Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:49 S (2020–2021) om at rusavhengige fortjener bedre behandling. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 7. januar 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har også avholdt høring om saken.

Komiteen viser til at det fremmes åtte forslag som forslagsstillerne mener vil gi en bedre oppfølging av rusavhengig. Komiteen viser til at det de siste årene har vært en opptrapping av rusfeltet, gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet, Prop. 15 S (2015–2016), en reform der både kortsiktige og langsiktige strategier ble lagt for å møte hovedutfordringene innen rusfeltet. Denne opptrappingsplanen er bygd opp rundt tre pilarer som alle er nødvendige for å lykkes. Både forebyggende arbeid for å redusere skadelig rusbruk, bedre behandling og et godt ettervern var viktige deler av opptrappingsplanen. Det ble bevilget over 2,4 mrd. kroner over statsbudsjettet for å følge opp planen. Komiteen er kjent med at Fafo har gjort en følgeevaluering av opptrappingsplanen som både viser at mye har blitt bedre, men at det også gjenstår mange utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:130 S (2019–2020) om en kraftfull styrking av innsatsen overfor personer med alvorlig rus- og psykisk lidelse. I representantforslaget fremmes det blant annet forslag om et informasjons- og varslingssystem, en kartlegging av boliger og nye modeller for boligbygging til denne gruppen og en levekårsundersøkelse for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse for å sikre mennesker med alvorlig rus- og psykisk lidelse helhetlige tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ser i den forbindelse frem til å få behandlet den varslede rusreformen basert på mandatet og forslagene til rusreformutvalget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at rusreformutvalget ikke fikk i oppdrag å fremme forslag til en behandlingsreform på rusfeltet. Utvalget fikk i oppdrag å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnet reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Mandatet slo fast at utvalget skulle synliggjøre hvordan forslag til rusreform kunne gjennomføres uten økte bevilgninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener ut fra dette at rusreformen handler om avkriminalisering og gjennomføring av dette, ikke om økt og bedre behandling av pasienter med ruslidelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som problematisk at forslagene knytter gjennomføringen av rusreformen til forslag til enkeltendringer i tjenestetilbudet. Flere av disse er allerede gjennomført, eller brukerne har allerede rettighetsfesting. Samtidig er dette medlem enig med forslagsstillerne i at tilbudet ikke alltid er like godt.

Dette medlem viser til at det er foreslått tiltak i NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, som blant annet etablering av tverrfaglige rådgivende enheter for narkotikasaker i kommunen, som trolig blir videreført i proposisjonen fra regjeringen til våren. Samtidig er straff et tiltenkt onde, ikke et gode, som er ment belastende, og som ikke understøttes av sist oppdaterte kunnskap som forebyggende virkemiddel. Derfor vil det å fjerne straff være et gode.

Integrert ettervern

Komiteen viser til at det ikke er noen uenighet om at rusavhengige trenger tett oppfølging etter behandling. Det kan være ulike behov for oppfølging både fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. Komiteen støtter fullt opp under det gode arbeidet som spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen utfører gjennom egne ACT- og FACT-team. Dette er tverrfaglige team rettet mot pasienter med stort behov for tjenester innenfor psykisk helse og rus, og som skal bidra til en faglig god og helhetlig oppfølging. Komiteen er glad for at antall team øker i kommunene, og mener at denne utviklingen må fortsette. I tillegg til dette vil komiteen understreke at det vil være behov for andre og varierte tilbud i kommunene, og at vi må styrke incentivene til å drive forebyggende arbeid i kommunen. Komiteen vil understreke at Samhandlingsreformen, Rett behandling – på rett sted – til rett tid, St.meld. nr. 47 (2008–2009), er en viktig reform som må videreutvikles for at samarbeidet mellom nivåene skal skje mest mulig sømløst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at både opptrappingsplaner og reformer vil gi bedre og helhetlige tjenester til disse pasientene, men at arbeidet må følges tett opp og justeres underveis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er et politisk ansvar å sørge for at pasienter med rus- og psykisk lidelse har like store rettigheter som andre pasienter til å kunne motta gode og helhetlige tjenester og til å få helsetjenester ut fra behov, og at opptrappingsplaner og reformer er virkemidler nettopp for å få dette til.

