Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen, Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Steinar Ness, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til proposisjonens del A, der det foreslås en forskriftshjemmel i egen lov som vil gi Kongen adgang til å nærmere regulere forhold som berøres av at Storbritannia trer ut av EØS-avtalen, den delen av Schengen-samarbeidet Storbritannia deltar i, og andre avtaler mellom Norge og Den europeiske union (EU) som Storbritannia har vært bundet av gjennom sitt medlemskap i EU. Proposisjonen inneholder likeledes en del B om forslag til vedtak om Stortingets samtykke til inngåelse av avtale mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia om borgernes rettigheter, som en konsekvens av Storbritannias uttreden av EU, og som samtidig innebærer at Storbritannia trer ut av EØS-avtalen fra samme tidspunkt. Mens del A av proposisjonen som gjelder norsk internrett, fremmes til Stortinget av justiskomiteen, fremmes del B om samtykke til inngåelse av avtale mellom EØS-statene og Storbritannia av utenriks- og forsvarskomiteen.

Komiteen er kjent med at EØS/EFTA-statene parallelt med EU har fremforhandlet en avtale med Storbritannia som sikrer rettighetene til britiske borgere som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen innen Storbritannia trer ut av EU, og deres familiemedlemmer, og tilsvarende for EØS/EFTA-borgere og deres familiemedlemmer i Storbritannia. Formålet med avtalen er å sikre at EØS-statene får mest mulig like vilkår som EUs medlemsstater med hensyn til de relevante utfasingsbestemmelsene og bestemmelsene om videreføring av borgernes rettigheter.

Komiteen er likeledes kjent med at ovennevnte parallellavtale var basert på ordnet, avtalt britisk uttreden av Den europeiske union. Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale, vil staten fra dette tidspunktet bli ansett som et tredjeland i forhold til EØS- og Schengen-regelverket. Dette får en rekke konsekvenser.

I lys av den uklare politiske situasjonen på britisk side sier komiteen seg enig i at Norge må være forberedt på at Storbritannia kan ende med å tre ut av EU uten en utmeldingsavtale. Det vil innebære at det ikke blir noen overgangsperiode, og at heller ikke den fremforhandlede avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia trer i kraft.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen har igangsatt forhandlinger med Storbritannia med sikte på å inngå avtaler på handelsområdet, transportområdet, skipsfartsområdet og fiskeriområdet, og om rettigheter for britiske borgere i Norge som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet før tidspunktet Storbritannia eventuelt trer ut av EU uten en utmeldingsavtale, og om tilsvarende rettigheter for norske borgere i Storbritannia.

Komiteen er tilfreds med den avtalemessige tilretteleggingen som er gjort, for det tilfelle at Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som omfatter borgernes rettigheter. Komiteen er enig i at gjennomføringen av avtalens innhold nødvendiggjør lovgivning, jf. proposisjonens forslag til ny forskriftshjemmel i utlendingsloven. Foruten kravet til lovgivning anser komiteen avtalen også som en sak av særlig stor viktighet, som gjør det nødvendig å innhente Stortingets samtykke til inngåelse av avtalen i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Komiteen konstaterer at en avklaring av om Storbritannia forlater EU med eller uten en utmeldingsavtale, vil komme svært sent. For å sikre at avtalen vil kunne være virksom fra det tidspunktet Storbritannia eventuelt trer ut av EU uten en utmeldingsavtale, bør Stortinget gi forhåndssamtykke til å inngå avtalen.

Komiteen har merket seg at det ikke er forventet endringer i avtaleteksten. Skulle det likevel bli vesentlige endringer i teksten i forhold til den vedlagte versjonen, forutsettes saken forelagt Stortinget på nytt. Dersom Storbritannia og øvrige parter er klare til å undertegne før Stortinget har gitt sitt samtykke, vil avtalen ifølge proposisjonen bli undertegnet fra norsk side, men med forbehold om Stortingets samtykke. Komiteen finner den skisserte fremgangsmåten korrekt.

Komiteen er innforstått med at hvis det allikevel blir inngått en ordnet utmeldingsavtale mellom EU og Storbritannia, vil den inngåtte parallellavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia kreve at regjeringen fastsetter forskriftsbestemmelser som oppfyller avtalen. I en situasjon der Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale, men avtalen som foreslått blir inngått, finner komiteen det naturlig at forskriftshjemmelen vil bli nyttet til å gjennomføre denne avtalen.

