Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at finansministeren har uttalt seg om representantforslaget i brev av 3. mars 2020 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, understreker at transportsektoren står for en betydelig andel av Norges klimautslipp, og at avgiftspolitikken er et viktig verktøy for å stimulere til lavere utslipp. Miljødifferensiering av bilavgiftene og fordeler for elbil bidrar til at stadig flere velger null- og lavutslippsbiler, og at stadig nye og også rimeligere modeller kommer på markedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan markedsandelen for elbiler kan økes i leasingmarkedet gjennom endringer i avgiftssystemet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftssystemet skal se ut for å nå 2025-målet, herunder hvordan merverdiavgift på elbiler kan fases inn samtidig som konkurransekraften overfor fossilbiler styrkes i alle segmenter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg samtidig at den vellykkede avgiftspolitikken har ført til at statens skatteutgifter tilknyttet bilavgiftene stadig øker og var på 12,4 mrd. kroner i 2019. Disse medlemmer understreker derfor at det på sikt er behov for å gjøre endringer, og merker seg at regjeringen har igangsatt arbeidet som skal resultere i et nytt og bærekraftig avgiftssystem fra 2025. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en orientering om dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til målsettingen om 100 pst. utslippsfrie biler i nybilsalget i Norge i 2025. Denne målsettingen er den mest ambisiøse i verden på elektrifisering av bilparken og fikk sin tilslutning av et enstemmig Storting i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i 2016.

Disse medlemmer mener elbilpolitikken må utformes for å støtte opp om denne målsettingen og slik at elbiler blir konkurransedyktige i alle bilsegmenter.

Disse medlemmer viser videre til fagetatenes Klimakur-utredning, som viser at elektrifiseringen av bilparken er et av klimatiltakene med størst potensial til å kutte utslipp fram mot 2030, og at det er et relativt rimelig klimatiltak sammenlignet med mange av de andre tiltakene som er utredet.

Videre viser disse medlemmer til at det er vedtatt at momsfritaket for elbiler skal vare minst ut denne stortingsperioden, slik at det sikres forutsigbarhet og insentiver for forbrukerne til å skifte fra bensin- og dieselbil til elbil.

Disse medlemmer viser til at dagens forutsigbare fordeler for forbrukere som ønsker å legge om fra fossilbil til elbil, fungerer. Momsfritaket er en av bærebjelkene for at andelen av elbiler øker på tvers av alle bilklasser. For februar 2020 var 49,7 pst. av alle nye biler som ble solgt, en elbil. Eksempelvis var elbilandelen av nybilsalget i februar 2020 i Kristiansand 58 pst., i Trondheim 56 pst., i Stavanger 52 pst. og i Drammen 43,5 pst. Videre viser det seg at markedsandelen av elbil fordelt på fylker øker mest i distriktsfylkene. Disse medlemmer mener at det vil være svært uheldig å bremse den positive utviklingen i økningen av elbilsalget som andel av nybilsalget, og viser til at Transportøkonomisk institutt har beregnet at elbilsalget ville gått ned 74 pst. ved innføring av merverdiavgift.

Disse medlemmer mener at å særskilt fjerne avgiftsfritak på dyrere elbiler vil være skadelig for transport- forbruker og klima- og miljøpolitikk. Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser at 60 pst. av de som kjøper SUV, fortsatt velger bensin eller diesel så langt i 2020, men at tallet for 2019 var 75 pst. De større elbilene med lengre rekkevidde bidrar med større utslippskutt når de erstatter bensin- og dieselbiler som kjøres mye og langt. Forslagsstilleren vil med sitt forslag svekke konkurransekraften til de store elbilene og i stedet stimulere til økt kjøp av fossildrevne større personkjøretøy som da vil bety mer utslipp enn alternativet, som er å stimulere til raskere omstilling av bilparken av større personbiler.

