5.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8
Komiteen gir sin tilslutning
til regjeringens beskrivelse av Forsvarets hovedoppdrag, som gjengitt
i proposisjonen. Komiteen viser
til at Forsvaret skal løse sine oppgaver som fastsatt av Stortinget,
innenfor et definert ambisjonsnivå og fastlagte rammer. Komiteen viser
til Forsvarets ni oppgaver, og at disse omfatter beredskap for krise
og krig, fredsoperative oppgaver og krisehåndtering nasjonalt og
internasjonalt.
Komiteen understreker at
det i Norges forsvarskonsept er nedfelt at Norge forsvares på grunnlag
av tre gjensidig forsterkende elementer: Vår nasjonale forsvarsevne,
det kollektive forsvaret i NATO, samt bilaterale avtaler med våre
nære allierte. Komiteen viser
til at disse tre elementene understøttes av sivilt–militært samarbeid
i rammen av totalforsvaret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker
at dette styrker vår motstandskraft og utholdenhet, og dessuten
reduserer sårbarheten mot sammensatte trusler og annen sikkerhetstruende
virksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norges
invasjonsforsvar har blitt bygget ned til fordel for deltakelse
i militæroperasjoner i utlandet, mens USA og andre allierte har
tatt over viktige forsvarsoppgaver i Norge, og at det haster å gjenreise
det norske invasjonsforsvaret. Disse medlemmer mener Norge
er best tjent med å styrke Norges forsvarsevne, slik det prioriteres
i Sosialistisk Venstrepartis og Rødts alternative statsbudsjetter,
og at Norge inngår i et sterkt nordisk forsvarssamarbeid.
Komiteen viser
til at arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne må foregå langsiktig,
systematisk og i tråd med fagmilitære råd. Komiteen understreker at balanse
mellom Forsvarets struktur, oppgaver og økonomiske rammer er avgjørende,
slik at Forsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet blir
best mulig innenfor de til enhver tid gitte forutsetninger.
Komiteen viser til at forrige
langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 62 S (2016–2017) og
Prop. 151 S (2015– 2016) Kampkraft og bærekraft, la opp til en budsjettøkning
på om lag 180 mrd. kroner i tyveårsperioden, med omfattende investeringer
i strategiske kapasiteter som kampfly, maritime overvåkingsfly,
ubåter, betydelig satsing på å ta igjen vedlikeholdsetterslep og oppfylling
av beredskapslagre, samt økning av øvingsaktiviteten i hele Forsvaret. Komiteen viser
videre til Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018) Videreutviklingen
av Hæren og Heimevernet, som etablerte Finnmark landforsvar, opprettet
en ny kampbataljon i Porsanger, styrket GSV og la Heimevernets avdelinger
i HV-17 under et felles ledelseselement, FLF, sammen med hærstyrkene
i Finnmark.
Komiteen viser til at inneværende
langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 87 S (2020-2021) og
Prop. 14 S (2020-2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap, som
den første siden 1980-tallet, legger opp til en vesentlig økning
i antall ansatte og vernepliktige i førstegangstjeneste i Forsvaret,
med om lag 2 200 flere ansatte og 3 000 flere vernepliktige i førstegangstjeneste. Komiteen viser
til at planen i perioden legger opp til å videreføre og ferdigstille
en rekke satsinger av vesentlig betydning for den pågående styrkingen
av forsvarsevnen, herunder innfasingen av nye F-35 kampfly, P-8
Poseidon maritime overvåkingsfly, anskaffelse av nye ubåter og kystvaktskip,
videre oppbygging av Finnmark landforsvar, anskaffelser av luftvern
og luftovervåkingsradarer, anskaffelse av mer artilleri og langtrekkende presisjonsild,
samt oppgradering av samtlige kampfartøy i Marinen.
Komiteens medlem
fra Rødt mener valget av kampflyet F-35 ble tatt på gale premisser
og frykter at flyets enorme driftskostnader vil gå på bekostning
av resten av forsvaret i flere tiår og viser til at Rødt i alternativt
statsbudsjett foreslår å stanse innkjøp av flere F-35 etter de 40
flyene Norge skal ha ved utgangen av 2022 og heller prioritere å
fremskynde anskaffelsen av mer luftvern og langtrekkende presisjonsartilleri,
som etter dette
medlems mening har blitt skjøvet for langt ut i tid.
Komiteen imøteser
neste års fremleggelse av forsvarskommisjonens rapport og forsvarssjefens
nye fagmilitære råd (FMR), og mener disse vil utgjøre fundamentalt
viktige grunnlag for den videre utviklingen av forsvarssektoren.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til forsvarsbudsjett for budsjettåret 2023. Komiteen er
enig i regjeringens vurdering av den kraftig forverrede sikkerhetspolitiske
situasjonen, og viser til at regjeringen blant annet fastslår følgende:
«Russlands
angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet.