Komiteen tar til etterretning at hvis heller ikke denne avtalen skulle tre i kraft, vil regjeringen ta sikte på å sikre rett til fortsatt opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer med utgangspunkt i det som ville ha fulgt av den fremforhandlede avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia. Komiteen vil for sin del legge til grunn at norske borgere, uansett løsning, sikres tilsvarende rettigheter i Storbritannia.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det vart gjennomført ei brei høyring i saka i oktober 2018. Desse medlemene meiner det er uheldig at ei så viktig sak skal hastehandsamast i komité med berre ei vekes merknadsfrist, og peikar på at regjeringa i snart to år har vore medviten om moglegheita for at det kan verte ein hard brexit.

Desse medlemene viser til at regjeringa har starta forhandlingar med Storbritannia med sikte på å inngå avtaler innan handel, transport, skipsfart og fiskeri. Denne proposisjonen tek likevel berre føre seg moglege løysingar for borgarar sine rettar, men nemner fleire utfordringar som det ikkje vert skissert noka løysing på. Desse medlemene meiner det er særskilt viktig å få på plass avtaler for vidare samarbeid med Storbritannia etter brexit, også på andre område enn borgarar sine rettar, og at dette av omsyn til norske interesser burde vore gjort før 29. mars 2019.

Desse medlemene merkar seg at Storbritannia no vil vera å rekne som tredjeland, og at trongen for grensekontroll i Noreg kan auke som fylgje av brexit.

Desse medlemene viser til kapittel 4.2 i proposisjonen, som seier at Noreg kan få svikt i legemiddelforsyninga som fylgje av brexit, og at det ikkje går føre seg samtaler om bilateral avtale for å løyse situasjonen. Desse medlemene meiner at Noreg ikkje kan setje seg i ein situasjon med svikt i tilgang på legemiddel, og ventar at regjeringa straks forhandlar fram ei avtale med Storbritannia for å hindre at ein slik situasjon oppstår. Desse medlemene viser til at eventuelle endringar i den britiske kraftmarknaden som fylgje av brexit vil kunne påverke straumkabelen som er sett under bygging. Desse medlemene ser det som sjølvsagt at regjeringa raskt klargjer kva konsekvensane er, og deretter orienterer Stortinget om saka, seinast i RNB 2018.

Desse medlemene presiserer at tenestehandel med Storbritannia vil verte regulert av WTO, og at det vil vera trong for å sjå på område innan skipsfart og energirelaterte tenester for å sikre eit føreseieleg tilhøve for desse sektorane mellom Noreg og Storbritannia. Desse medlemene viser til proposisjonen, der det vert opplyst at det vil kunne medføre endringar innan energitilknytta tenester i tilhøvet mellom Storbritannia og Noreg, samstundes som det ikkje er forventa at norsk olje og gass vil verte råka av brexit.

Desse medlemene viser til at Storbritannia utgjer den viktigaste enkeltmarknaden for norsk skipsfartsnæring, og at regjeringa har eit ansvar for å sikre at reiarlag med skip under norsk flagg ikkje får utfordringar ved brexit.

Desse medlemene peikar på at Storbritannia etter brexit ikkje vil vere ein del av fiskeriavtala mellom Noreg og EU, og at regjeringa tek sikte på å inngå ei bilateral avtale for kvotefordeling, tilgang på fiskesoner, lisensar, sporing og rapportering. Desse medlemene meiner at det må leggjast fram ei konkret avtale mellom Noreg og Storbritannia så snart som mogleg for å sikre føreseielege tilhøve for norske næringsaktørar innan fiskeri. Desse medlemene meiner Noreg må sjå på heilskapen i fiskeriavtala med EU i nytt lys etter brexit. Desse medlemene viser til at store mengder makrell som norske fiskarar i dag hentar ut gjennom avtala mellom Noreg og EU, vert fiska i britiske farvatn, medan EU-fartøy, inkludert britiake, har store kvoter torsk i norsk sone. Desse medlemene viser til at Storbritannia og Danmark, på vegner av Færøyane, har forhandla fram ei frihandelsavtale som tek føre seg fiskerispørsmål.

Desse medlemene meiner det er positivt at studentar som tek utdanning i Storbritannia, får fullføre utdanninga, samstundes som det gjennom bilaterale avtaler med Storbritannia må leggjast til rette for framtidige studentar som ynskjer det same

Desse medlemene viser til at svært få borgarar i Storbritannia peikar på EØS som eit alternativ til brexit, ettersom dei meiner avtala er for dårleg.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet minner om at Senterpartiet fleire gonger har peika på at regjeringa av omsyn til norske interesser må leggje fram ein strategi for ulike scenario for brexit og korleis dei skal handsamast.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det av omsyn til norske borgarar sine interesser ikkje ligg føre anna alternativ enn å gje regjeringa samtykke til å fullføre forhandlingar med Storbritannia.