Disse medlemmer registrer at forslagsstiller ønsker å be regjeringen utrede ulike modeller som kutter i avgiftsfritaket for de dyreste og tyngste elbilene. Disse medlemmer mener at spørsmålet om momsfritaket for utslippsfrie biler må ses i en større sammenheng og med et lengere tidsperspektiv. Disse medlemmer mener at en eventuell omlegging av bilrelaterte avgifter bør utredes grundig, varsles i god tid og innføres stegvis når markedet er klar for det, og vurderes opp mot 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i forslag til statsbudsjett for 2020 foreslo å begrense momsfritaket for elbiler for listepris inntil 600 000 kroner. Dette ville vært en start på å avvikle momsfritaket for elbiler, som er notifisert for perioden fra 1. januar 2018 og fram til 31. desember 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår å forlenge momsfritaket for elbiler, og forutsetter at unntaket fra statsstøtteregelverket søkes forlenget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal startes et arbeid med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025, jf. brevet fra finansministeren til komiteen. Disse medlemmer legger til grunn at et nytt, bærekraftig bilavgiftssystem vil bygge på prinsipper som ikke krever særskilte unntak for bestemte biltyper, men hvor konkurransefordelen for nullutslippsbiler likevel ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfredse med at gjennomsnittlig engangsavgift for nye personbiler har falt betydelig siden 2013. Disse medlemmer viser til at dette ikke bare har kommet som en følge av elbilfordelene, men også skyldes at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å fjerne effektavgiften og gjort nye miljøvennlige bensin- og dieselbiler billigere. Disse medlemmer vil videre påpeke at omregistreringsavgiften også er redusert flere ganger siden 2013, med en samlet reduksjon på mer enn 40 pst. ,der de høyeste satsene er redusert fra nesten 20 000 kroner til rundt 6 000 kroner. Disse medlemmer påpeker at kombinasjonen av redusert engangsavgift og omregistreringsavgift er et gode for alle som er avhengige av bilen for å få hverdagen til å gå rundt. Disse medlemmer ønsker å fortsette arbeidet med å redusere engangsavgiften på bil, og vri resterende bilrelaterte avgifter over fra kjøp til bruk. Disse medlemmer ønsker et teknologinøytralt avgiftssystem som stimulerer til ny teknologi og mer effektive og rimeligere bensin- og dieselbiler. Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt arbeidet som skal resultere i et nytt og bærekraftig avgiftssystem fra 2025, og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med orientering om dette arbeidet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller som kutter i avgiftsfritaket for de dyreste og tyngste elbilene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker at det er positivt for klimaet når fossilbiler erstattes med elbiler, men påpeker at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nykjøp av elbil i større grad er forbeholdt de med høyest inntekt. I 2018 var det 27 ganger vanligere med elbil i husholdningene med høyest inntekt, enn i husholdningene med lavest inntekt.

Disse medlemmer påpeker at fritaket for merverdiavgift og engangsavgift alene ble anslått til 10,2 mrd. kroner i 2020. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 anslår den samlede skattefordelen for elbiler, medregnet fordelen av manglende veibruksavgift og lavere engangsavgift, til 19,2 mrd. kroner i 2020, og at dette er penger som i stor grad kommer de med høyest inntekter til gode. I tillegg kommer fritak og rabatter ved bruk (bompenger, ferjebilletter, parkering etc.).

64 pst. av husholdningene med elbil har også minst én diesel- eller bensinbil. De rikeste husholdningene har råd til å holde seg med både en fossilbil og en elbil. For mange andre er ikke elbil et alternativ i det hele tatt, enten det er av geografiske eller økonomiske årsaker.

