Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Laila Gustavsen, Ingvild Kjerkol og Tove Karoline Knutsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til Dokument 8:89 S (2016–2017) – Representantforslag om en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse. Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse, der man ser i sammenheng det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bedre diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker, samt god, riktig og tilpasset behandling av eldre med psykiske lidelser.»

Komiteen viser til at bakgrunnen for forslaget er at mange, også eldre mennesker, lider av ulike psykiske sykdommer, noe som medfører betydelige belastninger for dem som er syke, for den enkeltes familie og for samfunnet gjennom store økonomiske kostnader.

Forslagsstillerne viser til Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) og til de viktigste funnene fra SINTEFs evaluering av denne. Evalueringen viste at planen førte til en betydelig utbygging av tjenestetilbudet i kommunene, og det ble påvist at de øremerkede tilskuddene hadde en målbar effekt på utviklingen av tjenestene. Evalueringen viste at det også etter planperioden var ytterligere behov for bedre kommunale tjenester på feltet psykisk helse, og at det var store forskjeller i tilbudet mellom kommuner.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener regjeringen må ta initiativ til et løft i kommunehelsetjenesten for eldres psykiske helse, der man kan se i sammenheng det gode helsefremmende og forebyggende arbeidet – med vekt på aktivitet, opplevelser, sosialt fellesskap og en meningsfylt hverdag – en tydelig styrking av kompetansen for diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker, samt en satsing på gode, riktige og tilpassede behandlingstilbud til eldre med psykiske lidelser.

Komiteen viser til skriftlig innspill til komiteen fra Norsk Psykologforening datert 8. mai 2017. Norsk Psykologforening mener det må gjøres mer for å styrke tilbudet for eldres psykiske helse. Foreningen mener tilbudet til eldre med psykiske lidelser i dag er mangelfullt. Foreningen peker videre på at befolkningsutviklingen vil medføre en vekst i behovet for spesialiserte helsetjenester for eldre, og et økende behov for kompetanse på eldres mer sammensatte lidelser. Foreningen understreker at ivaretakelse av livsløpsperspektivet er viktig, ikke minst fordi antall eldre øker og fordi samfunnet vil være avhengige av at en langt større andel står i jobb lenger.

Komiteen viser videre til brev fra helse- og omsorgsministeren datert 8. mai 2017, der statsråden i sin vurdering av representantforslaget viser til en rekke initiativ fra regjeringen og til pågående arbeid. Statsråden viser til at regjeringen blant annet gjennom strategien for psykisk helse vil komme med nye tiltak, og at han ikke vurderer det som hensiktsmessig å love nok en tiltaksplan nå, før effekten av igangsatte tiltak og pågående arbeid er vurdert.

Komiteen er enig i at forslagsstillerne tar opp viktig tematikk og peker på utfordringer som må løses. Komiteen er videre enig i at det må gjøres mer for å styrke tilbudet for eldres psykiske helse. Kommunehelsetjenesten må være rustet til å ivareta eldres psykiske helse på en god måte. Helsefremmende og forebyggende arbeid må vektlegges, kompetansen på diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker må styrkes og det må finnes nok av gode, riktige og tilpassede behandlingstilbud til eldre med psykiske lidelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at denne regjeringen – Høyre og Fremskrittspartiet i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre – i hele perioden har prioritert psykisk helse og eldreomsorg. Psykisk helse og aktive eldre er satt høyt på dagsorden i folkehelsepolitikken, samtidig som det er igangsatt en rekke satsinger som vil bidra til at kommunene yter bedre helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. I statsrådens brev til komiteen i forbindelse med behandlingen av representantforslaget, listes det opp en rekke tiltak som har blitt igangsatt for å styrke satsingen på psykisk helse og eldreomsorg.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til dette, og mener i likhet med statsråden at det er gjort så mye på dette feltet, og at det ikke er hensiktsmessig å gå inn for nok en tiltaksplan før en ser effekten av de tiltak som er igangsatt og det arbeidet som er pågår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til betydningen av opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) – som ble initiert av regjeringen Jagland og utarbeidet og iverksatt av sentrumsregjeringen (Bondevik I) – og som under skiftende regjeringer har bidratt til sterkere innsats for psykisk helsevern, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil peke på at opptrappingsplanen ga flere fagfolk, bedre kompetanse og økt økonomisk innsats på feltet, noe som også er kommentert innledningsvis i dette representantforslaget. I tillegg er det grunn til å anta at arbeidet med og implementering av planen også har bidratt til større åpenhet og færre tabuforestillinger om psykiatriske pasienter og psykiske lidelser, både i helsesektoren og i befolkningen. Disse medlemmer vil understreke at opptrappingsplanen i utgangspunktet var tenkt å skulle vare i åtte år, fram til 2006, men at den rødgrønne regjeringen forlenget den fram til og med 2008.

