Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og
fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 10 LS (2020–2021)
og egen innstilling om samtykke til ratifikasjon av separasjonsavtalen
og til deltakelse i trianguleringsavtalen.
Komiteen merker seg at Storbritannia
trådte ut av EU ved midnatt 31. januar 2020, og at Storbritannias uttreden
reguleres av en omfattende avtale mellom EU og Storbritannia (utmeldingsavtalen).
Utmeldingsavtalen regulerer blant annet en overgangsperiode, som
varer fra det tidspunkt Storbritannia trådte ut av EU, og ut 2020.
Norge har gjennom en noteveksling med EU godtatt at også Norge vil
behandle Storbritannia som om landet fremdeles var medlem av EU
i denne overgangsperioden. Norges forhold til Storbritannia vil
etter dette tidspunktet reguleres av bilaterale eller multilaterale
avtaler der både Norge og Storbritannia er part, med mindre overgangsperioden
forlenges. Komiteen viser
i denne forbindelse til avtale av 28. januar 2020 om ordninger mellom
Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias
uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler
som gjelder mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statene kraft av Storbritannias
medlemskap i Den europeiske union (separasjonsavtalen), samt avtale
mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske
statsborgere (trianguleringsavtalen).
Komiteen fremhever at den foreslåtte
brexit-loven i første rekke skal gjennomføre separasjonsavtalen
i norsk rett. Formålet med separasjonsavtalen er å speile relevante
deler av EU og Storbritannias utmeldingsavtale, hvor videreføring
av borgernes rettigheter etter utløpet av overgangsperioden reguleres. Komiteen viser til
at dette vil gjelde borgeres fortsatte rett til opphold, til arbeid,
trygdekoordinering med videre for britiske borgere i Norge og norske
borgere i Storbritannia. Avtalen vil også regulere enkelte overgangsbestemmelser
og utfasing av pågående prosesser.
Komiteen viser til at det i
denne forbindelse foreslås gjennomført enkelte nasjonale regler
samt en ny lovhjemmel som vil gi Kongen hjemmel til å fastsette forskrifter
for å gjennomføre de delene av separasjonsavtalen som ikke gjennomføres
ved lov. I tillegg vil forskriftshjemmelen gi grunnlag for å fastsette
forskrifter for å gjennomføre eventuelle midlertidige avtaler mellom
Storbritannia og Norge, gjennomføre eventuelle EØS- eller Schengen-relevante
beredskapstiltak fra EU og fastsette rene nasjonale bestemmelser.
Det foreslås videre enkelte endringer i yrkeskvalifikasjonsloven
og i friskolelova.
Komiteen trekker frem at forslaget
med dette angir forskriftshjemler som gir regjeringen relativt vide fullmakter. Komiteen bemerker
at det ikke foreslås noen tidsbegrensning i disse forskriftshjemlene,
og at det derfor ikke kan utelukkes at tiltak eller avtaler av relativt
lang varighet gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift og ikke
ved lov – og dermed uten at Stortinget involveres. Komiteen bemerker likevel samtidig
at bestemmelsen ikke gir adgang til å fastsette forskrifter som
fraviker Grunnloven eller menneskerettsloven. Videre forutsettes
det at permanente avtaler ikke skal gjennomføres i forskrift med
hjemmel i den foreslåtte bestemmelsen. I den grad slike avtaler
krever lovendring, vil lovendringsforslag bli lagt fram for Stortinget
på vanlig måte.
Komiteen viser også til at
det ved lov 29. mars 2019 nr. 9 ble vedtatt en ny forskriftshjemmel
i utlendingsloven, jf. utlendingsloven § 125 a. Bestemmelsen gir
Kongen hjemmel til å fastsette forskrifter om rett til opphold for
britiske borgere som har oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter
utlendingsloven §§ 111, 112 eller 115 på det tidspunktet bestemmelsene
i EØS-avtalen ikke lenger kommer til anvendelse overfor Storbritannia,
og om rett til opphold for deres familiemedlemmer, jf. utlendingsloven
§ 110. Komiteen støtter
at det ikke foreslås endringer i utlendingsloven i denne sammenheng.