Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til Dokument 21 (2020–2021) Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Harberg-utvalget). På bakgrunn av Stortingets vedtak 14. mai 2020 har Stortingets presidentskap fastsatt at Harberg-utvalget som en del av sitt mandat skulle vurdere og komme med forslag til etablering av et Nav-ombud i tråd med merknadene fra stortingsflertallet i Innst. 254 S (2019–2020).

Komiteen viser til at Harberg-utvalget har vurdert to spørsmål: Det første er om en særskilt funksjon som Nav-ombud bør tillegges Sivilombudsmannen. Uavhengig av svaret på dette spørsmålet har Harberg-utvalget også tatt stilling til hvordan funksjonen som Nav-ombud kan innrettes som en del av Sivilombudsmannens virksomhet, og at Sivilombudsmannen skal være administrativt og juridisk ansvarlig for Nav-ombudet.

Komiteen understreker at Nav-brukernes rettssikkerhet og muligheten til å klage på vedtak og service er sentralt for tilliten til velferdsordningene, og viser i tillegg til at det synes som det er bred politisk støtte til å etablere et Nav-ombud. Det finnes i dag flere lovfestede rettssikkerhetsordninger som skal ivareta Nav-brukerne i møte med forvaltningen, særskilt kan det nevnes Nav Klageinstans, med ankemulighet til Trygderetten. Arbeids- og velferdsforvaltningen har også opprettet en egen serviceklageordning dit brukerne kan rette klager på tjenesten de har fått. Klager på sosialtjenestens vedtak får en uavhengig behandling hos Fylkesmannen. Det er også mulig å bringe saken videre inn for domstolen etter at de nevnte klage- og ankemulighetene er uttømt. I tillegg kan Sivilombudsmannen som sisteinstans behandle klager.

Komiteen viser til stortingsflertallets føringer i Innst. 254 S (2019–2020) for hvordan et Nav-ombud ønskes innrettet. En overordnet målsetting med opprettelsen av Nav-ombudet er å styrke rettssikkerheten for Navs brukere, uten at det medfører økt byråkratisering som oppleves som en flaskehals. Føringene fra flertallet legger til grunn at Nav-ombudet innrettes som en del av Sivilombudsmannen. Det vises blant annet til at virksomheten som Nav-ombud skal foregå i tråd med eksisterende prinsipper for Sivilombudsmannens virksomhet, og at det vil være behov for å styrke Sivilombudsmannens kapasitet og bevilgninger for å kunne ivareta oppgaven på en god måte.

Komiteen registrerer at det kom tydelig frem under arbeids- og sosialkomiteens høring i forbindelse med Innst. 254 S (2019–2020) at det ikke er noen entydig definisjon på hva rollen til et Nav-ombud bør være.

Komiteen merker seg at Harberg-utvalget ikke anbefaler at Nav-ombudet implementeres som en del av Sivilombudsmannen. Dette begrunnes fra Harberg-utvalget med at flertallets målsettinger for Nav-ombudet vil komme i konflikt med sentrale hovedprinsipper for Sivilombudsmannens virksomhet, som er viktige for den autoritet og tillit ombudsordningen har i dag. Harberg-utvalget peker på at å implementere funksjonen som Nav-ombud som en del av Sivilombudsmannen kan føre til at prinsippene om at Sivilombudsmannen skal føre en etterfølgende og objektiv kontroll med forvaltningen, uthules. Harberg-utvalget argumenterer også for at Sivilombudsmannen må ha uavhengigheten til å foreta interne ressursallokeringer basert på hvordan det generelle mandatet best kan ivaretas til enhver tid. Komiteen er kjent med at Nav allerede i dag er Sivilombudsmannens største saksområde. Skulle Sivilombudsmannen få en rådgivende rolle, i tillegg til den kontrollerende rollen ombudet har i dag, ville disse rollene komme i konflikt og tilliten til sistnevnte rolle kunne undergraves.