Krigen har allerede fått store sikkerhetspolitiske, økonomiske og
humanitære konsekvenser. Ut over den direkte trusselen mot Ukrainas
selvstendighet, utfordrer Russlands angrep de normer og regler som
har lagt grunnlaget for sikkerhet og velstand i Europa. Behovet
for militær støtte til Ukraina er nødvendig, omfattende og tidskritisk.
Russiske styrker står for en brutal krigføring, og har ifølge troverdige
rapporter begått grove krigsforbrytelser. På norsk side må vi ta
inn over oss at faren for militær konflikt har økt. Denne erkjennelsen
vil i større grad bli retningsgivende for valg av nasjonale målsettinger,
strategier, planer, kapasiteter, strukturer, konsepter og budsjettprioriteringer.»
Komiteen merker seg at regjeringen
i sitt budsjettforslag for 2023 fremhever flere satsingsområder. Dette
inkluderer forsering av planlagt personellopptrapping i forsvarssektoren,
EBA, reduksjon av klartider, innfasing av F-35 og P-8, anskaffelse
av ammunisjon, videreføring av Ula-klassen, økning av Heimevernets
områdestruktur, økte bevilgninger til Etterretningstjenesten, styrking
av evnen til alliert mottak samt videreføring av et forsterket styrkebidrag
til Baltikum og aktiviteten i nordområdene.
Komiteen viser til at disse
satsingsområdene i hovedsak er i tråd med inneværende langtidsplan
for forsvarssektoren, jf. Innst. 78 S (2020–2021) og Prop. 14 S (2020–2021),
og i hovedsak utgjør fornuftige prioriteringer.
Komiteen vil understreke
at ivaretakelse av Forsvarets veteraner må være en høyt prioritert
oppgave for regjeringen, og støtter derfor regjeringens intensjon
om å styrke forskningen på veteranfeltet, og legge til rette for
å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning, som skissert
i budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener imidlertid at
regjeringen i handling ikke har lagt til rette for å utvikle et tverrfaglig
miljø for veteranforskning, og at Forsvarsdepartementet, i strid
med Stortingets intensjon, tvert imot har utformet et mandat for
Forum for veteranforskning (FVF) der Forsvaret vil kontrollere forskningens innretning
og finansiering og stenger for nødvendig deltakelse fra de viktigste
sivile forsknings- og behandlingsmiljøene helseforetakene og universitetssykehusene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettforliket mellom de tre partiene der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet
for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep
for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand.
Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i
SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse
og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter
og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende
situasjon får mer; enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere
av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt
under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker
at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe
som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter.
Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom
Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak
vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene
i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte
til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at krigen
i Ukraina har fått sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære
konsekvenser. Disse
medlemmer fremholder at Ukraina vil ha et akutt behov for
våpenstøtte så lenge krigen vedvarer, for å kunne forsvare sin frihet
og suverenitet. Norge har bidratt og vil fortsette å bidra med omfattende
støtte.
Russlands angrepskrig har endret
de sikkerhetspolitiske rammebetingelser også i Norges nærområder. Disse medlemmer legger
til grunn at Forsvaret skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og
handlefrihet, våre interesser og verdier. Norge må ha et nasjonalt
og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på land, i luft, på sjø
og i det digitale rom. Medlemskapet i NATO er en bærebjelke i norsk
forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Disse medlemmer viser til
at det i Hurdalsplattformen foreslås å øke Norges totale forsvarsevne
ved å styrke og videreutvikle vårt nasjonale forsvar, NATO-alliansen
og samarbeid med enkeltallierte. Forslaget som fremmes i budsjettet
vil legge til rette for at Forsvaret kan videreføre et høyt aktivitetsnivå
i 2023 og at Forsvarets operative evne styrkes gradvis. Samtidig
styrkes evnen til mottak og samvirke med allierte. Disse medlemmer merker seg
at for å styrke grunnmuren i Forsvaret justeres fordelingen mellom
investeringer og drift i budsjettet for 2023 som vil innebære mer
seiling og patruljering.
Norge har en langsiktig ambisjon
om forutsigbarhet og stabilitet i nordområdene. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Forsvaret er i stand til å løse utfordringer Norge
kan stå overfor i nordområdene. Disse medlemmer peker på
at regjeringen vil styrke forsvarsevnen og det militære nærværet
i Nord-Norge.
Disse medlemmer mener de
ansatte er Forsvarets viktigste ressurs, og at folkene i Forsvaret
skal ha gode arbeids- og boforhold. Fornyelse og modernisering av
materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er en nødvendig forutsetning
for å beholde viktig kompetanse i Forsvaret og opprettholde relevant
operativ evne. Regjeringen foreslår derfor å legge på ytterligere
midler til vedlikehold av personellrelatert EBA.
