Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at samtykke til deltagelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088 («offentliggjøringsforordningen») og forordning (EU) 2020/852 («taksonomiforordningen») behandles i denne innstillingen. Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer behandles i Prop. 49 L (2021–2022).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at klimaendringene er en av vår tids største utfordringer og må møtes med kraftfulle tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Det vil kreves store investeringer for å nå Paris-avtalens langsiktige temperaturmål og omstille samfunnet til en lavutslippsøkonomi.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, mener at finanssektoren spiller en viktig rolle i denne omstillingen gjennom å kanalisere privat kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger. Men dette forutsetter at ressursene og innsatsfaktorene er riktig priset, slik at kapitalen kanaliseres til de investeringsprosjektene og foretakene som gir størst forventet risikojustert avkastning. For å unngå risiko og markedssvikt må markedsprisene reflektere tilgjengelig og relevant informasjon. EUs forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester (offentliggjøringsforordningen) er ment å styrke investorbeskyttelse og forbedre informasjon til sluttinvestor om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeskyttelser.

Flertallet viser til at økende etterspørsel etter investeringer som skal være bærekraftige og ansvarlige, viser interesse for at både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling. For å redusere risikoen for såkalt grønnvasking, hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster, er det behov for en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige.

Flertallet viser til at det har blitt utviklet flere markedsstandarder og merkeordninger for grønne finansielle instrumenter og produkter internasjonalt. Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer. Derfor vil EUs taksonomi, et klassifiseringssystem for å definere bærekraftig aktivitet, danne grunnlaget for fremtidige europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter.

Flertallet viser til at offentliggjøringsforordningen sammen med taksonomiforordningen forventes å bidra til vekst og økt konkurranse i markedet for bærekraftige finansielle produkter. Forordningene legger til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og løsninger, og underbygger dermed omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.

Flertallet tilrår på denne bakgrunn at Stortinget samtykker i deltagelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088 og forordning (EU) 2020/852.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er bra å tydeliggjøre kriterier for hvilke investeringer som kan regnes som bærekraftige, og støtter intensjonen bak EUs taksonomi om å redusere risikoen for såkalt grønnvasking av investeringer. Disse medlemmer viser til at departementet i denne proposisjonen foreslår å innlemme to forordninger i EØS-avtalen, som isolert sett legger opp til et rammeverk som kan bidra til dette formålet, men at dette samtykket ikke inkluderer de mer spesifikke vurderingene av ulike økonomiske aktiviteter som EU-kommisjonen la fram 22. april 2021. Disse medlemmer mener derfor det ville vært bedre om Stortinget hadde behandlet det konkrete innholdet i EUs nye taksonomi mer samlet.

Disse medlemmer viser videre til at hensyn til naturmangfold ikke er godt nok inkludert i de nyeste vurderingene fra EU-kommisjonen, spesielt når det gjelder arealinngrep ved nyutbygging av fornybar energi, og videre at en lang rekke europeiske miljøorganisasjoner i april 2021 trakk seg fra EUs rådgivende panel for bærekraftig finans som en følge av innretningen på EUs foreslåtte taksonomi. Organisasjonene understreker at selv om det er positive sider ved regelverket, så bærer det framlagte resultatet tydelig preg av påvirkning fra sterke næringslivsinteresser, noe som har ført til oppmykninger for enkeltnæringer, og at kriteriene for hva som anses som bærekraftig, ikke anses å ta tilstrekkelig hensyn til blant annet naturmangfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er for mye byråkrati og rapporteringskrav pålagt norske bedrifter, og at slike byrder på næringsvirksomhet skal reduseres. Disse medlemmer viser til at forordningene vil gjøre at en rekke aktører blir underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Disse medlemmer er kritiske til at nye byråkratiske plikter pålegges næringslivet, og mener at klimabegrunnelser ikke kan forsvare slike ekstra byrder. Disse medlemmer viser til at hvert enkelt land selv bestemmer om forsikringsformidlere og verdipapirforetak med færre enn tre ansatte skal omfattes av forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Disse medlemmer mener at rapporteringskravene i særlig grad vil være byrdefulle for de mindre foretakene, og at disse derfor burde skjermes fra kravene i forordningen.

Komiteens medlem fra Rødt mener at de nye vurderingene fra EU-kommisjonen i april inneholder flere problematiske elementer. For det første er det på flere punkter ikke sterke nok miljøkrav, for eksempel er kravet for CO₂-utslipp fra hydrogenproduksjon satt så høyt at det kan åpne for at hydrogen som produseres ved bruk av fossil gass, blir regnet som «grønn», og dermed bidra til den grønnvaskingen som forordningen er ment å motvirke. Det er heller ikke tydelige nok krav som hindrer at blandingsprodukter av hydrogen og fossil gass kan bli klassifisert som bærekraftig, noe som kan bidra til å forlenge produksjonen av gass og gjøre det vanskelig å nå klimamålene.

Dette medlem vil også vise til at EUs taksonomi kan by på problemer for norsk vannkraftproduksjon og vri investeringer fra vann- til vindkraft. Vindkraftinvesteringer blir ikke er underlagt de samme kravene som vannkraftinvesteringer om arealbruk og energieffekt for å anses som bærekraftig, noe som etter dette medlems mening innebærer en forskjellsbehandling som kan bidra til å vri investeringer i retning av mer vindkraftutbygging, også i Norge. Med stort behov for investeringer i opprustning og oppgradering av vannkraftverk kan dette by på utfordringer.

Dette medlem ser at proposisjonen til behandling kun inneholder rammeverket, og derfor isolert sett ikke rammes av kritikken. Men for dette medlem blir det likevel vanskelig å vurdere rammeverket uten å også se til de nyere konkrete vurderingene som har kommet fra EU-kommisjonen. På tross av dets gode intensjoner kan dette medlem derfor ikke støtte opp om videre implementering av EUs foreslåtte regelverk i sin nåværende form.

Dette medlem påpeker videre at det i denne proposisjonen bes om samtykke til innlemmelse av to forordninger som så langt ikke er behandlet i EØS-komiteen. Det bes således om forhåndssamtykke til innlemmelse av disse forordningene i EØS-avtalen. På prinsipielt grunnlag mener dette medlem det er feil at Stortinget gir slikt samtykke før EØS-komiteen har behandlet saken og det foreligger en EØS-komitébeslutning som Stortinget konkret kan ta stilling til innholdet i.