Søk

Vedlegg - Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråd Ketil Solvik-Olsen til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 15. januar 2018

Vedlegg
Representantforslag: Dok. 8:89 S (2017-2018) fra Per Espen Stoknes om å gjennomføre en mulighetsstudie angående bruk av ny teknologi kalt hyperloop til transport av fisk og personer.

Forslag:

Stortinget ber regjeringen igangsette en mulighetsstudie om bruk av hyperloop mellom Oslo og København og en mulighetsstudie om bruk av hyperloop ved transport av fisk. I tillegg ber Stortinget regjeringen om å opprette et eget sekretariat for å ivareta norske industri- og kunnskapsinteresser i et nordisk samarbeid om hyperloop-utvikling.

Svar:

Det pågår nå en omfattende utvikling innen teknologi som tas i bruk i transportsektoren. Dette ser vi blant annet innen lav- og nullutslippsteknologi og autonome kjøretøy. Ny teknologi vil være avgjørende for at vi skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Hyperloopteknologien synes å være spennende, og dersom en lykkes med å utvikle denne til en trygg og pålitelig transportform, med forsvarlige utbyggingskostnader, vil denne teknologien kunne revolusjonere både person- og godstransporten slik vi kjenner den i dag.

Transportetatene og Avinor har i arbeidet med neste Nasjonal transportplan utpekt bruk og utvikling av teknologi som ett av flere satsingsområder. Det vil være naturlig å vurdere hyperloop i denne forbindelsen. Jernbanedirektoratet opplyser at etatene er kjent med den internasjonale satsingen og følger utviklingen nøye.

Regjeringen har økt bevilgningene til jernbane betydelig, og satser særlig på tiltak for økt kapasitet og kortere reisetid mellom byene på Østlandet der passasjergrunnlaget er størst. Min vurdering er derfor at vi nå må prioritere utbygging av en jernbane som løser de utfordringene folk opplever i hverdagen, fremfor hyperloop som trolig kan egne seg mindre på kortere strekninger med en relativt tett stasjonsstruktur.

Min vurdering er derfor at det ikke er aktuelt å sette i gang en mulighetsstudie nå. Samtidig mener jeg at dette er en teknologi som transportetatene må følge tett, og som vi kan vurdere nærmere når vi vet mer om de erfaringer som gjøres i andre land blant annet med tanke på investeringskostnader, driftsstabilitet, sikkerhet, reisetider, vedlikeholdskostnader og driftsøkonomi.