Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne
Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg
og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen
og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit
Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra
Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, viser til proposisjonen. Kunnskaps- og integreringsminister Guri
Melby har uttalt seg om forslaget i brev av 21. april 2021. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymringer for elevenes variable læringsbetingelser under pandemien.
I det siste året har elever ikke fått et like godt skoletilbud som
i et normalt skoleår. I noen deler av landet har elevene hatt lange
perioder med digital hjemmeopplæring, og de har opplevd en mye mer
uforutsigbar skolehverdag som følge av karantene og smitteverntiltak. Komiteen merker
seg at det er gjort et imponerende arbeid for at en uforutsigbar
skolehverdag og opplæring hjemme skal fungert så bra som mulig for elevene,
men ser med bekymring på at undersøkelser viser at mange unge sliter
med motivasjon og strukturering av skoledagen, med dårlig mestring
og med ensomhet. Komiteen mener
at bekymringer for elevenes variable læringsbetingelser under pandemien
må tas på største alvor, og vil følge utviklingen nøye.
Komiteen merker seg at kunnskaps-
og integreringsministeren i sitt brev til Stortinget understreker
at regjeringen har stor oppmerksomhet mot å sette inn tiltak slik
at de som har mistet viktig læring under pandemien, kan få nødvendig
støtte og opplæring, og at ytterligere tiltak vil avhenge av behovene
i sektoren fremover. Komiteen ser
positivt på at regjeringen kontinuerlig jobber med å ha et godt
og oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan pandemien påvirker barn og
unge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen og disse partiene har stor oppmerksomhet
rettet mot å sette inn tiltak slik at de som har mistet viktig læring
under pandemien, kan få nødvendig støtte og opplæring. Regjeringen
har gjennom hele pandemien vært tydelig på at kommuner og fylkeskommuner
skal få midler til å sette inn slike tiltak.
Flertallet vil peke på at regjeringen
har satt av midler til flere konkrete tiltak både i ungdomsskolen
og videregående opplæring for å avhjelpe de negative konsekvensene
som følge av elevenes variable læringsbetingelser under pandemien.
For 2020 ble det blant annet bevilget 170 mill. kroner til tiltak
for at elever skulle kunne ta igjen tapt læring som følge av redusert
fysisk tilbud på skolen. For våren 2021 er det satt av ytterligere 160
mill. kroner til tilskuddsordningen. For å bøte på at dette siste
året har vært et annerledes år, er det også bevilget 500 mill. kroner
som kommunene kan bruke til å opprette nye eller utvide eksisterende
sommerskoletilbud sommeren 2021. Sommerskolen skal gi faglig, sosialt
og kulturelt påfyll til elever i grunnskolen.
Flertallet viser videre til
at regjeringen gjennom Utdanningsløftet har satt inn flere tiltak
for å bøte på den vanskelige situasjonen for elever i videregående, slik
at flere skal kunne fullføre videregående opplæring under koronapandemien.
Fylkeskommunene har blant annet fått 150 mill. kroner i 2021 for
å gi et opplæringstilbud til avgangselever i videregående med hull
i vitnemålet. Et tilsvarende beløp ble bevilget for 2020. Målgruppen
for tilskuddet er personer fra kullet som gikk ut av videregående
opplæring i 2020, og avgangskullet i 2021 som har mistet retten
til videregående opplæring uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
Flertallet deler forslagsstillernes
bekymring for læreplassituasjonen under pandemien. Flertallet viser til at regjeringen
har iverksatt flere tiltak for å ivareta de ekstraordinære utfordringene
også for lærlinger som følge av pandemien. De som står uten læreplass,
skal få nødvendig støtte og opplæring, og de som har påbegynt læretiden,
får mulighet til å oppnå fag- eller svennebrev. Regjeringen har
blant annet videreført stimuleringstilskuddet til lærlinger med
100 mill. kroner i 2021. Tilskuddet skal gå til lærlinger som er
eller står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen,
og til at flere skal få en læreplass. Tilskuddet er særlig rettet
mot lærefag som er hardt rammet av pandemien. Det er videre bevilget
150 mill. kroner til et utvidet tilbud til dem som ikke får læreplass.
Tilbudet har foreløpig fått navnet fagbrev som elev og skal være
et bedre tilbud enn dagens Vg3 i skolen.
Flertallet vil vise til Meld.
