Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til at Norge trenger å få på plass en strategi for sirkulær økonomi. EU la fram sin handlingsplan for sirkulær økonomi i 2020, hvor målet er å redusere klima- og miljøfotavtrykk fra produksjon og forbruk og øke innslaget av gjenbruksvarer.

Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen våren 2018 behandlet en egen stortingsmelding om avfall som ressurs og sirkulær økonomi (Meld. St. 45 (2016–2017)), og at det også der ble lagt vekt på det offentliges ansvar innenfor dette området.

Komiteen viser videre til at det haster med å få på plass en helhetlig politikk som ivaretar både klima- og miljøutfordringene, en ansvarlig mineralutvinning, kompetanseheving, økt sysselsetting, aktiv næringspolitikk og med forbrukerperspektiv som fremmer en framtidsrettet forbrukermakt.

Komiteen ser behovet for at det offentlige må gå foran og bidra til endringer i etterspørsel i markedet og få mer fokus på økt gjenbruk innenfor alle segmenter. Det offentliges prioriteringer innenfor gjenbruk vil kunne bidra til å utvikle nye teknologiske løsninger og skape nye arbeidsplasser. Komiteen viser til at disse forslagene er med på å stimulere til økt gjenbruk og bærekraftige produkter for framtiden.

Komiteen viser ellers til brev av 21. februar 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at presset på naturressursene øker sterkt, og hvor viktig det er for miljø og klima at ressurser brukes og gjenbrukes mest mulig effektivt. Flertallet mener det er avgjørende fremover at de ressursene man tar i bruk, holdes i omløp så lenge som mulig. Flertallet viser til at forbruk av varer og tjenester er en av hovedårsakene til de miljøutfordringene verden står overfor. Mengden produkter hver husholdning og person forbruker, øker, og den samlede størrelsen på ressursforbruk og avfallsmengde i samfunnet øker i takt med forbruksmønsteret. Flertallet er svært bekymret over denne utviklingen, som ikke er bærekraftig.

Flertallet viser til at mange forbrukere velger å kjøpe nye produkter fremfor å reparere den brukte varen, og at det ofte er flere grunner til det. Flertallet ser at det dessverre i mange tilfeller er både billigere og enklere å kjøpe nytt, og at teknologi- og designutvikling er en av grunnene til dette. Flertallet ser også at det er krevende å vri forbruksmønsteret i en annen retning dersom man ikke har tydelige insitamenter som påvirker dette. Flertallet mener økt kunnskap og informasjon kan bidra til å gjøre det mulig for den enkelte forbruker å ta bærekraftige valg. Flertallet ser at det er behov for virkemidler som løfter sirkulærøkonomi som et alternativ til økt forbruk. Dette kan blant annet handle om økt kunnskap om produktinformasjon, reklamasjon, gjenbruk, reparerbarhet og materialgjenvinning. I tillegg ser flertallet at det kan være klokt å stille noen grunnleggende krav til kvalitet og holdbarhet på forbruksvarer, slik at behovet for å kjøpe nytt ofte blir mindre.

Flertallet mener derfor det er behov for å se på og vurdere endringer i regelverket, slik at et produkts levetid økes gjennom bedre design, teknisk standardisering, kostnadseffektive reparasjonsmuligheter og krav om mer tilgjengelige deler. Tiltak som kan legge til rette for å øke et produkts levetid, er blant annet å øke reklamasjonsfristen for varer kjøpt både i butikk og på nett, at holdbarhet og tilgang på reservedeler innarbeides i forbrukerkjøpsloven, og at det stilles strengere krav til produktdesign, slik at varene kan tas fra hverandre og repareres. I tillegg mener flertallet at man bør se på skatter og avgifter og bruke dette som et virkemiddel for å fremme holdbarhet og reparasjon.

Flertallet viser til at krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer er en viktig vei til et grønt skifte og et praktisk innhold i den sirkulære økonomien. Flertallet mener derfor at det offentlige, som en stor innkjøper, har en helt grunnleggende viktig rolle i dette arbeidet og i den sammenheng kan stille strenge krav til hele livsløpet for et produkt eller en tjeneste.

Flertallet vurderer at offentlige innkjøp er en drivkraft for å endre markedets karakter og bidra til innovative løsninger. I den sirkulære økonomien er hele verdikjeden en viktig premiss, og flertallet mener derfor det er viktig å legge hele livssyklusvurderingen til grunn for miljøvektingen.