Disse medlemmer mener de store kostnadene ved avgiftsfritaket gir grunn til å se på om andre innretninger av avgiftssystemet er mer hensiktsmessige for å ivareta hensynet til både målet om omlegging til nullutslippskjøretøy og sosial fordeling. Videre viser disse medlemmer til at det har skjedd en stor utvikling innen tilgjengelige nullutslippsbiler, og at stadig flere modeller introduseres på markedet. Det er etter disse medlemmers syn naturlig at dette også gir ny debatt og vurdering av om dagens avgiftsmodell er hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal startes et arbeid med bilavgifter som er bærekraftige etter 2025. Et slik arbeid må etter disse medlemmers mening ivareta både hensynet til geografisk og sosial fordeling, og tilstrekkelige insentiver for å lykkes med en overgang til nullutslippskjøretøy.

Disse medlemmer mener eventuelle fremtidige innsparinger fra en omlegging i avgiftspolitikken bør sees i en helhetlig sammenheng av hvilke virkemidler som gir størst utslippskutt, og støtter derfor ikke vedtak som øremerker eventuelle innsparinger til bestemte tiltak, som foreslått i forslag 2 i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot nybilsalg av fossilbiler i 2025 dersom målet Stortinget har vedtatt ikke nås gjennom avgiftssystemet som virkemiddel.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har vedtatt at det i 2025 kun skal selges nullutslippsbiler. Det er avgjørende å nå dette målet for å nå Norges klimamål. Dette medlem viser til at 90 pst. av bilene i Norge er fossile og det fortsatt selges flere fossile biler enn elbiler. Dette medlem vil peke på at Klimakur-utredningen slår fast at for å nå 2025-målet, må man styrke virkemidlene. Dette medlem mener det er uansvarlig å ensidig svekke fordelene for elbilene gitt at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelig.

Dette medlem viser til at elbiler selges best i de bilsegmentene med de minste bilene. Mellomklassebiler og større biler har betydelig lavere elbilandel enn i bilsegmentene med små og kompakte biler. Dette medlem viser til at større SUV-, luksus- og sportsbiler utgjør 30 pst. av nybilsalget i Norge og har en elbilandel på 43 pst. Mellomklasse, større biler og kompakt-SUV utgjør omtrent en like stor del av markedet og har en elbilandel på 30 pst. Til sammenligning utgjør elbiler i småbilsegmentet 70 pst. og i kompaktklassen 65 pst.

Dette medlem vil peke på at bilsegmentet med de største elbilene som både har lang rekkevidde og er distrikts- og familievennlige, altså er segmentet med lavest elektrifiseringsandel. Elbiler er mye mindre konkurransedyktige i dette segmentet, og det er også i dette segmentet vi finner de fossile bilene som forurenser absolutt mest. Dette medlem understreker at det gjelder både dersom man starter innfasing på en lav momssats og dersom man velger en modell med såkalt toppmoms, som er ulike modeller som har vært foreslått av blant annet Rødt og Arbeiderpartiet. Dette medlem vil understreke at før avgifter er elbiler mye dyrere enn fossile biler på tvers av alle ulike bilsegmenter. Dette medlem mener det derfor fremdeles er nødvendig med betydelige insentiver for elbiler i Norge, gjennom avgiftsfritak og gjennom økte avgifter for fossilbiler. Dette medlem mener det viktigste er at konkurransedyktigheten til elbiler styrkes.

Dette medlem er bekymret for at hvis en innfører avgift nå på segmentet «store biler», vil flere bare kjøpe bensin eller diesel. Dette medlem mener også det er uholdbart å flytte folk over på fossilbiler bare for å få økte inntekter. Dette medlem vil minne om at inntektene fra bilavgiftene har gått ned de siste årene som følge av at bensin- og dieselbiler har fått lavere avgifter over mange år.

Dette medlem viser til at 2 av 3 nye fossile biler som nå kommer ut på veiene, leases, ikke kjøpes. Grunnen er at leasingbiler i praksis betaler under halv moms, og staten gir dermed en skattefordel på fossile biler som leases. Dette medlem viser videre til at elbilene har en markedsandel på kun 31 pst. i leasingmarkedet. Dette medlem mener at før en kan endre avgiftene på elbilene, og øke de, må dette hullet tettes. Ellers svekkes konkurransekraften til elbilene ytterligere.