Komiteen støtter at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet er én av fire prioriterte pasientgrupper i de nye helsefellesskapene, der målet er et tettere og bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at uavklarte ansvarsforhold og dårlig kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen kan bidra til at det svikter i det viktige ettervernarbeidet. Komiteen kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at pasienter etter utskrivelse av all langvarig institusjonsbehandling, men kanskje ekstra viktig når det gjelder TSB, får tett oppfølging og støtte i kommunen, og om nødvendig av både spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det vil være store individuelle forskjeller på hvor mye oppfølging den enkelte har behov for. Noen vil kunne klare seg med få tiltak, mens andre vil kunne trenge livslang oppfølging. Komiteen mener det er viktig at denne fleksibiliteten finnes i behandlingstilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at denne regjeringen har hatt stor oppmerksomhet på psykisk helse og rus, både forebygging, behandling og rehabilitering, noe som tydelig fremkommer i Granavolden-erklæringen. Samtidig anerkjenner flertallet at feltet er komplisert og årsaksforholdene mangefasetterte. For flertallet har det vært viktig å fokusere helhetlig, der både forebygging, behandling og ettervern er en del av satsingen, noe også Opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016)) tydelig understreker. Pakkeforløp innen psykisk helse og rus er langt mer komplisert å gjennomføre enn for enklere somatiske sykdomsforløp. Likevel vil flertallet understreke at pakkeforløpene er ment å sikre at pasienten får en tett og god oppfølging gjennom hele behandlings- og rehabiliteringsforløpet, og å sikre at pasienten får være en aktiv deltaker i egen behandling og oppfølging. Det er utfordrende når både kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvaret for at tjenestene henger godt sammen. Pakkeforløpene skal derfor bidra til å sikre sømløse og gode pasientforløp både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Flertallet mener det er viktig at pakkeforløpene innen både psykisk helse og rus må være fleksible og individuelt tilpasset, og at det for noen vil innebære langvarig og mulig livslang oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er riktig at den langsiktige oppfølgingen, tilretteleggingen og finansieringen bør ligge til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at regjeringen ikke har fulgt opp tidligere vedtak som ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:179 S (2017–2018) om å styrke ettervernet for rusavhengige som har vært i behandling. Disse medlemmer viser til at også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) har jobbet aktivt for en slik styrking av ettervernet.

Disse medlemmer mener det haster med å få på plass et bedre ettervern for rusavhengige, og at dette også er avgjørende for om man skal lykkes med en helhetlig rusreform.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbyderne av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og skal skje i samarbeid med kommunen og brukeren selv.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern for personer med rusproblemer mellom stat og kommune.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det tidligere er vedtatt at en slik ny finansieringsnøkkel skulle utredes, men at regjeringen ikke har prioritert et slikt arbeid. For disse medlemmer er det viktigste med et klart vedtak fra Stortinget om at spesialisthelsetjenesten skal ta et ansvar for oppfølging etter behandling, med mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning osv., at dette arbeidet må skje i samarbeid med brukeren og de kommunale tjenestene. Et slikt vedtak forutsetter at helseforetakene får nødvendige rammer til å gjennomføre dette. Disse medlemmer viser til representantforslaget i Dokument 8:130 S (2019–2020) om å avklare oppgave- og ansvarsfordelingen mellom helseforetak og kommunehelsetjenesten og andre kommunale etater for brukere og pasienter med rus- og psykisk lidelse. Det vises også til forslag i samme representantforslag om en kartlegging av boliger til menneske med rus- og psykisk lidelse og om nye modeller for boliger for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Opptrappingsplanen på rusfeltet har gitt resultater, men at det er store variasjoner både mellom helseforetak og kommuner. Personer med rusutfordringer har lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere i ryggen. Hovedutfordringen er etterlevelsen. Stortinget har gjentatte ganger, gjennom årtier, pekt på manglende oppfølging som den største svikten i systemet. Dessverre gjelder dette fortsatt.