Det er i tillegg bevilget midler
for å kunne forsere personellopptrappingen samt styrke Heimevernet
med flere folk og mer øving. Heimevernet må moderniseres som en
territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet.
Det er strategisk viktig å sikre nærværet og kampkraften i Troms
og Finnmark. Disse medlemmer merker
seg at økningen av områdestrukturen skal skje gradvis over flere
år, slik at nytt personell også får det utstyret de trenger og tilstrekkelig
trening.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023. Disse medlemmer viser
til at Høyre i budsjettet foreslår å øke bevilgningene til Forsvaret
og forsvarsformål med nærmere 1,4 mrd. kroner. Høyre vil blant annet
prioritere midler til økt aktivitet i Forsvaret og økt suverenitetshevdelse,
midler til oppfylling av Forsvarets ammunisjonslagre gjennom forsering
av ammunisjonsanskaffelser samt tilskudd til NAMMO for å øke den
hjemlige produksjonen av ammunisjon. I tillegg ligger det i Høyres
alternative budsjett en forsert personellopptrapping i Forsvaret,
og til flere instruktører på Forsvarets høyskole for å utdanne flere
offiserer. I det alternative budsjettet foreslås det også å reversere
regjeringens kutt i støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi.
Disse medlemmer viser til
at den sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig forverret i etterkant
av Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar
i år. For første gang på svært mange år er Norges militære beredskap
offisielt hevet.
Disse medlemmer viser til
at Høyre i regjering fikk vedtatt to langtidsplaner som begge ga
betydelig styrket satsing på Forsvaret, med omfattende investeringer
i strategiske kapasiteter som kampfly, maritime overvåkingsfly og
ubåter, styrking av Hæren og Etterretningstjenesten og betydelig
satsing på å ta igjen vedlikeholdsetterslep og oppfylling av beredskapslagre
samt økning av øvingsaktiviteten i hele Forsvaret. Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i regjering fikk vedtatt landmaktproposisjonen, med
blant annet vedtak om etablering av Finnmark landforsvar (FLF),
opprettelse av en ny kampbataljon i Porsanger, styrking av GSV,
og oppbygging av Heimevernets avdelinger i HV-17 under et felles
ledelseselement, FLF, sammen med hærstyrkene i Finnmark.
Disse medlemmer viser til
at Høyre i regjering med inneværende langtidsplan for forsvarssektoren,
for første gang siden 1980-tallet fikk vedtatt en vesentlig økning
i antall ansatte og vernepliktige i førstegangstjeneste i Forsvaret
med om lag 2 200 flere ansatte og 3 000 flere vernepliktige i førstegangstjeneste
innen 2028. Disse
medlemmer viser til at planen de neste årene legger opp til
å videreføre og ferdigstille en rekke svært viktige satsinger i
den pågående styrkingen av Forsvaret, blant annet fortsatt innfasing
av nye F-35 kampfly og P-8 Poseidon maritime overvåkingsfly, anskaffelse
og innfasing av nye ubåter og kystvaktskip, videre oppbygging av
Finnmark landforsvar, anskaffelse av mer luftvern og luftovervåkingsradarer,
anskaffelse av mer artilleri og langtrekkende presisjonsild, og
oppgradering av samtlige kampfartøy i Marinen.
Disse medlemmer viser til
at Norges første forsvarskommisjon siden Sovjetunionens oppløsning
skal legge fram sin rapport våren 2023, og forsvarssjefen skal levere
et nytt fagmilitært råd på samme tid. Videre skal Totalberedskapskommisjonen
legge frem sin rapport, og NSM sitt sikkerhetsfaglige råd. Disse medlemmer understreker
at disse rapportene samlet og hver for seg vil utgjøre viktige grunnlag
for den videre styrkingen av Forsvaret de neste årene. Disse medlemmer vil
videre understreke at veivalg for forsvarssektoren, både på mellomlang
og lengre sikt, gjennomgående må være forankret i fagmilitære råd,
kommisjonenes og sikkerhetstjenestenes anbefalinger, og sikkerhetspolitiske
vurderinger.