St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden
og fremtiden, der regjeringen blant annet foreslår ta bort tidsbegrensningen
på retten til videregående opplæring, å vurdere en plikt til fylkeskommunene
til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare
for ikke å bestå fag, og å innføre en ny rett til læreplass eller et
likeverdig tilbud. Disse forslagene vil kreve lovendringer. Lovendringene
følges opp i det pågående arbeidet med ny opplæringslov. Kunnskapsministeren skriver
i sitt svarbrev til komiteen at det tas sikte på å sende et samlet
forslag til ny opplæringslov på høring i løpet av sommeren 2021. Flertallet ser
frem til å jobbe videre med disse spørsmålene og de øvrige forslagene
som ligger i stortingsmeldingen, og som vil legges frem i forslag
til ny opplæringslov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring
for konsekvensene for elever som får mangelfullt læringsutbytte
og høyt fravær som følge av koronasituasjonen. Siden forslagsstillernes
forslag krever lovendring, og dette vil ta tid, mener disse medlemmer det
er tidskritisk å sikre innføring av utvidede rettigheter ut over
de endringer som det er gitt hjemmel for i den midlertidige loven,
samt tilskuddsordninger for kommuner og fylkeskommuner, slik at
det får effekt for de elevene som denne våren stryker i fag eller
mister læreplassen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake snarest med forslag til tiltak og
utvidede rettigheter som sikrer at elever som ikke består fag eller
mister læreplassen våren 2021, sikres utvidet rett til opplæring
uten å bruke av ungdomsretten.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både Barneombudet
og en egen ekspertgruppe satt ned av regjeringen har uttrykt sin bekymring
for at det er mye som tyder på at hjemmeundervisning forsterker
eksisterende ulikhet mellom elever. Dette medlem viser til at det
er bred enighet blant forskere og ansatte i skolen om at nedstengningen ser
ut til å forsterke forskjeller mellom sterkt presterende elever
og svakt presterende elever. Det er ingen tvil om at sosiale forhold
og familieressurser har hatt større betydning for elevenes opplevelse
av læring, trivsel og motivasjon i perioder med digital undervisning enn
slike forhold har når elevene kan være på skolen.
Dette medlem vil understreke
at det er manglende kunnskap om hvordan digital undervisning har påvirket
elevenes læring, men at forskere fra NOVA og Universitetet i Oslo
går langt i å konkludere med at elevenes faglige progresjon under
opplæring hjemme øker med foreldrenes involvering og deres sosioøkonomiske bakgrunn. Dette medlem viser
til at flere lærere mener at økt involvering fra foreldre i skolearbeidet
forsterket forskjellene som allerede eksisterte.
Dette medlem vil uttrykke sin
bekymring for at lærerorganisasjonene rapporterer om mye karantenerelatert
fravær i løpet av høsten. Fravær på grunn av karantene eller sykdom
kan gi mange av de samme negative konsekvensene som man har ved
stengte skoler. Dette
medlem viser til at karantenetallene i Oslo kan tyde på at
karantene rammer sosialt skjevt, og at de som kan ha mest behov
for å være på skolen, gjentatte ganger havner i karantene.
Dette medlem mener at fellesskapet
må ta regningen for at ungdom som stryker i ett eller flere fag
til våren, ender opp med å melde seg opp til privatisteksamen. Dette medlem understreker
at privatistskolemarkedet er helkommersialisert, og det koster mange titalls
tusen å melde seg opp til kursene som Sonans og andre privatistskoler
tilbyr. Dette medlem mener
at en fullføringsrett vil innebære at den nødvendige opplæringen
som skal til for at elever som har blitt berørt av korona, skal
fullføre og bestå, skal foregå i den offentlige skolen uten at elevene
skal måtte gå til det kommersielle markedet.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for å utvide retten til videregående opplæring
og gi elever som går ut av videregående skole våren 2021, rett til
opplæring inntil de har fullført og bestått videregående opplæring
med studie- eller yrkeskompetanse.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå en plikt for fylkeskommunene til å jobbe
systematisk og forebyggende med elever som står i fare for ikke
å bestå fag våren 2021, og foreslå at en utvidet rett til videregående
opplæring innebærer at elever som ikke består fag, skal få mer opplæring
underveis i opplæringsløpet.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at elever som ikke har et godt nok faglig
nivå fra ungdomskolen, skal få tilbud om nødvendig innføring i norsk,
engelsk og matematikk som sikrer dem den kompetansen som skal til for
å kunne være elev i videregående skole.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å bevilge de ekstra ressursene
som er nødvendig for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne gi
et fullverdig tilbud til alle elever som må bruke ekstra tid på
å fullføre og bestå videregående opplæring på grunn av covid-19-pandemien.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre en ny rett til læreplass
eller et likeverdig tilbud som del av opplæringsloven for lærlinger
som mistet læreplassen skoleåret 2020/2021.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at den
midlertidige loven ikke gir hjemmel for å fastsette slike utvidelser
i retten til videregående opplæring som foreslås i denne saken i
forskrift. Disse
medlemmer viser til at det er for sent å legge frem proposisjoner
for Stortinget slik at Stortinget kan vedta lover med virkning fra
høsten 2021.
Disse medlemmer vil for øvrig
peke på at statsråd Guri Melby har kunngjort at regjeringen følger
opp bevilgningene for høsten 2020 og våren 2021 til tiltak for at
elever skulle kunne ta igjen tapt læring, med et forslag om også
å bevilge 250 mill. kroner til dette i revidert nasjonalbudsjett.
Disse pengene skal gå til flere lærere, intensivopplæring, ekstratilbud
før eller etter skolen, ekstrahjelp på skolen og andre tiltak som
kan bidra til at de som har opplevd å få kunnskapshull og tapt læring, får
tatt igjen det de har mistet.