Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm Kristelig og fra Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 225 S (2021–2022) om klimatiltak nå fra Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski, Kirsti Bergstø, Freddy André Øvstegård og Kathy Lie og Representantforslag 184 S (2021–2022) om å øke tempo og forpliktelser i norsk klimapolitikk fra Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tid største utfordring. Rapportene fra FNs klimapanel viser hvor mye det haster med å kutte utslipp og tilpasse oss klimaendringene man allerede ser, og dem man vet vil komme.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge allerede har et ambisiøst klimamål om å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030, som er meldt inn under Parisavtalen og lovfestet i klimaloven.

Dette flertallet er enig i at for å nå klimamålet er det avgjørende å få på plass tiltak for raske utslippskutt. Utslippskutt må være kjernen i strategien for økonomisk vekst, eksport og jobbskaping i alle sektorer.

Dette flertallet viser til klimaforhandlingene i Glasgow (COP27), hvor landene ble oppfordret til å vurdere å forsterke sine klimamål for 2030 innen 2022 i lys av Parisavtalens temperaturmål.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, viser til brev til komiteen fra statsråd Espen Barth Eide datert 25. april 2022, hvor statsråden understreker at det er positivt at land oppfordres til å vurdere om 2030-målene deres samsvarer med Parisavtalens kollektive temperaturmål. Norge skal naturlig nok følge oppfordringen, og dette flertallet viser til at regjeringen vil komme tilbake til dette senere i år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at forslagsstillerne i Representantforslag 225 S (2021–2022) har lagt fram 11 ulike klimatiltak som en oppfølging av Meld. St. 13 (2020–2021) og de ulike partienes merknader og forslag. Dette flertallet har merket seg statsrådens svar til komiteen, hvor det redegjøres grundig for hvert av forslagene om arbeidet som pågår i departementet knyttet til det enkelte forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å levere på de ambisiøse klimamålene Stortinget har vedtatt, og som er nedfelt i klimaloven. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det vil kreve en enorm omstilling av norsk økonomi de neste årene. Disse medlemmer mener innsatsen nå må legges i å innfri eksisterende mål. Eventuelle nye mål bør konsekvensutredes før Stortinget tar stilling til dem.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en ny klimaplan. Det er helt avgjørende at denne planen fremmes så raskt som mulig, slik at både offentlige og private aktører vet hvilke rammevilkår som kan forventes de neste årene. Det er behov for å vurdere effekten av ulike klimatiltak opp mot hverandre og ikke minst vurdere hvor man får mest igjen for pengene. Disse medlemmer er imidlertid positive til intensjonen bak flere av forslagene, herunder å legge til rette for mer produksjon av biogass, grønn nærskipsfart, elektriske fly, mer gjenvinning av plast og reduserte utslipp fra fiskeri- og havbruksnæringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å legge til rette for en sosialt rettferdig omstilling av norsk økonomi. Flertallet vil i den sammenheng vise til at bærekraftsmålene, som Norge har forpliktet seg til å innfri innen 2030, danner en god ramme for arbeidet med en omstilling som både er sosialt rettferdig, økonomisk lønnsom og innfrir våre miljømål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at det så langt har vært svært liten interesse for bærekraftsmålene fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen melde inn det nye, innskjerpede klimamålet til FN om å kutte norske klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 i hele økonomien, inklusiv kvotepliktig sektor.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for biogass og etablere et mål om å produsere opptil 10 TWh biogass årlig i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en grønn statlig investeringsbank.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen klimaplan med tilhørende tiltakspakke for grønn nærskipsfart.»

«Stortinget ber regjeringen endre Enova-avtalen slik at Enova kan støtte reduksjon i både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.»

«Stortinget ber regjeringen etablere offentlige pilotprosjekter for elfly og andre null- og lavutslippsløsninger, i ulike deler av landet, med mål om at de første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen utrede avgift på fossil plast, innføre en ordning med produsentansvar og sporing av plast og gjenvinne halvparten av plastemballasjen i Norge innen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med havbruks- og fiskerinæringen med mål om en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp frem til 2030.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til matkastelov i løpet av 2023.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren legge frem en strategi med klare mål og verktøy for kutt av klimagassutslipp i norske kommuner.»

Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge har ett klimamål om gangen, ikke flere ulike, å forholde seg til. Dette målet burde også gjelde kvotepliktig sektor. Disse medlemmer mener at dette vil gi forutsigbarhet og et tydelig signal om at hele økonomien skal med på veien mot et lavutslippssamfunn.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at klimapolitikken er sosialt rettferdig og ikke brukes som en brekkstang for å øke forskjellene enda mer. En klimapolitikk som baserer seg på raske prissjokk som det ikke kompenseres for, og uten noe planlagt alternativ, vil verken være gjennomførbar eller ønskelig.

Disse medlemmer mener at en økt CO₂-avgift vil være et viktig virkemiddel for å nå klimamålene, men at denne samtidig må ta sosiale hensyn. Disse medlemmer mener det er på tide at det utredes hvordan en CO₂-avgift, som må økes raskere enn det det i dag er lagt opp til, kan innrettes som en tilbakebetalingsordning eller klimarabatt.

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en økt CO₂-avgift kan innrettes som en tilbakebetalingsordning eller klimarabatt, innrettet med en progressiv sosial og geografisk profil.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har meldt inn et juridisk bindende utslippskutt til FN under Parisavtalen på 50–55 prosent sammenlignet med 1990. Utslippskuttene skal gjennomføres i samarbeid med EU, og Norge har inngått en klimaavtale med EU med felles mål og som sammen med EØS-avtalen setter rammene for denne forpliktelsen. Disse medlemmer mener at i likhet med EU-land som Danmark og Sverige bør Norge i tillegg sette et nasjonalt mål om å overoppfylle forpliktelsene om utslippskutt som følger av klimaavtalen med EU. Disse medlemmer mener det er riktig å sette et mål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent i Norge innen 2030 sammenlignet med 1990, og at regjeringen bør legge fram en konkret plan for å nå dette nasjonale målet. Disse medlemmer viser til at et slikt mål også er omtalt i Hurdalsplattformen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at verdens ledere, inkludert Norge, slo ring om 1,5-gradersmålet i Parisavtalen under klimatoppmøtet i Glasgow høsten 2021. Dette forplikter alle land til å skjerpe klimapolitikken vesentlig, og rike land må bidra mest. Men med dagens klimapolitikk er verden på fullt fart mot mer enn tre graders oppvarming, ifølge forskerne bak FNs klimarapport. Da tredje delrapport ble lansert i april 2022, uttalte Jim Skea, en av hovedforfatterne av rapporten, følgende:

«Det er nå eller aldri om vi skal redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Uten umiddelbare og kraftige utslippskutt på tvers av alle sektorer blir det umulig.»

FNs generalsekretær António Guterres gikk så langt som å si at flere selskaper og regjeringer «lyver» når de sier at de følger opp 1,5-gradersmålet. Ifølge generalsekretæren er «de farlige radikale de som øker produksjonen av fossil energi. Å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap».

Disse medlemmer viser til at klimaendringene allerede fører til ekstremvær, hetebølger, flom og tørke som tar liv over hele verden. Millioner av mennesker kan bli tvunget på flukt i tiårene framover, og det er dem som har minst fra før, som rammes hardest. Derfor er klimakrisa vår tids største solidaritetssak.

Disse medlemmer viser til at siden 1990 har utslippene i Norge gått ned med omtrent fire prosent. Norge klarte ikke å nå klimamålet i 2020 om å kutte utslippene med syv prosent fra 1990-nivå, til tross for at dette var blant de svakeste klimamålene i Europa.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønneviser til at på bakgrunn av det vi nå vet kreves for å nå 1,5-gradersmålet, og Norges ansvar som et rikt land og en stor eksportør av klimagassutslipp gjennom petroleumsnæringen, mener dette medlem at Norge bør sette et mål om 80 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030 sammenliknet med 1990, og at Norge innen 2035 skal bli et fossilfritt land tilnærmet uten utslipp.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget fastsetter et klimamål om 80 prosent reduksjon i klimagassutslippene fra norsk territorium innen 2030 og 95 prosent innen 2035.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varslet at klimamålet skulle skjerpes til 55 prosent, og at målet i sin helhet skulle nås i Norge. Så langt er ikke det nye målet tatt inn i klimaloven eller meldt inn til FNs klimakonvensjon. Det skjerpede klimamålet er heller ikke nevnt i regjeringens tilleggsmelding til Meld. St. 11 (2021–2022), energimeldingen. Det gjør at målet per i dag ikke er forpliktende for staten, noe som skaper usikkerhet for næringsliv og forvaltning og dermed hemmer nødvendige tiltak. Klima- og miljøministeren skriver i sitt svarbrev til komiteen at regjeringen vurderer Norges klimamål for 2030 i lys av klimaforhandlingene i Glasgow. Disse medlemmer mener imidlertid regjeringen snarest må fremme forslag til endring av klimaloven med et nytt og mer ambisiøst mål, og at dette også må meldes til FNs klimakonvensjon som en innskjerpelse av Norges nasjonale mål etter Parisavtalen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å oppdatere klimaloven med nye mål og melde målene til FNs klimakonvensjon.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at oppnåelse av norske klimamål historisk sett har basert seg tungt på kjøp av klimakvoter i utlandet. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at målet om 55 prosent kutt gjelder for hele økonomien, inkludert kvotepliktig sektor. Likevel har det blitt skapt usikkerhet rundt hvorvidt deler av målet likevel kan nås gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. Disse medlemmer mener Stortinget bør slå fast at det ikke er aktuelt for Norge å kjøpe seg fri fra klimatiltak gjennom kvotemarkedet, og at utslippskuttene skal tas i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slår fast at norske klimamål skal nås gjennom kutt på norsk territorium og ikke gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet.»