Flertallet ser at arbeidet med å snu forbruksmønsteret vårt, å faktisk kaste mindre og gjenbruke mer, er utfordrende.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom og legge frem forslag til endringer av statens avhendingsinstruks, med mål om at gjenbruk av statens eiendeler, som for eksempel møbler og annet inventar, skal bli enklere.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan staten og offentlig sektor kan ha en gjenbruksstrategi for egne bygg og inventar istedenfor å bygge og kjøpe nytt.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved offentlige innkjøp er en anskaffelsesstrategi som legger til rette for lokale, regionale og nasjonale leverandører, noe som blant annet bidrar til mindre transport og ressursbruk.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget forslag til endringer av reklamasjonsretten og selgers bevisbyrde som i sterkere grad stimulerer til at varer med lengre holdbarhet tilbys på markedet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å forby produkter med innebygd planlagt foreldelse, slik at det blir umulig å bevisst bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter og varer som gjør at de får et forkortet livsløp.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan stilles krav om at alle offentlige virksomheter må gjøre en kvalifisert vurdering av om hele eller deler av innbo og inventar kan gjenbrukes eller på annen måte transformeres til å passe inn i nye lokaler ved nybygging, flytting eller oppgradering av lokaliteter, tjenestested og lignende.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at for å møte fremtidens lavutslippssamfunn vil det være helt nødvendig å få til en verdiskaping som er bærekraftig når det gjelder både forbruk og produksjon av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til at økt velferd og økt befolkningsvekst i verden også har gitt økt forbruk og mer bruk og kast, noe som bidrar til økt press på jordens bæreevne.

Disse medlemmer viser til den kommende strategien for sirkulær økonomi, der mindre bruk og kast innen flere ulike produktområder er et mål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens oppfølging av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra mars 2020, der det er et mål å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra produksjon og forbruk samtidig som innslaget av sekundære råvarer økes.

Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev, som bekrefter at regjeringens samarbeid med EU og en egen nasjonal strategi for sirkulær økonomi vil bidra til at Norge også når målene i miljø- og klimapolitikken samtidig som vi styrker norsk konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at det per i dag ikke finnes noen instruks eller strategi som omhandler gjenbruk av statlig eiendom som møbler og inventar, og disse medlemmer imøteser statsrådens gjennomgang av regelverket for å belyse behovet for det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er lovfestet at det offentlige skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Disse medlemmer viser til handlingsplanen for grønne og offentlige innkjøp som er under utarbeidelse, og som vil gi god rettledning om offentlig praksis innenfor de områdene der offentlige innkjøp er særlig egnet som virkemiddel for å nå Norges klima- og miljømål. Disse medlemmer viser også til Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Meldingen handler om hvordan anskaffelser kan utføres mest mulig effektivt innenfor det regelverket vi har, og hvordan en god prosess kan gjennomføres for også å løse viktige samfunnsutfordringer som klimautfordringer.

Disse medlemmer mener at en sterkere reklamasjonsrett og selgers bevisbyrde burde stimulere til varer med lengre holdbarhet på markedet, men disse medlemmer ser også at endringer på disse områdene ikke vil være til hinder for at en forbruker gjør avtale om kjøp av varer med kort holdbarhet. Det er derfor vanskelig å forutsi hvilke resultater en slik endring måtte gi.

Disse medlemmer viser til at det betyr mye for en families husholdning og velferd at produktene de kjøper, holder god kvalitet over lang tid, og at det er viktig med god merking om levetid for produktet og om det lar seg reparere. Det vil også være viktig å hindre villedende miljøpåstander i markedsføringen av produktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge med sine 5,4 millioner innbyggere får en helt annen mulighet til å påvirke regelverket for økodesign gjennom samarbeidet om felles europeiske regler med EU, som har et marked på nesten 450 millioner innbyggere.

Disse medlemmer viser til at det allerede i dag gjennomføres grundige vurderinger omkring gjenbruk av hele eller deler av innbo og inventar ved flytting, nybygging og oppgradering av offentlig eide virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes bekymring for de miljømessige konsekvensene av et høyt materielt forbruk. Skal verden lykkes med sine natur- og klimamål, er det avgjørende å endre forbruket i mer bærekraftig retning. Man må reparere mer, gjenbruke mer, dele mer og kjøpe mindre nytt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener pris er den viktigste årsaken til at mange velger å kjøpe nytt fremfor å reparere, gjenbruke eller dele. I Norge er arbeidskraft dyrt, mens varer produsert i lavkostland ofte er billigere i forhold til norsk lønnsnivå. Det innebærer at det ofte er økonomisk lønnsomt å kjøpe nytt fremfor å reparere.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en ny miljøavgift som favoriserer lavt ressursforbruk og arealforbruk gjennom livsløpet til en vare. Avgiften skal belønne kvalitet, holdbarhet og gjenbruk av materialer som allerede finnes i økonomien, og stimulere til en mer sirkulær økonomi.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere merverdiavgiftssatsen til null på gjenbruk og reparasjon av forbrukerelektronikk, sports- og turutstyr, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og på deler som trengs til reparasjonen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at mange merkevareleverandører legger strenge begrensninger på forbrukeres rett til å reparere produkter. I mange tilfeller mister man reklamasjonsretten hvis man velger å reparere produkter andre steder enn hos et merkeverksted. Et sentralt eksempel på dette er mobiltelefonbransjen, der merkevareleverandørene ofte ikke tilbyr reservedeler til uavhengige verksteder eller nekter uavhengige verksteder å reparere produkter med andre reservedeler enn selskapets egne.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en rett til å reparere og jobbe for at denne retten gjelder alle varer som importeres til Norge, og stille krav om at produkter kan gjenvinnes.»

