Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen enkelte midlertidige tilpasninger i prosessregelverket. Forslaget gjelder regelen om utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør, som fram til 1. desember 2021 fulgte av midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. § 3, og regler om at utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger kan foretas ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, som fulgte av midlertidig lov §§ 13 og 14.

De midlertidige reglene som utfyller og supplerer prosessregelverket, ble satt i kraft 27. mars 2020. Reglene ble først fastsatt i midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet av covid-19. Reglene ble videreført i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv., som ble supplert med ytterligere midlertidige regler ved endringslov 19. juni 2020 nr. 82. Ved lov 6. november 2020 nr. 125 om forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. ble varigheten til den midlertidige loven forlenget fra 31. oktober 2020 til 1. juni 2021. Varigheten ble igjen forlenget ved endringslov 28. mai 2021 nr. 46, til 1. desember 2021.

Bakgrunnen for de midlertidige reglene er konsekvensene smitteverntiltakene har hatt for saksavviklingen i justissektoren. For å sikre en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene og i deler av justissektoren foreslår departementet at enkelte av reglene i den midlertidige loven skal gis videre anvendelse. I og med at den midlertidige loven opphørte å gjelde 1. desember 2021, fremmes det forslag om en ny midlertidig lov. De reglene som foreslås inntatt, er regler om utvidet adgang til bruk av fjernmøte og fjernavhør og om at utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger kan oversendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Forslaget begrunnes med at det fortsatt kan være nødvendig med tilpasninger som legger til rette for en effektiv saksavvikling, samtidig som eventuelle smitteverntiltak, anbefalinger og påbud overholdes.

De økonomiske konsekvensene av de midlertidige reglene er begrensede, og vil i noen tilfeller kunne innebære besparelser for staten. Eventuelle merutgifter som følger direkte av de midlertidige reglene, dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 33 L (2021–2022) Midlertidig lov om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19. Komiteen viser til at for å sikre en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene og i deler av justissektoren foreslår departementet at enkelte av reglene i den midlertidige loven skal gis videre anvendelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Midlertidig lov om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19, ble sendt på høring fra regjeringen Solberg allerede tidlig i høst.

Disse medlemmer viser til at høringsfristen var 1. oktober, altså for godt over to måneder siden. Disse medlemmer understreker at varigheten til de aktuelle lovbestemmelsene, forlenget ved endringslov 28. mai 2021 nr. 46, utløp den 1. desember.

Med høringsfrist satt til 1. oktober av regjeringen Solberg viser disse medlemmer til at alle forutsetninger lå til rette for at Støre-regjeringen skulle få vedtatt forlengelse av de aktuelle lovbestemmelsene innen 1. desember. Dessverre må disse medlemmer konstatere at så ikke har skjedd.

Disse medlemmer viser til at sendrektigheten den nye regjeringen har utvist her, gjør at viktige lovbestemmelser gjennom noe tid vil være satt ut av kraft, herunder utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør. Disse medlemmer viser til at dette vil gi unødig ekstraarbeid for domstolene, og økt belastning for de som for tiden får sine saker behandlet i domstolene. For øvrig mener disse medlemmer det er fornuftig å forlenge ordningen i tråd med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil bemerke at det var regjeringen Solberg som, i perioden mellom høringsfristen 1. oktober og 14. oktober da regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok, tok valget om å ikke videreføre arbeidet med å forlenge de midlertidig bestemmelsene i prosessregelverket. Både den tidligere og den tiltrådte regjering var således enige om at det i oktober ikke var behov for en forlengelse av de midlertidige lovbestemmelsene.

Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at midlertidige lovendringer kun skal vedtas dersom det er strengt nødvendig, og gitt smittesituasjonen i oktober var det derfor riktig å ikke gå videre med dette lovarbeidet. Siden den tid har smittesituasjonen i samfunnet endret seg, og domstolenes behov for de midlertidige bestemmelsene er på ny til stede.

Disse medlemmer viser til at det gjennomgående har vært et kjennetegn ved de midlertidige lovene vedtatt med bakgrunn i utbruddet av covid-19, at regjeringen og Stortinget har måttet fatte raske avgjørelser og operere under korte behandlingsfrister. Dette har vært tilfelle uavhengig av hvilken regjering som har fremmet lovforslagene.

Disse medlemmer er enige i at det er uheldig at de midlertidige lovbestemmelsene ikke ble forlenget før de utløp 1. desember, men viser til at smittesituasjonen i samfunnet har endret seg raskt denne høsten. Det viktigste nå er derfor at endringene kommer på plass raskest mulig, slik at domstolene kan fortsette å utføre sitt viktige arbeid uavhengig av det økte smittepresset i samfunnet.