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformens formulering om at regjeringen «raskt vil utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien, som kutter utslipp i tråd med Norges klimamål, for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor». Disse medlemmer etterlyser klimaplanen og mener regjeringen må legge den frem senest i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny klimaplan for Norge senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Disse medlemmer viser til at nødvendige klimatiltak kan slå ut skjevt sosialt og geografisk. Likevel er det i dag få støtteordninger og tiltak som gjør det mulig for vanlige folk og dem med stram økonomi å være med på omstillingen. Norge skal gjennom store endringer for å nå klimamålene – endringer som krever bred oppslutning i befolkningen. Disse medlemmer mener regjeringen må legge fram konkrete forslag til støtteordninger og tiltak som gjør at alle, uavhengig av størrelsen på lommeboken, kan være med på omstillingen og velge miljøvennlig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i ny klimaplan foreslå støtteordninger og andre tiltak som gjør at alle uavhengig av inntekt kan være med på omstillingen og velge miljøvennlig.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Høyesteretts dom i klimasøksmålet i 2020. I et brev fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Olje- og energidepartementet datert 18. mars 2022 skriver de at Grunnloven § 112 forplikter staten til å foreta konsekvensvurderinger for å ta stilling til om lovens krav til å begrense klimavirkninger er oppfylt, og videre at det ikke er anledning til å gi tillatelser som ikke er forenelige med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I vurderingen skal både innenlands og eksporterte utslipp medregnes, og dette skal konsekvensutredes på stadiet for godkjenning av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD). NIM viser til at Olje- og energidepartementet så langt ikke har fulgt opp kravet, og at departementets PUD-veileder ikke er endret etter Høyesteretts dom. Gitt denne vurderingen mener dette medlem at godkjennelser gitt etter 22. desember 2020 må behandles på nytt, og ytterligere PUD-søknader må stilles i bero.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at nordmenns klimafotavtrykk er langt større enn det som slippes ut av klimagasser fra norsk territorium. Dette skyldes importert av store mengder varer som produseres med til dels store utslipp i andre land, og at Norge årlig eksporterer olje og gass tilsvarende om lag ti ganger landets nasjonale utslipp. Ifølge tall fra Cicero gjør petroleumseksporten nordmenn til en av de største bidragsyterne til klimakrisa i verden. Det er derfor ikke tilstrekkelig at regjeringen vil kutte utslippene fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, dersom vi skal nå klimamålene. Disse medlemmer mener Norge har et moralsk ansvar for å bidra til å redusere de globale utslippene, og viser til at andre oljeproduserende land har etablert Beyond Oil and Gas Alliance for å planmessig fase ut olje- og gassproduksjon i verden.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge må fastsette mål om å gradvis trappe ned og fjerne de samlede norske bidrag til CO₂-utslipp andre steder i verden, herunder fra norskprodusert olje og gass.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av klimaloven, med et nytt mål om å gradvis trappe ned og fjerne de samlede norske bidrag til CO₂-utslipp andre steder i verden, herunder fra norskprodusert olje og gass.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Oslo og en rekke andre kommuner har gått i bresjen for å innføre klimabudsjett som styringsverktøy for å plassere ansvar for klimakuttene i hver sektor. Regjeringen har varslet at den vil innføre et slikt klimabudsjett. Det er viktig at dette arbeidet prioriteres høyt, og at klimabudsjettet omfatter både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som del av statsbudsjettet for 2023 fremme forslag til et klimabudsjett med forpliktende, sektorvise mål for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.»