Disse medlemmer mener at man har en rekke svært gode behandlingsplasser å tilby – behandlingsplasser som tilbyr helhetlig døgnbasert behandling over lang tid. Den enkelte legger ned svært mye arbeid og smerte i sin tilfriskning og fortjener en bedre oppfølging for å kunne stå i det å leve uten rus. Dagens finansieringsordning er en trussel og ikke til gavn. Kommunene ønsker å skyve brukere over til staten, noe som er akseptabelt, gitt at kommunen overtar ansvaret etter behandling. Det er det mange kommuner som ikke gjør. Resultatet blir at den rusavhengige gang på gang mislykkes i sitt forsøk på å forbli rusfri, og de som står vedkommende nær, må enda en gang stå i utfordringen det er å være pårørende til et menneske som sliter. Det er frustrerende å være vitne til at alle de politiske partiene på Stortinget er enige i at denne glippsonen mellom stat og kommune er den største utfordringen, uten at Stortinget er i stand til å rydde opp i det.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om en statlig finansiering av hele behandlingskjeden.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer rundt finansieringen av rusavhengige som sikrer at også oppfølging etter behandling blir finansiert av staten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i forbindelse med Dokument 8:179 (2017–2018) om oppfølging etter rusbehandling fattet Stortinget en del anmodningsvedtak. I hovedsak handlet dette om å sikre overgangene mellom TSB og kommunale tjenester, et såkalt «ettervern». Regjeringen har siden da, og sist nå i statsbudsjettet for 2021, svart opp alle vedtakene med at de tingene Stortinget ba om, følges opp i pakkeforløp og Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at enkelte mener dette utfordrer ansvarsfordelingen mellom stat og kommune. Men tanken fra organisasjonene som gikk sammen og opprinnelig ba om dette, var at særlig de som tilbyr langtids døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten (private ideelle), skulle ha muligheten til å gjenoppta noe av praksisen de hadde før Rusreform II. Da var det vanlig med f.eks. halvveishus, treningsleiligheter og lignende, akkompagnert av grupper, individuelle samtaler osv. i fasen etter det som i dag tradisjonelt anses som døgnbehandling. Å utvide TSB-tilbudet hos disse til å ha en fase for tett oppfølging og gradvis tilbakeføring til samfunnet endrer ikke ansvarsfordelingen, men dekker et hull som er der for mange ruspasienter. Dette kan enkelt løses ved at de regionale helseforetakene tar dette inn i kravspesifikasjonene til anskaffelser.

Flertallet viser til at noen få tilbydere allerede har slike avtaler. F.eks. har Solliakollektivet en avtale med Helse Sør-Øst (HSØ) som gjør at de kan ha et tilbud på Raufoss i tillegg til døgntilbudene sine. Phoenix Haga har noe finansiering fra HSØ som gir dem mulighet til å ha et tilbud i etterkant av døgnopphold (halvveishus, oppfølging i egen leilighet osv.).

Botilbud

Komiteen vil understreke hvor viktig det er at personer som har kommet seg ut av sin rusavhengighet, både har et sted å bo, meningsfulle aktiviteter og er sikret livsopphold. Komiteen er glad for at Husbanken siden 2016 har bidratt med over 900 nye boliger til personer med rusproblematikk og psykiske lidelser, og at evaluering av innsatsen viser at deres bosituasjon har blitt bedre i løpet av disse årene. Komiteen vil likevel understreke at det fortsatt gjenstår mye arbeid på dette feltet, og det blir viktig at regjeringen følger opp den nye strategien for sosial boligpolitikk «Alle trenger et trygt hjem – nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)». Komiteen mener det er viktig å tenke nytt, og er glad Husbanken i samarbeid med kommunene skal utvikle nye botilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enig i at landets kommuner må ha et bevisst og aktivt forhold til sin sosiale boligpolitikk. Flertallet mener regjeringen har levert godt for at kommuner kan settes i stand til å følge opp dette, selv om vi anerkjenner at bedre alltid er mulig. Både Bolig for velferd (2014–2020), Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), samt regjeringens nye strategi for sosial boligpolitikk viser dette med tydelighet. Flertallet vil sørge for at dette arbeidet fortsatt har høy politisk oppmerksomhet, slik at enda flere personer med rusproblematikk og psykiske lidelser kan få en egnet bolig og bistanden de trenger for å mestre boforholdet, og at de får nødvendig oppfølging i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunene må søke å tilby langsiktige botilbud med avstand til rusmiljøet og mulighet for god oppfølging fra kommunen for de som trenger det. Det vises i den forbindelse til Dokument 8:179 S (2017–2018). I svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:1457 (2018–2019), viser regjeringen til at den ikke har en oversikt over i hvor stor grad personer som har kommet ut av aktiv rus, blir samlokalisert med personer som fortsatt er i aktiv rus. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at personer som har vært i TSB, blir plassert tilbake i et bomiljø der det fortsatt pågår aktiv rus.

Disse medlemmer mener man må se på en styrking av Husbankens ordninger for å kunne sikre godt egnede boliger til disse personene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det i flere kommuner har oppstått diskusjon om hva som er en tilfredsstillende standard på botilbudet som gis til personer med rus- og/eller psykiske utfordringer med akutt behov for bolig. Arbeids- og sosialministerens svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:443 (2020–2021), viser at det kan være behov for en ytterligere avklaring på hva som er en forsvarlig standard på slike botilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:130 S (2019–2020), der Senterpartiet fremmet forslag om kartlegging av boliger for mennesker med rus- og psykisk lidelse og å utarbeide nye modeller for boligtilbud for denne gruppen. Dette arbeidet må også inkludere Husbankens ordninger. Det handler ikke bare om å bygge eller tilrettelegge boliger, men også hvilken oppfølging som gis i boligene, og hva slags kvalitet som er i boligtilbudet.