Dette medlem mener den samlede avgiftspolitikken for elbiler må bygge opp under målet om 100 pst. elbiler i nybilsalget i 2025. Dette medlem mener en først må tette hullene i leasingmarkedet, deretter skjerpe differensieringen mellom el- og fossilbiler gjennom økte avgifter for fossilbiler, og deretter innføre moms på elbiler, gradvis og forutsigbart.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til målsettingen om at alle nye biler i 2025 skal være utslippsfrie. Selv om fordelingspolitiske hensyn kan tale for å skattlegge de dyreste bilene hardere, må førsteprioritet i denne omgang være å få en hurtigst mulig omstilling til et lavutslippssamfunn. Å innføre nye avgifter nå kan føre til at forbrukerne opplever elbilfordelene som uforutsigbare og at flere forbrukere velger bensin- eller dieseldrevne biler. Avgiftsfritaket bør derfor ligge fast inntil videre.

De dyreste bilene er særlig attraktive for dem som skal kjøre langt. For at også rimeligere elbiler skal være et godt alternativ i distriktene, vil dette medlem videre understreke betydningen av at det offentlige må støtte utbygning av ladestasjoner i strøk hvor det ennå ikke er kommersielt grunnlag for slik utbygging.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at å bytte ut fossilbiler med elbiler er et viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp i transportsektoren, og at differensierte avgifter er et godt virkemiddel for å få til dette. Men fordi fritaket for merverdiavgift og engangsavgift ikke har noen øvre grense, får dagens avgiftsmodell uheldige utslag ved at de som har råd til de dyreste bilene, samtidig får de største subsidiene. Dette medlem mener klimapolitikken må være rettferdig for å fungere, og for å ha støtte i befolkningen, og mener tiden er inne for å vri subsidiene fra de dyreste og tyngste elbilene til bedre og billigere kollektivtransport og utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet.

Dette medlem viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at nykjøp av elbil i større grad er forbeholdt dem med høyest inntekt, og at 64 pst. av husholdningene med elbil også har minst én diesel- eller bensinbil. De rikeste husholdningene har råd til å holde seg med både en fossilbil til «hyttebruk» og en elbil. For mange andre er ikke elbil et alternativ i det hele tatt, enten det er av geografiske eller økonomiske årsaker. Dagens fritak for merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp av elbiler koster staten over 10 mrd. kroner årlig, deler av disse pengene kan brukes på en bedre måte enn å subsidiere husholdninger med god råd.

Dette medlem peker på at dagens fritak for merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp av elbil koster staten over 10 mrd. kroner årlig. Dette medlem mener at den delen av subsidiene som går til de dyreste og tyngste elbilene, heller bør gå til miljøtiltak som kommer folk flest i hele landet til gode. Det kan gjøres ved å styrke kollektivtilbudet, også utenfor de store byene, redusere prisen og/eller merverdiavgiften på kollektivtrafikk og innføre nasjonal makspris på ferger langs fylkesveiene. Man må også legge til rette for renere energi til transport gjennom å bygge ut og styrke ladeinfrastrukturen for elbiler i borettslag, sameier og utenfor byene, styrke støtteordningen for landstrøm til skip i havn og statlig finansiering av omlegging til miljøvennlige ferger.

Dette medlem viser til at det har blitt tatt til orde for ulike modeller som begrenser kjøpsfordelene på de dyreste elbilene, som å sette et tak på momsfritak eller å fjerne fritak for engangsavgift på tyngre elbiler. Ved tidligere budsjettbehandlinger har Finansdepartementet manglet grunnlag for å beregne provenyanslag ved en opphevelse av avgiftsfritak etter prisintervaller, og dette medlem ber derfor om at ulike modeller utredes nærmere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til hvordan innsparte midler fra endringer i avgiftsfritaket for elbiler kan brukes på bedre og billigere kollektivtransport og miljøvennlig transportinfrastruktur i hele landet.»