke pasienter som har hatt negative opplevelser, blir kasteballer i offentlig byråkrati.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen anbefaler at det ikke bør foretas en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning. Dette står i sterk kontrast til hva hun mente da hun selv var opposisjonspolitiker i helse- og omsorgskomiteen. Da ønsket hun selv en gjennomgang av NPE. Statsråden skriver blant annet i sitt svarbrev:

«Jeg mener at pasientskadeloven ivaretar pasientenes rettssikkerhet på en god måte.»

Disse medlemmer er svært kritiske til at statsråden mener at rettssikkerheten ivaretas på en god måte, samtidig som vi har sett flere eksempler i ulike medier på at pasienter ikke får den hjelpen de har krav på. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en full gjennomgang av Norsk Pasientskadeerstatning for å se på hvordan man kan bedre ordningen slik at pasienters rettssikkerhet ivaretas. Pasienter som er utsatt for behandlingssvikt, skal være trygge på at de får en grundig gjennomgang av pasientskadesaken sin.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning og legge dette frem som en sak for Stortinget.»

Komiteens medlem fra Pasientfokus støtter forslaget om gjennomgang av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), dersom en slik gjennomgang er nødvendig for å styrke kvaliteten på saksbehandlingen og redusere unødvendig lang saksbehandlingstid i pasientskadesaker. Dette medlem viser til at Kreftforeningen i sitt høringsinnspill mener at det vil være mer hensiktsmessig å prioritere å rette opp i de største manglene, framfor å gjennomføre en totalrevisjon av NPE. Pasientskadeforeningen (PSF), som også har mye erfaring med pasientskadesaker, peker på sin side på at siste gjennomgang av ordningen var i 2003, og de er tydelige på at en fullstendig gjennomgang av NPE er helt nødvendig.

Makstid for behandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig at pasienter opplever at de blir tatt på alvor når de sender sin sak til NPE. Mange av disse pasientene har fått livskvaliteten sin nedsatt som følge av behandlingssvikt i helsevesenet, og derfor er det spesielt viktig at de ivaretas i kontakt med NPE. Ordningen med Norsk pasientskadeerstatning ble først og fremst laget for å ivareta pasienters rettssikkerhet. Da er det viktig at pasienter faktisk har tillit til systemet og til at saken deres vil bli rettferdig behandlet i NPE.

Disse medlemmer er gjort kjent med flere saker der pasienter har opplevd at det tar flere år å få sin sak behandlet. Disse medlemmer mener det er uholdbart at mennesker som er utsatt for behandlingssvikt i det norske helsevesenet, må vente unødvendig lenge på å få saken sin behandlet av NPE.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en makstid for behandling av saker i Norsk pasientskadeerstatning.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at Helse- og omsorgsdepartementet allerede stiller krav til saksbehandlingstid i de årlige tildelingsbrevene til NPE, og at departementet i tildelingsbrevet for 2023 har understreket at rask og god saksavvikling skal ha høyeste prioritet. Disse medlemmer viser videre til at PSFs erfaring gjennom mange år ikke er at makstid er det største problemet, men at kvaliteten på saksbehandlingen er hovedutfordringen. Det er viktig at pasienter får avklart så fort som mulig om de får erstatning, og hvor stor erstatningen eventuelt blir, men disse medlemmer er enig i at tidseffektivitet ikke alltid er det viktigste for pasientene.

Endring i lovverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er gjort kjent med flere tilfeller der pasienter som har fått vedtak om erstatning, mottar denne som terminutbetaling i stedet for en engangssum, fordi de bare har en viss tid igjen å leve. Dette betyr at pasienter kan få redusert erstatning fordi de skal dø. Dette er uholdbart, og ikke en verdig behandling av pasienter.

