De siste 10 årene har det ved behandlingen i Stortinget vært lagt til grunn at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger.

Ved regulering av lønnen til dommerne i Høyesterett har derfor presidentskapet særlig vektlagt den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem året før og utviklingen for dommerne i første og annen instans. I tillegg har presidentskapet merket seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor, samt oppgjøret for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Landets øverste dommere har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør det uheldig dersom lønnsutviklingen blir liggende under lønnsutviklingen i det øverste sjikt av de statlige lederlønninger. Lønnsutviklingen for dommerne i Høyesterett vurderes over tid, dvs. for flere år i sammenheng. Sammenlignet med lønnsutviklingen for relevante grupper har gjennomsnittlig lønnsutvikling for dommere i Høyesterett de siste fire år om lag vært på nivå med dommerne i lag- og tingrettene og ledere i statens lederlønnssystem. Samtidig mener presidentskapet at det også vil være riktig å se noe hen til den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

Presidentskapet viser til tidligere uttalelser om rekrutteringssituasjonen og det faktum at dommerembetene i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder også fra ting- og lagmannsrettene.

Presidentskapet er av den oppfatning at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet til rekruttering på en tilfredsstillende måte. Lønn er bare ett av flere forhold som påvirker rekruttering. Lønnsreguleringen bør følge lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem og utviklingen for dommerne i første og annen instans.

Presidentskapet vil til slutt vise til at Høyesterett fikk en relativt lav lønnsøkning i 2015, og at det er reist spørsmål ved om dette bør resultere i en kompensasjon. Presidentskapet vil peke på at Høyesterett totalt sett i et lengre tidsperspektiv har hatt en lønnsutvikling på linje med grupper det er naturlig å sammenligne dem med, og har derfor ikke anbefalt at det gis en særskilt kompensasjon for oppgjøret i 2015.

Koronapandemien har medført store samfunnsmessige utfordringer. Presidentskapet er av den oppfatning at lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett ikke bør være høyere enn lønnsøkningen for sammenlignbare grupper i 2020. Den økonomiske situasjonen i landet gjør at det ikke vurderes som rimelig å gi en lønnsøkning som er større enn prosentsatsen for frontfagsrammen. Dette tilsvarer også lønnsøkningen til dommere i ting- og lagmannsrett pr. 1. oktober 2020.

Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen med kr 37 120 for høyesterettsjustitiarius og kr 32 017 for øvrige høyesterettsdommere.