Disse medlemmer vil nok en gang understreke at evalueringen av opptrappingsplanen konkluderte med at det særlig gjensto et arbeid med å få likeverdige og gode psykologtjenester i kommunehelsetjenesten over hele landet. Disse medlemmer viser til innspill fra Norsk Psykologforening der det framholdes følgende:

• (…) Norsk Psykologforening mener det bør gjøres mer for å styrke tilbudet for eldres psykiske helse.

• Tilbudet til eldre med psykiske lidelser er i dag mangelfullt, eldre er underrepresentert i psykisk helsevern. Helsemyndighetene har også pekt på at det er behov for et tydeligere fokus på eldres psykiske helse.»

Disse medlemmer viser til at representantforslaget framholder at arbeidet for å fremme god psykisk helse ikke bare dreier seg om de kommunale helsetjenestene, men også om hvordan man satser helsefremmende og forebyggende med tanke på eldre menneskers totale livssituasjon. Eldre har i like stor grad som yngre behov for opplevelser, kultur og aktivitet. En vet at dette i stor grad er med på å forme helsetilstanden også hos eldre mennesker.

Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets mening er det uholdbart at regjeringen i forbindelse med sitt aller første budsjettforslag foreslo å fjerne «Den kulturelle spaserstokken», som nettopp har gitt så mange gode kulturopplevelser til eldre, som ikke så lett kan oppsøke slike tilbud selv. Etter mye press ble ordningen delvis tatt inn igjen, men uten øremerking og uten krav til rapportering for bruk av midlene. Flere fylker har heldigvis fortsatt med dette fine tilbudet, men ingen kan i dag redegjøre for hvor bredt ordningen praktiseres eller hvor mange som får et tilbud. Dette bør etter disse medlemmers mening endres, slik at man igjen kan få oversikt over hvordan midlene brukes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at «Den kulturelle spaserstokken» som et resultat av budsjettforliket for 2014 ble videreført, og at en samlet komité i budsjettinnstillingen uttrykte støtte til dette (Innst. 11 S (2013–2014):

«Komiteen ser positivt på at Den kulturelle spaserstokken videreføres. Komiteen mener det er av stor betydning at eldre mennesker og andre brukere av omsorgstjenester kan få tilgang til gode kunstneriske opplevelser, uansett om man bor på sykehjem, i omsorgsbolig eller i eget hjem.»

Dette medlem mener det er viktig at eldre og andre som ikke så lett kan oppsøke kulturtilbud selv, får kulturopplevelser der de er. Dette medlem mener det må legges til rette for at beboere på alders- og sykehjem skal få gode og jevnlige kulturopplevelser, blant annet ved utvidelse av «Den kulturelle spaserstokken».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen også foreslo å kutte 45 mill. kroner i støtten til dagaktivitetsplasser for hjemmeboende eldre med demenssykdommer. Dette er svært uheldig, all den tid man vet at behovet for plasser er mange ganger større. Dette er nok et tegn på at regjeringen ikke følger opp kommunene med sikte på at de bevilgede midlene blir benyttet til de tilbudene de er tiltenkt, og som vil være av stor betydning for eldres livskvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skuffet over svaret fra helse- og omsorgsminister Bent Høie, datert 8. mai 2017, der han avviser at det er behov for ekstra innsats for å bedre eldres psykiske helse. Statsråden peker blant annet på at regjeringen har innført «den gylne regel» som innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn veksten for somatisk sykehusbehandling. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at «den gylne regel», slett ikke er oppnådd i spesialisthelsetjenesten. Av SAMDATA-tall kommer det frem at somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015 på 1,038 mrd. kroner. Dette tilsvarer 1,1 prosent i faste priser. Psykisk helsevern, barn og voksne, hadde i tilsvarende periode en reduksjon på 44 mill. kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,2 prosent. Disse medlemmer viser til at dette bildet blir bekreftet gjennom gjentatte meldinger om at færre psykisk syke pasienter får behandling i spesialisthelsetjenesten. For eksempel måtte Oslo universitetssykehus i 2016 kutte kraftig i behandlingstilbudet til pasienter innen rus og psykiatri på grunn av manglende ressurser.