Samtidig som det mellomlange og
lengre perspektivet er svært viktig, vil disse medlemmer understreke
at forverringen av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi opplever
nå, må håndteres. Disse
medlemmer mener det er behov for konkrete tiltak for å styrke forsvarsevnen
ytterligere på kort sikt. I Høyres alternative budsjettopplegg for
2023 prioriteres derfor tiltak for en videre styrking av forsvarsevnen
i det korte perspektivet. Disse medlemmer viser til
at Høyre foreslår å øke bevilgningene til Forsvaret slik at Forsvaret
kan opprettholde og øke sin tilstedeværelse, blant annet i Nordområdene
og Nordsjøen. Høyre vil videre foreslå midler til ytterligere oppfylling
av Forsvarets ammunisjonslagre gjennom forsering av ammunisjonsanskaffelser,
og gi tilskudd til NAMMO for å øke den hjemlige produksjonen av
ammunisjon. I tillegg ligger det i Høyres alternative budsjett midler
til forsering av personellopptrappingen i Forsvaret, og å understøtte
det økte opptaket til Forsvarets høgskole med flere årsverk for
å kunne utdanne flere offiserer. Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i sitt alternative budsjett vil reversere regjeringens
kutt i støtten til utvikling av norsk forsvarsteknologi.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen i sitt forslag til forsvarsbudsjettet for 2023 viser
til en nominell økning av forsvarsbudsjettet med 6 782,3 mill. kroner
(om lag 9,8 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2022, og
videre at regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren,
korrigert for pris- og lønnskompensasjon og tekniske endringer,
øker med 5 409,6 mill. kroner (om lag 7,8 pst.). Samtidig merker disse medlemmer seg
at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok, viser til følgende:
«Utgiftene
til forsvarsformål anslås å gå ned med 0,2 pst. fra 2022 til 2023.
Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen viser utgiftene til
forsvarsformål en nedgang på 0,9 pst. fra 2022 til 2023. Nedgangen
skyldes i all hovedsak at de store, ettårige, utgiftene i 2022 ikke
videreføres i 2023.»
Disse medlemmer merker
seg at Prop. 1 S (2022–2023) Forsvarsdepartementet og Prop. 1 S
(2022–2023) Gul bok gir to ulike inntrykk av regjeringens forslag
til forsvarsbudsjett for 2023. Disse medlemmer kan foreløpig
ikke se at regjeringen i tilstrekkelig grad har bidratt til å oppklare
avstanden mellom beskrivelsene i de to ulike budsjettdokumentene. Disse medlemmer legger
derfor til grunn en planlagt realnedgang på anslagsvis 0,2 pst.
i utgiftene til forsvarsformål i regjeringens budsjettforslag for
2023. Disse medlemmer merker
seg videre at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok, understreker
at de ettårige utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023, jf. Innst.
270 S (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022). Disse medlemmer understreker
videre at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok, i tabellen
på side 55, viser til en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,7
pst. i bevilgningene til forsvarsformål i perioden 2013–2022, med
andre år gjennom de åtte årene regjeringen Solberg styrte. Disse medlemmer merker
seg videre at den samme tabellen viser en gjennomsnittlig årlig
realnedgang på 0,8 prosent i bevilgningene til forsvarsformål i
perioden 2009–2013, under forrige rød-grønne regjering, og som nevnt
en realnedgang under dagens Ap- og Sp-regjering på 0,2 pst. fra
2022–2023.
Disse medlemmer understreker
at den pågående krigen i Ukraina tydelig har demonstrert behovet både
for økt produksjon av ammunisjon og større beredskapsbeholdninger
av ammunisjon. Dette er knyttet både til Norges nasjonale forsvarsbehov,
salg til allierte og partnerland og for å kunne donere mer ammunisjon til
Ukraina. Disse
medlemmer viser til at det i løpet av en vanlig dag på slagmarken
i Ukraina forbrukes mer ammunisjon fra ukrainsk side enn et mindre
europeisk land forbruker på et helt år.
Disse medlemmer viser til
at Norge og mange av våre allierte har donert store mengder ammunisjon til
ukrainske myndigheter, og vil understreke at dette har vært avgjørende
for Ukrainas evne til å stå imot russisk aggresjon gjennom ni måneders
brutal krig.
Disse medlemmer er kjent
med at ammunisjonslagrene i mange land av beredskapshensyn ikke kan
tæres mer på uten at det får vesentlige konsekvenser for forsvarsevnen. Disse medlemmer vil
understreke at Norge som ammunisjonsproduserende land spiller en
avgjørende rolle i å kunne fylle dem opp igjen, forbedre ammunisjonsberedskapen
i Norge og NATO, og produsere for videre donasjoner til ukrainske myndigheter. Disse medlemmer viser
til at staten eier 50 prosent av forsvarsindustrikonsernet NAMMO AS,
som er en av kun fire større ammunisjonsprodusenter i Europa, og
at store deler av NAMMOs produksjon foregår i Norge.
Disse medlemmer har merket
seg at etterspørselen etter ammunisjon har økt voldsomt i etterkant
av Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24.
februar i år, og at ordreinngangen til NAMMO derfor er mangedoblet. Disse medlemmer viser
eksempelvis til at etterspørselen etter panservernvåpenet M-72,
som produseres på Raufoss, ifølge NAMMO er 18-doblet.