Flertallet viser til at mange kommuner har utlånssentraler for sports- og fritidsutstyr. Slike utlånsordninger bidrar til å senke terskelen for å delta i sports- og fritidsaktiviteter, ikke minst for husholdninger med lav inntekt.

Flertallet har merket seg at koronapandemien har ført til økt etterspørsel hos utlånssentralene, og at regjeringen har foreslått en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til slike utlånssentraler. Flertallet mener imidlertid bevilgningen burde vært større, at man bør ha en målsetting om at alle norske kommuner skal ha utlånssentraler, og at kommuner bør tilby utlån av mer enn sports- og fritidsutstyr.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å øke bevilgningen til utstyrssentraler, med mål om at alle norske kommuner skal ha en slik ordning, og komme tilbake til Stortinget med et forslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette av midler til å støtte andre typer utlånsordninger enn utstyrssentraler for sports- og fritidsutstyr, for eksempel for verktøy og andre produkter egnet for deling.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at såkalt tilgift er et mye brukt virkemiddel i markedsføring. Tilgift er å tilby en vare eller tjeneste som leveres gratis eller til særlig lav pris, på betingelse av at det blir kjøpt varer av et visst slag, i en viss mengde, for et visst beløp eller liknende. Eksempler er elektrokjeden Powers «Sykkel på kjøpet»-kampanje, der de gir kunder en gratis sykkel når de handler for en viss sum. Et annet eksempel er Elkjøps tilbud om en smartklokke på kjøpet hvis man kjøper en TV.

Disse medlemmer mener det er en fare for at bruken av tilgift fører til omsetning av produkter med dårlig kvalitet og begrenset holdbarhet. Elektrokjeden Power har liten interesse av at sykkelen de har gitt bort gratis ved kjøp av andre varer, skal være spesielt bra, siden en «sykkel på kjøpet» uansett framstår som et godt tilbud ved første øyekast, uavhengig av både behov og kvalitet.

Disse medlemmer viser til at bruken av tilgift i markedsføring var forbudt etter markedsføringsloven av 1972, men at forbudet ble opphevet i revisjonen fra 2009.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et forbud mot tilgift i markedsføring.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er vanskelig for forbrukere å anslå kvalitet, miljøbelastning og levetid for produkter som verktøy, hvitevarer og elektronikk. Reklamasjonsfristen setter et minstenivå for hvor lang levetid man kan forvente, men mange produkter har vesentlig lengre levetid enn reklamasjonsfristen. Det er en åpenbar fordel, både for den enkeltes økonomi og for miljøet, at produkter man kjøper, lever lengst mulig. Men i kjøpsøyeblikket er det ofte vanskelig å få slik informasjon.

Videre er det svært vanskelig for forbrukere å vite noe om miljøbelastningen fra produksjon, bruk og avhending av produkter. Flertallet etterlyser derfor en merkeordning som forteller noe om en vares klimagassutslipp, ressursbruk og generelle miljøbelastning.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en ordning hvor varer og tjenester skal ha en varedeklarasjon som tallfester klimagassutslipp, ressursforbruk og forventet levetid, slik at forbrukerne blir i stand til å ta miljøvennlige valg.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at større grad av standardisering av ulike produkter og tilbehør kunne redusert behovet for å kjøpe nytt i mange tilfeller og dermed redusert både kostnader for folk og mengden produkter som kastes. Dette kan gjelde alt fra tilbehør til elektronikk som for eksempel ladere, til sportsutstyr, ekstrautstyr til bil eller lyspærer. Det bør derfor utredes hvorvidt det er mulig å stille krav til standardisering av ulike produktgrupper.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan stilles krav til standardisering av ulike produktgrupper for å redusere unødig ekstra innkjøp, forbruk, kostnader og miljøbelastning.»