Disse medlemmer merker seg at helse- og omsorgsminister Bent Høie i sitt brev til komiteen melder at det i august 2017 vil bli lagt fram en strategi for psykisk helse. Statsråden understreker at selv om strategien skal ha et særlig fokus på barn og unge, skal alle grupper få oppmerksomhet i strategien. I den sammenheng vil disse medlemmer peke på at en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse, vil kunne være en viktig del av satsingen i en slik strategi.

På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet framsette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som et ledd i den kommende strategien for psykisk helse, fremme en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse, der man ser i sammenheng det helsefremmende og forbyggende arbeidet, bedre diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker, samt god, riktig og tilpasset behandling av eldre med psykiske lidelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener Arbeiderpartiets kritikk er lite troverdig, all den tid dagens regjering har satt psykisk helse på dagorden, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre. En god psykisk helse gjennom hele livet har vært en hovedsatsing mellom samarbeidspartiene, der et viktig mål har vært at psykisk helse skal løftes slik at dette arbeidet blir på linje med somatikken.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at når det gjelder dagaktivitetstilbud for personer med demens, er det satset sterkt på å øke dagaktivitetstilbudet for personer med demens gjennom statsbudsjettet. Ettersom mange kommuner ikke søkte på midler til dagaktivitetstilbud i 2016, resulterte det i et mindreforbruk av de bevilgede midlene i budsjettet for 2016. Dette flertallet mener det er svært beklagelig at ikke flere kommuner søkte på tilskuddet i 2016, og håper nå at kommunene vil benytte seg av det øremerkede tilskuddet i budsjettet for 2017, der det er lagt til rette for 750 flere plasser. Dette flertallet mener det er behov for å få på plass et tilstrekkelig utbygd aktivitetstilbud for mennesker med demens, og viser til at regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven for å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Dette flertallet viser videre til at «Den kulturelle spaserstokken» lever i beste velgående, og at regjeringen i tillegg har gitt midler til en ny tilskuddsordning som sikrer bruk av musikkterapi som en del av sykepleien i eldreomsorgen. Dette flertallet mener gode musikkopplevelser i form av konserter og besøk på sykehjemmet er bra. Men dette flertallet mener også at bruken av musikk som miljøbehandling i den individuelle pleien til pasientene, om de bor på sykehjem eller hjemme, er minst like viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, deler forslagsstillernes intensjon med forslaget, men mener at forslaget om en egen tiltaksplan for eldres psykiske helse i realiteten er å slå inn åpne dører, ettersom strategien for psykisk helse som legges frem i august 2017, skal omhandle alle aldersgrupper, også eldre. Flertallet viser også til regjeringens nyskapende og store prosjekt gjennom arbeidet med en ny reform for eldre – Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Her inngår også psykisk helse. Målet med reformen er flere gode leveår der de eldre beholder god helse lenger og i større grad mestrer eget liv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringspartienes påstand om at den rød-grønne regjeringen nedprioriterte psykisk helse faller på sin egen urimelighet, og at dokumentasjon av tiltak som kom under forrige regjering kan motbevise påstanden. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) var initiert av en Arbeiderparti-regjering, og den rød-grønne regjeringen forlenget planperioden med to år i forhold til det som opprinnelig var bestemt. Da opptrappingsplanen skulle evalueres etter 10 år, oppsummerte SINTEF Helse de viktigste resultatene, blant annet at opptrappingsplanen har ført til en betydelig utbygging av tjenestetilbudet i kommunene, at de øremerkede tilskuddene har hatt målbar effekt på utviklingen av tjenestene, men at det fremdeles var behov for bedre kommunale tjenester på feltet psykisk helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Helsedirektoratet i 2008 kom med rapporten «Psykologer i kommunene: Barrierer og tiltak for økt rekruttering», med forslag til varige ordninger for å sikre rekruttering, stabilitet og best mulig utnyttelse av psykologkompetansen i kommunale helsetjenester. Den rød-grønne regjeringen bevilget året etter de første tilskuddsmidlene i ordningen «modellutprøving – psykologer i kommunehelsetjenesten». Målet med ordningen var å prøve ut psykologenes arbeid etter forskjellige modeller, som f.eks. samlokalisering med fastlege, integrering i avdeling for psykisk helsearbeid, eller tilknytning til helsestasjon/skolehelsetjeneste eller i Familiens hus.

Disse medlemmer peker på at tilskuddsordningen etter hvert er blitt til «Psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester». Det er åpenbart fremdeles behov for å styrke lavterskeltilbudet innen dette feltet i kommunene, der nøkkelen må være sterkere samarbeid, økt kompetanse og styrket kvalitet i tjenestene. Ikke minst må eldre mennesker få bedre tjenester.