Disse medlemmer viser til
at NAMMO i forkant av budsjettfremleggelsen denne høsten etterspurte økonomisk
støtte fra regjeringen for å kunne øke produksjonen. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen valgte å ikke respondere på denne oppfordringen,
til tross for NAMMOs sentrale betydning for norsk og alliert ammunisjonsberedskap. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der Høyre foreslo
å gi et kapitaltilskudd på 375 mill. kroner til NAMMO for å øke
den hjemlige produksjonen av ammunisjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at NAMMO selv har gjennomført
betydelige tiltak, blant annet ved å investere en milliard kroner
i økt produksjonskapasitet, som er fem ganger så mye som i et vanlig
år, og ved å kjøpe inn råvarer til ammunisjonsproduksjon for 750
mill. kroner. Gitt de store kostandene ved å øke produksjonen ytterligere,
og den svært alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, mener disse medlemmer at
det ikke kan forventes at NAMMO alene skal bære kostandene ved en
ytterligere økning av produksjonskapasiteten. Disse medlemmer viser her
også til statens betydelige eierandel i NAMMO.
På dette grunnlaget fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å skyte inn kapital i NAMMO AS på markedsmessige
vilkår.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at en av statens viktigste oppgave
er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning
og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle
at hverdagen blir usikker og demokratiets forankring vil smuldre
opp.
Russlands ulovlige invasjon av Ukraina
har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen
Norge har til NATO er viktigere enn noen gang, og viser at NATOs
relevans dessverre har fått sin renessanse i Europa.
Disse medlemmer vil sikre
nasjonal suverenitet gjennom et sterkt nasjonalt forsvar, bygget
på almen verneplikt og bred alliansebygging i NATO, hvor Sverige og
Finland vil bidra til å forsterke det nordiske forsvarssamarbeidet.
Disse medlemmer ønsker en
forsvarspolitikk som planlegger for morgendagens utfordringer og
løser dagens oppgaver på en forsvarlig måte, til beste for folk flest.
Forsvaret må raskt kunne tilpasses
nye trusselbilder og ny teknologi. Ikke minst gjelder dette innenfor
cyberdomenet. Det krever evne til omstilling og rekruttering av
riktig personell.
Forsvarets kampkraft skal virke
avskrekkende og samtidig ha evne til selvforsvar.
Disse medlemmer mener at
Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen
for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet.
Disse medlemmer ønsker å
begrense norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og mener
slik deltakelse bør være forankret i NATO.
Disse medlemmer ser NATO
som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske
forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor,
er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte,
USA og Storbritannia. Derfor ønsker disse medlemmer å åpne opp
for etablering av allierte baser på norsk jord, også i fredstid.
Disse medlemmer ønsker at
flere gjennomfører førstegangstjeneste. Det vil være bra for den
enkelte og for landet. Dette vil også bedre tilgjengeligheten på vernepliktige
for tjeneste i Heimevernet. Avtjening av verneplikten bør få økt
status også i det sivile samfunnet. Disse medlemmer ønsker å
øke dimisjonsgodtgjørelsen og tjenestetillegget. Det vil sikre at
færre lider et stort økonomisk tap ved å gjennomføre førstegangstjeneste.
Forsvaret står overfor store materiellanskaffelser
i årene som kommer. Det vil medføre bindinger av investeringsmidler
i årene som kommer. Alle anskaffelser vil kreve årlige driftsmidler
og ofte også spesialutdanning. Disse medlemmer er bekymret
for at investeringsveksten vil gå på bekostning av driftsmidler.
Dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt, noe
som vil bidra til at utdanning og tjenesteutførelse svekkes. Investeringer,
drift og utdanning må derfor sees i sammenheng.
Disse medlemmer er, og har
alltid vært, opptatt av å ivareta Forsvarets personell både i utenlands
tjeneste og tjeneste i Norge. Soldater som gjennomfører utenlandsoppdrag
må også følges tett opp i etterkant av gjennomførte oppdrag. Mange
negative reaksjoner kommer lang tid etter at oppdraget er over,
og da er det viktig og riktig at veteranene har ressurssteder de
kan henvende seg til. Alle former for senskader skal tas på alvor
og oppfølging skal skje både fra Forsvaret og det sivile helsevesenet.
Veteranorganisasjonene er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet,
de besitter erfaringer og kompetanse som kan bidra til bedre tilrettelegging og
oppfølging av våre veteraner. Disse medlemmer støtter veteranorganisasjonenes
ønske om mer sivil forskning på veteranenes helse og psykiske reaksjoner samt
bedre kompetansebygging i de lokale helsetilbudene.
Disse medlemmer viser for
øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og de endringer som
der er foreslått.