Komiteen deler Harberg-utvalgets betraktninger om at det er behov for at Navs brukere får tilgang på god informasjon og veiledning i pågående saker, og at brukernes erfaringer tilflyter Nav på en måte som gjør at de kan føre til positiv endring. Harberg-utvalget mener dette vil være en form for veiledning og interessearbeid som best kan ivaretas av andre enn Sivilombudsmannen, men har ikke kommet med forslag til hvem som bør ha en slik oppgave, da det var utenfor Harberg-utvalgets mandat.

Komiteen viser også til at selv om Harberg-utvalget ikke mener Nav-ombudet bør legges til Sivilombudsmannen, har Harberg-utvalget, med utgangspunkt i sitt mandat, vurdert hvordan funksjonen bør innrettes dersom et Nav-ombud likevel implementeres hos Sivilombudsmannen. Herunder har Harberg-utvalget vurdert utfordringen med at Sivilombudsmannen vil ha styringsretten overfor Nav-ombudet og samtidig drive etterfølgende kontroll. Nav-ombudet kan implementeres etter samme modell som Sivilombudsmannens oppgave som nasjonal forebyggende mekanisme. Det vil tilsi at Nav-ombudet blir en funksjon Sivilombudsmannen har, heller enn en ansatt ved Sivilombudsmannens kontor med tittelen «Nav-ombud». Harberg-utvalget viser til at flertallet legger opp til at Nav-ombudet implementeres innenfor rammen av de gjeldende grunnprinsippene for Sivilombudsmannens virksomhet. Det betyr at Sivilombudsmannen i funksjonen som Nav-ombud skal drive objektiv og etterfølgende kontroll. Sivilombudsmannens arbeidsform er hovedsakelig å foreta undersøkelser etter klage eller av eget tiltak. Med dette som utgangspunkt vil det ikke være nødvendig med egne bestemmelser i loven om funksjonen som Nav-ombud, men det vil være nødvendig med økte bevilgninger, slik at Sivilombudsmannen kan intensivere innsatsen på Nav-området.

Komiteen viser til at Harberg-utvalget mener det vil være uheldig om funksjonen som Nav-ombud implementeres på en måte som fraviker prinsippene om at Sivilombudsmannen skal drive en etterfølgende kontroll med Nav, herunder en innblanding i pågående saker og veiledning til enkeltpersoner. En aktiv deltagelse fra Sivilombudsmannen i saker under behandling vil gjøre det vanskelig å oppfattes som objektive ved granskning i ettertid.

Komiteen sier seg enig i Harberg-utvalgets betraktninger om at det vil være vanskelig å kombinere intensjonene som ligger i stortingsflertallets føringer i Innst. 254 S (2019–2020) med å tillegge Sivilombudsmannen en særskilt funksjon som Nav-ombud. For å sikre de opprinnelige og gode intensjonene som sikrer at Nav-brukernes rettigheter ivaretas, bør det derfor vurderes om Nav-ombudet kan etableres sammen med andre ombud, eventuelt opprettes som et selvstendig ombud.

Komiteen mener det skal opprettes et eget, selvstendig Nav-ombud. Nav-ombudet bør kunne samlokaliseres med et av de øvrige ombudene for å dra nytte av faglige og administrative gevinster.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at behovet for et Nav-ombud er et uttrykk for at Nav beveger seg i retning av en alvorlig systemkrise. Det som skulle være én dør inn, er i stor grad lukket for folk som trenger veiledning, utredning og økonomisk bistand når de ikke selv kan skaffe seg nødvendig arbeidsinntekt til livsopphold. Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av EØS-saken, jf. Innst. 278 S (2020–2021), har vist grunnleggende mangler i hvordan Nav ivaretar brukernes rettssikkerhet. Dette medlem vil derfor understreke at et Nav-ombud ikke skal innebære endring i eller komme til erstatning for lovfestede rettssikkerhetsordninger. Et Nav-ombud skal være en tillitsperson for de personer velferdsordningene er rettet mot, og som har erfart eller erfarer at vedkommende ikke får den bistand eller behandling som han eller hun mener er rett eller nødvendig. Et Nav-ombud vil dermed påvirke de ansvarlige i Nav ved å formidle problemområder og tema som brukerne av Nav opplever. Nav-ombudene kan gjerne være samlokalisert med de fylkesvise pasient- og brukerombudene.