Disse medlemmer merker seg for øvrig med en viss undring at regjeringens «eldrereform» er lansert helt på tampen av stortingsperioden, og at den blir kommunisert med et løfte om at regjeringen nå skal gå i dialog med kommunene. Disse medlemmer vil bemerke at det i så fall er på høy tid, fordi regjeringens satsinger innenfor eldreomsorg hittil er iverksatt uten at man har lyttet til kommunene. De ulike tiltakene er iverksatt til tross for svært tydelig kritikk både fra enkeltkommuner og KS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen har gjort mye for å bedre tjenestene til eldre. Denne reformen kommer derfor ikke ut av det blå. Den bygger på en rekke tiltak som regjeringen allerede har igangsatt. Blant annet er regjeringen i gang med en storstilt satsing for å heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, det utdannes flere ledere og det stilles tydeligere krav til ledelse. Regjeringen har innført nye kvalitetsindikatorer og er i ferd med å etablere kommunalt pasient- og brukerregister. Flertallet peker på at disse årene i regjering er brukt på å forberede kommunene for denne reformen, og det har vært helt nødvendig å få på plass disse endringene før man kan gjennomføre en kvalitetsreform i eldreomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at eldre og psykisk helse er et område innenfor helsetjenesten som har fått altfor liten oppmerksomhet. Blant annet viser en doktorgradsstudie utført av Ildri Kjølseth at selvmord blant eldre er et underkommunisert problem i Norge. Studien viser at de siste årene har antall selvmord blant eldre over 65 år ligget på mellom 75 og 100 i året. Ifølge studien er det lite kunnskap om problemet også blant helsepersonell, og det gjør at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger. I handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading som utgår i 2017, fremgår det at ensomhet og isolasjon er kjente risikofaktorer for selvmord. Det kan skyldes utstøting eller manglende initiativ, som følge av depresjon, eller at man har en personlighet som gjør det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger. Dette gjelder ikke minst mange eldre som har en forventning om å klare seg selv uten å skulle be om noe. I Norge er selvmordsraten høy blant eldre menn, men ikke blant eldre kvinner.

Disse medlemmer viser til at mange psykiske helseproblemer, ensomhet, depresjon og selvmordstanker blant eldre kan forebygges ved rett pleie- og omsorg og ved å styrke sosiale nettverk og tilrettelegge for aktivitet og mestring i hverdagen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, Meld. St. 19 (2014–2015) innlemmet tre nye innsatsområder i folkehelsepolitikken, der psykisk helse ble en likeverdig del av folkehelsearbeidet, sammen med større fokus på aktive eldre og helsevennlige valg, og at et aktivt, trygt og godt liv som gammel, utgjør en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk.

Flertallet viser til at psykiske problemer ofte er tett knyttet til risikofaktorer som for eksempel ensomhet og utenforskap, og at regjeringen nettopp av den grunn valgte å gjøre psykisk helse og kampen mot ensomhet til en integrert del av folkehelsepolitikken.

Flertallet viser også til flertallet som ved behandlingen av Meld. St. 19 (2014–2015) uttalte følgende i Innst. 380 S (2014–2015):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen vil bidra til utvikling av gode nærmiljø og legge til rette for at alle skal kunne delta i sosiale aktiviteter, og at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet. Også i den voksne delen av befolkningen er ensomhet og mangel på sosial støtte en utfordring. Flertallet er derfor glad for at regjeringen tar initiativ til en informasjonssatsing sammen med frivillige organisasjoner og mobiliserer til samarbeid for å forebygge ensomhet. Flertallet ser positivt på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslår å bevilge 10 mill. kroner til tiltak mot ensomhet. Av disse foreslås at 3 mill. kroner bevilges for å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen. I tillegg til 4 mill. kroner for å styrke frivillige organisasjoners arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt, fordelt med 3 mill. til gågrupper og 1 mill. til seniordans.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Jenny Klinge, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse (Dokument 8:41 S (2013–2014), jf. Innst. 271 S (2013–2014)), med øremerkede midler i opptrappingsperiode. I en slik opptrappingsplan må psykisk helsevern for eldre inngå. Dette medlem viser også til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Heidi Greni om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem (Dokument 8:34 S (2015–2016), jf. Innst. 252 S (2015–2016)) og representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Anne Tingelstad Wøien og Heidi Greni om en forpliktende opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens (Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015)).