Medlemen i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti viser til at me lever i ei tid
med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering. Det gjer
det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken. Denne medlemen viser
til Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogram, som slår fast at partiet
vil ha eit sterkt nasjonalt forsvar, med særleg vekt på kyst- og
nordområda, og med balanse mellom forsvarsgreinene. Eit sterkt nasjonalt
forsvar, som handhevar vår suverenitet på landjorda, på havet og
i lufta, medverkar både til å tryggja norsk politisk handlingsrom,
til god forvalting av naturressursar og til låg spenning i nærområda
våre.
Denne medlemen understrekar
at Forsvarets viktigaste ressurs er folk. Forsvaret må ha nok soldatar og
befal, og personellet må ha rett kompetanse. Dette er også Forsvarets
største utfordring i dag. Denne medlemen merkar seg
at det er store utfordringar knytt til bemanninga i Forsvaret. Erfarne
folk er i ferd med å forlata Forsvaret, som då mistar verdifull
kompetanse. Ein viktig grunn til dette er prosessar knytt til flytting,
konkurranseutsetting og sentralisering av Forsvarets basar, funksjonar
og arbeidsplassar. For at tilsette skal bli verande i Forsvaret
er det dessutan avgjerande at særleg pensjonsvilkåra blir styrka,
og vernepliktige sin arbeidsrettslege status må ikkje svekkast.
Samtidig trengst det god rekruttering for å sikra bemanninga framover.
Denne medlemen viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 som
føreslår 500 fleire soldatar og befal i Heimevernet ut over regjeringa
sitt forslag, 200 fleire årsverk i Forsvaret, ekstra mannskap i
Kystvakta og 20 nye årsverk på Forsvarets høgskole. Sosialistisk
Venstreparti føreslår også å kalla inn 2 800 fleire av kvart årskull
vernepliktige til førstegongsteneste, for å auka rekrutteringa og
dermed også tilfanget av kandidatar til dei vidare utdanningane
og stillingane i Forsvaret. Sosialistisk Venstreparti føreslår vidare
at dei to tillitsvalde i Heimevernet som har stått i spissen i feriepengesaka
der, får dekka saksomkostningane og får ein rimeleg kompensasjon
for alt arbeidet dei har lagt ned for å sikra dei vernepliktige
sine rettmessige feriepengar.
Denne medlemen registrerer
at den førre regjeringas politikk for konkurranseutsetting og privatisering
av ulike funksjonar i Forsvaret framleis legg sterke føringar for
verksemda i Forsvaret. Dette er etter denne medlemens meining uklokt
både med tanke på å sikra kompetent og nok personell i Forsvaret,
og med tanke på tryggleik og beredskap. Dersom sivile og private
selskap erstattar Forsvarets eigne tilsette aukar tryggingsrisikoen,
og det vil oppstå uklare folkerettslege forhold i krise og krig.
Det er skuffande at regjeringa framleis ikkje har klart å levera
på eigne lovnader om å ta reinhaldet tilbake i Forsvarets eigen
regi, ikkje minst med tanke på dei tilsette sine arbeids- og pensjonsvilkår.
Endå større tryggingsrisiko vil det vera ved privatisering av dagleg
vedlikehald av materiell, og av IKT-drift og lagring av Forsvarets
data.
Denne medlemen merkar seg
at etterretningstrusselen og risikoen for hybride angrep aukar. Denne medlemen meiner
derfor det er særleg viktig å halda kontroll over sentrale IKT-funksjonar
i Forsvaret og at den planlagde privatiseringa gjennom MAST-programmet
må stoppast. Drift og vedlikehald av IKT-systema må skje i Forsvarets
eigen regi. Denne
medlemen viser vidare til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett for 2023 der det føreslås å løyve 400 mill. kroner ekstra
til Cyberforsvaret. Skal Forsvaret klara å halda på og rekruttera
eige IKT-personell, trengst det ei tydeleg satsing på dette området.
Denne medlemen peikar vidare
på at Forsvarets tilsette og vernepliktige må ha nok og fungerande materiell,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
der det føreslås ein auke på 170 mill. kroner til materiell, logistikk,
øving og trening i Heimevernet, og 153 mill. kroner ekstra til våpen,
ammunisjon, uniformar og resevedelar i Forsvaret elles.
Denne medlemen merkar seg
dessutan at leveringstidene i våpenindustrien er lange og at det
er behov for å etterfylla lager av våpen og ammunisjon. Denne medlemen viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023
der det vert færeslått150 mill. kroner til oppgradering og utviding
av beredskapslager for ammunisjon.