Disse medlemmer har fulgt med på saken om en kvinne som fikk vedtak om erstatning fra NPE fordi kreften hennes ble oppdaget for sent, og hun derfor måtte amputere benet. Da hun fikk beskjed om at skulle dø innen to år, bestemte NPE at hun skulle få erstatningen utbetalt som terminbeløp, fremfor som en engangsutbetaling. Heldigvis snudde NPE i saken slik at beløpet likevel ble utbetalt som en engangssum. Men disse medlemmer mener det er et tankekors at saken måtte i media før NPE snudde. Disse medlemmer vet også at det finnes flere slike saker, og mener det er uholdbart at pasienter får avkortet erstatning fordi de har kort tid igjen å leve.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket som åpner for at Norsk pasientskadeerstatning kan redusere erstatningen fordi tiden pasienten vil leve, er kortere enn det man la til grunn da erstatningen ble tilkjent.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at statsråden i sitt brev til komiteen slås fast at NPE ikke kan redusere erstatningen fordi tiden pasienten vil leve, er kortere enn det man la til grunn da erstatningen ble tilkjent. Ifølge brevet er det imidlertid en snever unntaksregel om adgang til å utbetale erstatning i terminbeløp.

Disse medlemmer viser videre til at både Kreftforeningen og PSF mener praksisen med terminvise utbetalinger bør avsluttes. PSF påpeker at loven er god nok, men at det er praktiseringen av loven som er hovedproblemet.

Disse medlemmer mener unntaksregelen som gir adgang til å utbetale erstatning i terminbeløp, bør fjernes.

Pasientsikkerhet og pasientkontakt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er problematisk at det ved behandling av saker i NPE ikke legges opp til møter med de skadelidende. Dette kan føre til at det er viktige momenter hos søker/klager som vedkommende ikke får mulighet til å utdype og/eller presisere, som vil kunne ha innvirkning på resultatet i saken. NPE baserer sine beslutninger på epikriser og journaler. Dette fratar pasientene muligheten til å forklare sin egen livssituasjon, og det skaper ensidighet i sakene.

Disse medlemmer viser også til advokaters uttalelser i diverse mediesaker om at saker ofte ikke utredes godt nok, og at NPEs sakkyndige ikke er objektive, men opptrer som advokater på vegne av forvaltningen. Det er alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en praksis i Norsk pasientskadeerstatning som ivaretar pasientsikkerheten og sikrer pasientkontakt i saker der det anses som nødvendig.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er enig med forslagsstillerne i at NPEs praksis må ivareta pasientsikkerheten og sikre pasientkontakt i saker der det anses som nødvendig. Disse medlemmer viser til at Pasientskadeforeningen (PSF) i sitt høringsinnspill skriver at de erfarer at enkelte sakkyndige har svært dårlig faglig standard og håndterer saker de ikke har kompetanse på. Dette svekker legitimiteten til ordningen. Disse medlemmer vil understreke at de sakkyndige må ha høy og riktig kompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet, slik at man alltid er sikret medisinskfaglig god kvalitet på de sakkyndige uttalelsene.

Disse medlemmer viser til at det i dag er slik at NPE ved behov tar kontakt med erstatningssøkerne gjennom skriftlig korrespondanse og telefonsamtaler. Samtidig kan erstatningssøker også selv ta kontakt med saksbehandler på telefon dersom de ønsker det. Ifølge PSF sitt høringsinnspill vet svært få erstatningssøkere at man kan be om møte. PSF skriver videre:

«NPE tillater helt tilfeldig hvem som skal få møte. Det samme gjelder undersøkelser og eller kontakt med den sakkyndige legen.»

Disse medlemmer er enig med PSF i at det må sikres at denne kontakten blir mer rettferdig, og at det opplyses at man kan ha rett til slik kontakt, både med NPE og sakkyndig lege. Disse medlemmer vil understreke at NPE må sikre at erstatningssøkere om nødvendig får tolk, og legge til rette for at de opplever at de er trygge og forstått i dialogen.

Disse medlemmer viser videre til at Pasientskadeforeningen ifølge høringsinnspillet erfarer at det i liten grad er dialog i saksprosessen. De mener en av de største utfordringene med dagens pasientskadeordning er at sakkyndig kun forholder seg til dokumenter i stedet for å møte skadelidte for samtale og undersøkelse. Kreftforeningen viser i sitt høringsinnspill til at NPE har avsluttet de årlige dialogmøtene med pasient- og brukerorganisasjonene etter pandemien, og de mener det er uheldig. Det understrekes at brukerstemmen er sentral for å sikre forbedring av pasientskadeerstatningen. Det er disse medlemmer enig i.

Førre kapittel

Neste kapittel