Søk

Vedlegg - Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Torbjørn Røe Isaksen til næringskomiteen, datert 17. april 2018

Vedlegg
Representantforslag 175 S (2017-2018) om å sikre at det ikke startes et kappløp mot bunnen i nordisk passasjerfart

Jeg viser til næringskomiteens anmodning 10. april 2018 om å gi en vurdering av representantforslag 175 S (2017-2018).

Departementets forslag om å endre fartsområde for utenriksferger i NIS er en del av løsningen som det partssammensatte fartsområdeutvalget anbefalte regjeringen i 2014. Utvalgets oppdrag var å vurdere tiltak med sikte på å fremme en betydelig og konkurransedyktig flåte under norsk flagg og sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse. Utvalget skulle vurdere virkningene av å myke opp fartsområdebegrensningene i NIS og eventuelle endringer i innretningen av tilskuddsordningen (nettolønnsordningen).

I 2015 ble utvalgets anbefalinger tatt inn som en del av Regjeringens maritime strategi "Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid". Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble betydelig styrket, og fartsområdebegrensningene for konstruksjonsskip i NIS ble myket opp. Dette har resultert i at antall sjøfolk i tilskuddsordningen har holdt seg relativt stabil i en krevende periode for næringen, og at flere skip har flagget tilbake til Norge.

Norske sjøfolk er viktig for at den maritime næringen skal lykkes, og regjeringen arbeider aktivt for å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk. Tilskuddsordningen som har som formål å sikre verdifull norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk ble lovfestet i 2017. Det er i 2018 bevilget over 2 mrd. kroner til sysselsetting av sjøfolk.

Når det gjelder utenriksferger under norsk flagg, anbefalte majoriteten i fartsområdeutvalget en helhetlig løsning for å sikre konkurransekraften til disse skipene. Anbefalingen var at tilskuddsordningen for utenriksferger i NOR skulle styrkes, samtidig som fartsområdebegrensingene for utenriksferger i NIS skulle mykes opp og en konkurransedyktig tilskuddsordning innføres.

I 2016 ble kun en del av denne løsningen gjennomført, ved at tilskuddsordningen for utenriksferger i NOR ble styrket i tråd med utvalgets anbefaling. Departementets foreliggende forslag om å endre fartsområde for utenriksferger i NIS har til hensikt å gjennomføre siste del av anbefalingen.

I bakgrunnen til representantforslaget vises til at det er en "betydelig usikkerhet knyttet til nordiske konsekvenser av det norske forslaget". I all hovedsak begrunnes dette med reaksjonene som kom i forbindelse med departementets opprinnelige forslag, hvor det var foreslått et distansekrav på 175 nautiske mil. Dette forslaget, som altså ikke vil gjennomføres, ville omfattet også de lengere fergerutene mellom norsk og nordisk havn, dvs. i den nordiske passasjerfarten.

Som jeg opplyste i mitt svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget (jf. Dokument nr. 15:1087 (2017-2018)), mener jeg at justeringen som er gjort – en økning av distansekravet til 300 nautiske mil – vil sikre at endringen ikke får konsekvenser for arbeidsmarkedene i våre naboland. Hovedgrunnen til dette er at ingen av de nordiske fergerutene vil bli berørt av endringen. Med andre ord betyr dette at betingelsene for å kunne registrere skip i NIS ikke vil endres for fergene som i dag er registrert i de øvrige nordiske skipsregistrene.

I begrunnelsen både til det skriftlige spørsmålet og det foreliggende forslaget hevdes at regelendringen vil påvirke konkurransesituasjonen i nordisk passasjerfart og skape et nedadgående press på lønns- og arbeidsvilkårene. Jeg kan ikke se at det foreligger gode argumenter som støtter opp under en slik påstand. For det første vil regelendringen effektivt kun gjelde fergeruter mellom norsk havn og havner utenfor Norden, og som nevnt ikke direkte berøre den nordiske passasjerfarten. For det andre er det nettopp konkurransesituasjonen som gjør endringen nødvendig. Color Line, eller et hvilket som helst annet fergerederi, står fritt til å registrere skip som skal betjene fergeruter mellom norsk havn og havn utenfor Norden i et utenlandsk skipsregister. Dersom Color Line skulle velge å flytte virksomheten sin til Danmark, kan selskapet her registrere fergene på ruten Oslo-Kiel i det danske registeret DIS på vilkår som i stor grad kan likestilles med NIS.

Det er viktig at vi sikrer skip under norsk flagg internasjonalt konkurransedyktige betingelser. Et forhold som representantene ikke tar hensyn til i forslaget sitt, er hvilke mulige konsekvenser det vil ha å ikke foreta seg noe.

Det vi vet er at det vil skape en betydelig usikkerhet knyttet til om Color Line velger å fortsette sin virksomhet fra Norge. Jeg mener denne usikkerheten, og eventuelle konsekvenser en utflagging vil ha, er mer fremtredende enn de hypotetiske konsekvensene endringen kan ha på de ulike arbeidsmarkedene i Norden. Color Line er med sine om lag 2 500 ansatte en viktig norsk maritim aktør og en sterk bidragsyter til hele den maritime verdikjeden i Norge.

Jeg har likevel merket meg at sjømannsorganisasjonene gir uttrykk for en betydelig bekymring for at endringer i de norske rammebetingelsene vil kunne skape et nedadgående press på rammebetingelsene i våre naboland. Samtidig vil jeg minne om at dette er en bekymring som ingen av partene i næringen ga uttrykk for da majoriteten i fartsområdeutvalget anbefalte regjeringen å gjennomføre denne endringen.

Min vurdering er at det er viktig og riktig å følge nøye med på utviklingen fremover, for så – i et videre nordisk eller europeisk perspektiv – å kunne vurdere konsekvensene av at vi endrer rammebetingelsene for utenriksferger i NIS. Jeg kan ikke å se hvordan en utredning på forhånd skal kunne gi oss svar på om tiltak som gjennomføres i Norge, vil påvirke politikkutformingen i de andre nordiske landene eller medvirke til faktiske politikkendringer.