Denne medlemen viser til
at Sosialistisk Venstreparti i tillegg føreslår 100 mill. kroner
øyremerka til flystasjonen på Andøya og Luftforsvarets skolesenter
på Kjevik. Overvakingsflya er heilt sentrale for suverenitetshevding
og beredskap i havområda våre, spesielt i nord. Denne medlemen meiner at
dei mange problema med å etablera Evenes som ny base for maritime overvakingsfly
P-8 viser at Andøya er langt betre eigna for formålet, både på grunn
av topografi, geografisk plassering og etablert infrastruktur. Flystasjonen
på Andøya må haldast i god stand for å ta nødvendige oppgåver og
oppdrag også i framtida. For denne medlemen er det avgjerande
at det framleis er Forsvaret sjølv som driftar flystasjonen, slik
at norske forsvarsbehov får legga premissa for aktiviteten der.
Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utdannar Forsvarets flyteknikarar,
ein kompetanse som det allereie er kritisk mangel på. Ei flytting
av utdanninga til Værnes vil innebera ei dramatisk svekking av Forsvarets
kompetanse på området, og i praksis kunna setta mange av flya på
bakken. I tillegg er det mykje som tyder på at ei flytting vil vera
langt meir kostbart enn å halda utdanninga der ho er i dag, og langt meir
enn tidlegare rekna med. Denne medlemen meiner derfor
at skolesenteret må bli verande på Kjevik.
Denne medlemen er oppteken
av at Noreg skal ha ein eigen forsvarsindustri som også omfattar
små og mellomstore bedrifter. Desse tilfører viktig teknologi, kompetanse
og innovasjon. Denne
medlemen er derfor kritisk til at regjeringa føreslår å kutta
FoU-midla til slike bedrifter for 2023, og føreslår å oppretthalda desse
på same nivå som i 2022.
Denne medlemen viser vidare
til ein vedvarande ubalanse i Forsvaret mellom drift og investeringar.
Ei overinvestering i nytt materiell, og då ikkje minst eit stort
antal nye kampfly F-35, har medverka sterkt til dette. Det er ikkje
norske forsvarsbehov som tilseier at Noreg skal ha heile 52 kampfly,
slik eit fleirtal på Stortinget har vedtatt. I praksis fører det
også til nedprioritering av meir avgjerande kapasitetar, ikkje minst
nok og kompetent personell, og dermed bruk av det materiellet ein faktisk
har. For å frigjera ressursar til ei større satsing på Forsvarets
personell og drift, føreslår derfor Sosialistisk Venstreparti i
sitt alternative statsbudsjett å utsetja innkjøpet av dei siste
seks kampflya, med mål om å avslutta det.
Denne medlemen viser til
at den førre regjeringa fekk gjennom ein ny kapittelstruktur under
Forsvarsdepartementet, som inneber at løyvingar til dei ulike forsvarsgreinene
som tidlegare var delt opp på ulike kapittel, no er samla under
nytt kap. 1720 Forsvaret. Denne medlemen meiner at
denne kapittelstrukturen gir Stortinget mindre innsikt i korleis
Forsvarets ressursar blir disponert, og gir for vide fullmakter
til regjeringa og forsvarssjefen. Denne medlemen meiner at
ei oppdeling av kapittelstrukturen ville gitt ei meir open og demokratisk
behandling av forsvarsbudsjettet.
Komiteens medlem
fra Rødt mener det norske invasjonsforsvaret bør gjenreises
og at det nordiske forsvarssamarbeidet må styrkes. Krigen i Ukraina
viser at det haster å bygge et forsvar som kan avskrekke og stå imot
et stadig mer aggressivt Russland. Derfor har Rødt i sitt alternative
statsbudsjett forslått å øke bevilgningene til Forsvaret med 700
mill. kroner og å frigjøre ytterligere midler til å styrke forsvaret
av Norge ved å kutte i antall kampfly og krigsdeltakelse i utlandet.
Dette medlem viser til at
skiftende regjeringer bygget ned Norges invasjonsforsvar til fordel
for krigsdeltakelse i utlandet, der enorme summer er brukt på USA-ledete
kriger, inkludert Libya og Afghanistan. Dette medlem mener det er
uforståelig at norske soldater i 2023 skal risikere livet for å
beskytte amerikanske styrker i Irak og øve på ørkenkrig i Jordan,
når det er krig i Europa og vi mangler soldater og luftvern til å
beskytte Norge.
Dette medlem viser til at
krigføring i utlandet var høyt prioritert da det ble besluttet å
kjøpe 52 kampfly av typen F-35, Norges dyreste skattefinansierte
investeringer noensinne, og at F-35 med sine skyhøye driftskostnader
vil gå på bekostning av resten av Forsvaret i flere tiår framover.