Ruskoordinator

Komiteen viser til at det er behov for helhetlige og koordinerte tjenester i hele helse- og omsorgstjenesten. Det er et lovkrav at de helse- og omsorgstjenestene som skal leveres, er forsvarlige, og at kommunene har ansvar for å yte koordinerende tjenester til pasienter og brukere med langvarig behov. Komiteen viser til at det i tillegg i forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator etter § 21 er gitt utfyllende bestemmelser for slike tjenester. Komiteen viser til at det i 2016 er blitt ca. 2 600 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, noe som muliggjør bedre oppfølging i kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det allerede er lovfestet i helse- og omsorgstjenesteloven at for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommunen tilby en koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Flertallet mener det er svært positivt at mange kommuner oppretter egne ruskoordinatorer for å ivareta rettighetene til denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er store variasjoner innen kommunenes organisering av arbeidet på rusfeltet. Både for rusavhengige og pårørende kan det være krevende å holde oversikt på egen hånd når det gjelder hvor man skal henvende seg om hva innen hjelpeapparatet. En ruskoordinator vil også gjøre tilbud om mestringskurs og andre hjelpetilbud for pårørende til rusavhengige, lettere tilgjengelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS sørge for at både den rusavhengige og pårørende sikres en ruskoordinator de kan henvende seg til i kommunen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er opp til kommunene å vurdere og bestemme hvilke typer personell som er nødvendig for å levere nødvendige og forsvarlige tjenester. Kommunene står fritt i å velge hvordan de organiserer sine tjenester innenfor lover og forskrifter. Disse medlemmer vil også understreke at nasjonale brukerevalueringer utført av Folkehelseinstituttet blant pasienter i TSB, viser at en overvekt av pasientene får oppfølging fra flere instanser og faggrupper. Dette gir kommunene mulighet til å være fleksible ved at de kan trekke veksler på både fastleger, boligsosialt arbeid, ansvarsgrupper og ruskonsulenter i oppfølgingen av brukernes behov for tjenester.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Komiteen viser til at det i dag er ca. 8 000 pasienter som er inkludert i LAR. Komiteen støtter at det gjennomføres en helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering. Komiteen mener det er viktig at den enkelte i LAR får tett og individuell oppfølging, at valgfriheten styrkes, og at flere legemidler inkluderes i ordningen. En revidering av gjeldende retningslinjer må gjenspeile dette. Komiteen mener også det er viktig med mangfold og valgfrihet for all rusbehandling, og at man må ha en god balanse i hva som tilbys av medikamentell og ikke-medikamentell behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en gjennomgang av LAR må bidra til at man bedre sikrer den rusavhengiges rett til individuell oppfølging, autonomi og verdighet. Videre bør tilbud om nedtrapping i LAR styrkes for de pasientene som er motivert for det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med LAR med sikte på å styrke individets rett på tilpasset oppfølging, blant annet gjennom at flere legemidler inkluderes i ordningen, og øke fokuset på rehabiliteringsdelen av LAR, herunder etablere flere tilbud om nedtrapping innen LAR.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med LAR med sikte på å styrke individets rett til tilpasset oppfølging, samt øke fokuset på rehabiliteringsdelen av LAR, herunder etablere flere tilbud om nedtrapping innen LAR.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med flere heldøgns omsorgs- og rehabiliteringsplasser som har gode resultater til tross for at de ikke er godkjent innen spesialisert rusbehandling. Av den grunn blir de ikke godkjent til å levere behandling under tilbudet fritt behandlingsvalg. Personer som ønsker et slikt tilbud, er avhengige av at deres kommune er villig til å ta kostnaden. Altfor mange kommuner er mer opptatt av egen økonomi enn den rusavhengiges eget ønske. Igjen er det hvem som skal finansiere tilbudet, som er utfordringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at man i statsbudsjettet for 2021 har tilgodesett de medikamentellfrie døgninstitusjonene med en særskilt pott på over 60 mill. kroner. De institusjonene som driver med medikamentell døgnrehabilitering, har ikke fått noen øremerking fra den samme potten. Flertallet mener det helt klart er en gevinst både for den enkelte og for samfunnet at man tilrettelegger også for medikamentell rehabilitering av rusavhengige. Dette handler både om å kunne forbedre livskvaliteten til den enkelte, og også om at rusavhengige ikke skal bli så syke at de for eksempel kan bli psykotiske. En styrking av de medikamentelle rehabiliteringstilbudene vil ifølge forslagsstillerne være et viktig målrettet tiltak overfor noen av de dårligste brukerne.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er viktig at spesialisthelsetjenesten tilrettelegger for pasientenes ønsker om nedtrapping, og viser til at helse- og omsorgsminister Bent Høie i oppdragsdokumentet for 2017 ba de regionale helseforetakene sørge for at alle helseforetak gir tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter. Dette flertallet viser til at det fremgår av retningslinjen for LAR at pasienter som velger å avslutte LAR, bør følges opp med tett rådgivning og støtte under og etter nedtrapping for å redusere risiko for tilbakefall. Dette flertallet er kjent med at Helsedirektoratet arbeider med å revidere den gjeldende retningslinjen, og at et forslag snart kommer på høring. Både rehabilitering og nedtrapping, samt eventuelle nye legemidler i LAR, vil bli omtalt i denne retningslinjen.

