Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Odd Omland og fungerende leder Anette Trettebergstuen, fra
Høyre, Marianne Haukland og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
anerkjenner at søndagen er en annerledes dag for mange familier.
Mange arbeider på søndager, men for de fleste er dette fortsatt
en fridag.
Komiteen registrerer at man
i representantforslaget ber regjeringen i sitt arbeid med oppfølgingen
av utvalget som utreder spørsmålet om søndagsåpne butikker, legge
til grunn at dagens bestemmelser i helligdagsfredloven skal ligge
fast. Komiteen viser
til vedtaket i Stortinget 31. januar 2018, knyttet til erklæringen
fra regjeringen, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen
om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke
flere må arbeide på helligdager.»
Komiteen viser også til svaret
fra kulturministeren til komiteen av 9. februar 2018, der det omtales at
NOU 2017:17 «På ein søndag?» ble levert 14. desember 2017, og videre
at den ble sendt på tre måneders offentlig høring 25. januar 2018.
For komiteen blir det viktig at
disse prosessene sees i sammenheng.
Komiteen ser at helligdagsloven
§ 5 har vesentlige svakheter, og er enig i at enkelte endringer
bør vurderes når regjeringen legger frem en sak for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge er
et mangfoldig land som betyr at samfunnet må legge til rette for
valgfrihet også når det gjelder muligheten for å kunne handle på
søndager. Valgfriheten gir muligheter. Det skal ikke være noen plikt
å ha åpent, og det skal heller ikke være noen plikt å handle. Hver
familie kan velge sine aktiviteter og sin deltakelse.
Disse medlemmer vil vise til
kulturministerens svar til komiteen, der det omtales at NOU 2017:17
«På ein søndag?» er ute på høring. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at
behandlingen av representantforslaget burde vente til regjeringen
oversender sin sak til Stortinget. NOUen har en overordnet og prinsipiell
tilnærming til søndagshandel og konsekvensene av eventuelle endinger.
Disse medlemmer mener dagens
system for søndagshandel er uoversiktlig. Noen butikker kan holde
åpent på søndager og helligdager. Det gjelder kiosker og dagligvarebutikker
under 100 m2, bensinstasjoner under
150 m2, butikker på campingplasser,
butikker i områder som Fylkesmannen har definert som typiske turiststeder,
virksomheter som selger blomster og hageartikler, virksomheter som
selger lokale husflids- og suvenirvarer, og butikker på flyplasser.
I tillegg vet vi at vi kan e-handle på søndager, de store hagesentrene
utvider stadig sitt vareutvalg, og fylkesmennene har ulike oppfatninger
om hva som er typiske turiststeder. I tillegg benytter mange som
bor langs grensen til Sverige, ofte søndagen til storinnkjøp på
den andre siden av grensen.
Disse medlemmer viser til at
mange av forslagene i NOUen er konstruktive og ikke først og fremst
liberaliserende. I flertallets anbefalinger i utredningen omtales
for eksempel et forslag om at alle frittstående butikker under 150
m2 skal kunne holde åpent. Det innebærer samtidig at alle større
butikker må holde stengt. Flertallet i utvalget foreslår også å
begrense åpningstidene til etter kirketid, som vil innebære totalt sett
færre timer enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
det i representantforslaget fremheves et ønske om å bevare verdien
av søndag som «annerledesdag». I SSBs tidsbrukundersøkelse for 2010
svarte 12 prosent at de arbeider på søndager. I SIFOs undersøkelse
for 2015 svarte 35 prosent at de arbeider på søndager. I YS Arbeidslivsbarometer
for 2017 svarte 41 prosent at de arbeider noen ganger, ofte eller
alltid på søndager. Det er derfor legitimt å stille spørsmålet om
hvem søndagen skal være en «annerledesdag» for.
Disse medlemmer viser til at
det er vanskelig å tolke hva som ligger i representantforslaget,
når man her sier at regjeringen i oppfølgingen av utvalget som utreder
spørsmålet om søndagsåpne butikker, skal legge til grunn dagens
bestemmelser i helligdagsfredloven. Likeledes er det vanskelig å
tolke Stortingets flertallsvedtak i behandlingen av erklæringen
fra regjeringen, der det ble vedtatt at reglene for søndagshandel
ikke må liberaliseres. Et viktig element i debatten handler om å sørge
for mer like konkurransevilkår. Det er behov for regler som er enklere
for forbrukerne å forholde seg til, enklere for det offentlige å
håndheve, mer forutsigbare for de næringsdrivende, og som tar hensyn
til de ansattes arbeidssituasjon.
Disse medlemmer vil av den
grunn ikke støtte representantforslaget, men avvente at regjeringen
kommer til Stortinget med en sak om søndagshandel.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at tidligere kulturminister Thorhild Widvey den 9. januar 2015
la fram et høringsnotat om søndagsåpne butikker. Høringsrunden viste
stor motstand mot regjeringens forslag fra bl.a. LO, NHO, Virke, store
matvarekjeder og de fleste politiske partier. Til sammen kom det
inn 6 980 høringssvar, og regjeringen valgte å legge bort saken.
Senere ble det satt ned et offentlig utvalg, og innholdet i deres
rapport er nå på høring.
Flere undersøkelser
viser at det ikke er noe stort ønske om søndagsåpne butikker. (SIFO-rapportene
«Søndag – fortsatt en annerledesdag?» 2015 og «Søndag som handledag?»
2017)
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget i forbindelse med regjeringens signaler i regjeringserklæringen
i 2018 vedtok følgende: «Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere
reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på
helligdager».
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i forslag 3 under debatten om regjeringserklæringen den 31. januar
2018 og registrerer at det ikke er flertall på Stortinget for å
liberalisere prinsippene for søndagshandel.
Disse medlemmer vil likevel
peke på at verken vedtaket i Stortinget eller dette forslaget vil,
etter disse medlemmers mening,
være til hinder for at regjeringen kan fremme forslag til mindre
justeringer og forbedringer i lovverket som ikke strider
mot prinsippene bak Stortingets vedtak og forslaget i denne saken.