Ved utgangen av 2022 har Norge 40 kampfly. Dette medlem viser til uttalelser
fra personell i Luftforsvaret som tyder på at dette er flere fly
enn vi har mannskap til å bruke, og at vi mangler luftvern til å
beskytte dem. Dette
medlem understreker at Norge i dag har et forsvar som kan
krige under utenlandsk kommando i andre verdensdeler, men som ikke
har et eneste luftvernbatteri dedikert til å beskytte vår egen sivilbefolkning
mot bombefly og missiler. Dette vil Rødt snu ved å stanse kjøpet
av de 12 siste kampflyene som ennå ikke er levert, og bruke pengene
på å gjenoppbygge Norges luftvern som ble nedbygd etter den kalde
krigen. Dette
medlem viser til at dette grepet frigjør 2,5 mrd. kroner på
2023-budsjettet og 1,6 mrd. kroner i 2024 som Rødt blant annet vil
bruke på å luftvernbeskyttelse av både sivilbefolkning og forsvarsanlegg, inkludert
gjeninnføring av luftvern for hovedstaden.
Dette medlem mener at Norge
gjennom forhandlinger i tillegg kan få tilbake mye av de nesten
5 mrd. kronene som allerede er betalt for de 12 siste flyene som
ennå ikke er levert, og bruke dette på å fremskynde anskaffelsen
av langtrekkende luftvern. Ettersom det er usikkert nøyaktig hvor
mye Norge vil få tilbake og når, budsjetterer ikke Rødt med disse
pengene i 2023, men setter av midler til opplæring av personell
i bruk av langtrekkende luftvern.
Dette medlem understreker
at Rødt vil styrke Norges selvstendige forsvarsevne, noe som vil
gjøre oss mindre avhengig av et stadig mer uforutsigbart USA, og er
nødvendig for å sikre balansen mellom avskrekking og beroligelse
overfor Russland, samtidig som det reduserer risikoen for at Norge
blir slagmark i en konflikt mellom de to atommaktene. Dette medlem viser
til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår midler til
å styrke Hæren med oppbemanning og dedikert helikopterstøtte på
Bardufoss og starter anskaffelse av langtrekkende presisjonsartilleri;
midler til å styrke Heimevernet med 5 000 flere soldater og til
å reetablere Sjøheimevernet og spesialavdelingen HV-016. Dette medlem viser
videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett bevilger midler
til 500 flere årsverk i Forsvaret blant annet for å styrke Kystvaktens
redningsberedskap, ressurskontrollen i fiskerisektoren og suverenitetshevdelsen
i nord, og til å styrke Forsvarets utdanning, øke inntak av vernepliktige
og starte arbeidet med innfasing av reservister for å kraftig øke
Forsvarets størrelse i årene som kommer.
Dette medlem understreker
at Rødt går mot amerikanske militærbaser i Norge og vil gjenreise
basepolitikkens hovedprinsipp om at det ikke skal være fremmede
militærbaser i Norge.
Dette medlem mener Forsvarets
viktigste ressurs er menneskene som skal beskytte oss i tilfelle
krise og krig: ansatte, vernepliktige og reservister, men at skiftende
regjeringer har prioritert ekstremt dyrt utstyr, ofte tilpasset
krigføring i utlandet, og nedprioritert personell og drift. Dette medlem mener
en slik prioritering gir dårlig forsvarsevne og dårlige arbeidsforhold
for Forsvarets ansatte. For å bøte på dette vil Rødt blant annet
øke antall årsverk, starte reetablering av ettårig befalsskole i
forsvarsgrenene, reversere konkurranseutsetting av renhold, stanse
privatisering av vedlikehold og IKT og ta bedre vare på veteranene
våre.
Komiteens medlem
fra Venstre mener at betydning av at det igjen er det krig
på kontinentet vårt ikke kan undervurderes. Russlands folkerettsstridige
invasjon av Ukraina er brutal, tar livet av tusenvis av sivile og
legger ukrainske byer i ruiner. Krigen er ikke bare et angrep på
Ukrainas suverenitet, men også et angrep på verdier som demokrati
og frihet. Venstre mener at Norge må gjøre det vi kan for at ukrainerne
skal gjenvinne den friheten som de har krav på. Derfor må militær
støtte til Ukraina være en vesentlig komponent av statsbudsjettet
for 2023. For Ukraina selv, men også for vår egen og resten av Europas
sikkerhet og frihet.
Samtidig har Russlands konvensjonelle
krig mot Ukraina og hybride krig mot Europa synliggjort hvor viktig
det er at også det norske Forsvaret kan håndtere et bredt spekter
av trusler mot norsk sikkerhet, suverenitet og handlefrihet. Venstre
ønsker å øke finansieringen av Langtidsplanen for Forsvaret med
850 mill. kroner mer enn regjeringspartiene. Noen av de viktige
satsningsområder for Forsvaret det neste året vil være å holde et
forhøyet aktivitetsnivå i tråd med beredskapshevingen, bedre Forsvarets
evne til å avdekke og varsle om digitale angrep mot Norge, øke andelen
av Heimevernet som øves og øke bemanningen rundt våre F35-kampfly.