Somatisk helse

Komiteen er godt kjent med at rusavhengige ofte har tilleggsutfordringer, både psykiske og somatiske. Komiteen er bekymret for at denne gruppen pasienter har både økt sykelighet og økt dødelighet, og vil understreke at det er viktig at det arbeides kontinuerlig for å redusere ulikhet i helse. Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Meld. St. 26 (2014–2015) (primærhelsetjenestemeldingen) beskriver hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Komiteen vil understreke at det blir viktig å følge opp denne meldingen, og at det er ekstra viktig å følge opp pasienter med store behov og som i mindre grad klarer å ta vare på egen helse.

Komiteen ser meget alvorlig på forekomsten av økt sykelighet og dødelighet blant noen av de mest utsatte pasientgruppene våre, og mener det er uakseptabelt at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer har 15–20 års kortere forventet levealder enn den øvrige befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er handling og ikke flere utredninger som trengs, handling som denne regjeringen har vist over mange år. I den forbindelse vises det til statsrådens svar til komiteen på dette punktet, der det listes opp både hva regjeringen har gjort og planlegger å gjøre for å styrke det somatiske helsetilbudet til rusavhengige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at helsetjenesten må og skal behandle hele mennesket, ikke bare den enkelte diagnose. Disse medlemmer mener at en utbygging og styrking av rusbehandling i kommunene og spesialisthelsetjenesten selvsagt må forutsette at også somatiske behandlingsbehov blir ivaretatt. Her er lavterskel helsetilbud i kommunene, og fastlegeordningen, også svært viktig. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenesten innrettes slik at pasienter med rus- og psykisk sykdom sikres nødvendig forebygging og behandling av somatiske sykdommer, og informere Stortinget på egnet vis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det ikke er tilstrekkelig kartlagt i hvilken grad personer med rusproblemer blir utredet for og mottar behandling for sine somatiske helseproblemer. Det bør utredes om spesialisthelsetjenesten i større grad må ta ansvar, sammen med kommunene og fastlegene, for å sikre at pasienter med omfattende rusmiddelbruk også får dekket sine somatiske behandlingsbehov. Å styrke kompetansen om samtidige rusproblemer og somatiske helseproblemer i hele helsetjenesten er sentralt og vil kunne forebygge alvorlig helserisiko og tidlig død. Helsefremmende vaner, som fysisk aktivitet og ernæring, bør i større grad vektlegges i rusbehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er glad for at regjeringspartiene erkjenner behovet for handling når det gjelder rusavhengiges somatiske helse, og mener man hittil ikke har lykkes godt nok med dette arbeidet, ei heller under denne regjeringen.

Kunnskapsgrunnlag

Avslutningsvis vil komiteen understreke betydningen av å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å bidra til en best mulig behandling av rusavhengige. Rusavhengighet oppstår sjelden i et vakuum, men i et samspill med samfunnet rundt. Komiteen mener derfor det er ekstra viktig at de grunnleggende årsakene til rusavhengigheten adresseres. Komiteen ser derfor frem til oppfølgingen av NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, som er varslet å komme til Stortinget i februar i år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med behandlingen av NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, sette i gang arbeidet med en behandlingsreform for rusavhengige.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om en kraftfull styrking av helsetilbudet for pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP), jf. Dokument 8:130 S (2019–2020).