Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at departementet med sitt forslag til ny diskrimineringsombudslov vil skille mellom diskrimineringsombudets nåværende dobbeltrolle som pådriver og håndhever. Begrunnelsen for forslaget om ny organisering er tredelt, oppgir departementet: 1) Sammenblandingen av ombudets pådriver- og håndheverrolle kan være prinsipielt uheldig fordi en slik dobbeltrolle kan være egnet til å svekke tilliten til ombudet i lovhåndheverspørsmålene. 2) Saksbehandlingstiden i dagens håndhevingsapparat er svært lang. Det kan gå opptil to år før en sak er endelig avgjort. 3) Håndhevingsapparatet har ikke, slik det i dag er organisert, myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning. Både reelle og allmennpreventive hensyn tilsier at overtredelser av diskrimineringsregelverket bør ha konsekvenser.

Komiteen merker seg at departementet mener den nye organiseringen vil tydeliggjøre og styrke pådriverrollen til ombudet og bidra til å sikre dets legitimitet overfor myndigheter, brukere og interessenter. I tillegg er hensikten at ombudet som et rendyrket uavhengig pådriverorgan skal følge utviklingen i samfunnet med sikte på å avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling. Videre viser komiteen til at departementet foreslår å opprette en ny nemd som skal behandle alle sakene i én instans og slik fungere som håndhevingsapparat. Kvalifikasjonskravene til lederne i den nye nemnda skal skjerpes, og de skal som hovedregel ha dommererfaring. Nemnda skal også gis myndighet til å fastsette oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.

Komiteen merker seg at departementet mener at den nye modellen vil kunne gi en total tidsbesparelse på så mye som opptil ett år per sak. Muligheten for å bringe saken inn for domstolene til full overprøving, på ethvert stadium i forvaltningsbehandlingen, vil bestå. Departementet foreslår for øvrig flere endringer i saksbehandlingsreglene med henblikk på å effektivisere ressursbruk og saksbehandlingen.

Komiteen er kjent med at høringsinstansene er delt i synet på hovedgrepene som foreslås i dette lovforslaget. Komiteen merker seg i særskilt grad to av Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) innsigelser, som for det første peker på utfordringene ved å splitte et allerede lite fagmiljø. LDO mener dette vil svekke arbeidet med det strukturelle diskrimineringsvernet ettersom vekselvirkningen mellom oppgavene som lovhåndhever og pådriver forsvinner dersom de skilles ad slik departementet foreslår. Dernest peker LDO på de ressursmessige utfordringene den nye organiseringen medfører, og understreker at en deling og eventuell flytting av ny nemnd vil kreve økonomiske ressurser ut over gjeldende budsjettrammer.

Videre viser komiteen til høringsuttalelsen fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), som er positiv til at pådriver- og håndheveroppgavene skilles ad, men kritisk til at en ny nemnd skal få myndighet til å ilegge oppreisning og erstatning i nærmere bestemte saksforhold. NHO uttrykker også bekymring for at forslaget «går altfor langt i å vektlegge effektivitetshensyn på bekostning av hensynet til rettssikkerheten for den av partene som blir anklaget for diskriminering».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at saksbehandlingstiden i håndhevingsapparatet er svært lang med dagens inndeling. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger økonomien og kompetansemiljøene nøye under omorganiseringen, og eventuelt kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Disse medlemmer støtter regjeringens saksgang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at verken departementet eller samtlige høringsinstanser ønsker at de foreslåtte endringer skal svekke diskrimineringsvernet, snarere tvert om. I tillegg mener disse medlemmer at det er viktig at rettssikkerheten ivaretas, også for den av partene som blir anklaget, selv på bekostning av effektivitetshensyn. Det er disse medlemmers oppfatning at den foreslåtte delingen av ombud og ny nemnd vanskelig kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer uten at det vil gå på bekostning av kvaliteten på fagmiljøene så vel som gjennomføringsevnen til de to separate instansene, noe som igjen i realiteten vil svekke diskrimineringsvernet for den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at LDO gjør et uvurderlig arbeid, både som pådriver og håndhever, for å øke likestillingen og hindre diskriminering. Det er i underkant av ti år siden LDO ble det det er i dag. Organisasjonen har fått satt seg, den fungerer godt, og man har store fordeler av et etablert, tverrfaglig og samlet kompetansemiljø. Disse medlemmer mener at organisatoriske endringer på likestillings- og diskrimineringsområdet bør gjøres dersom det kan føre til et styrket arbeid mot diskriminering og for økt likestilling, men kan ikke se at den foreliggende proposisjonen vil gjøre dette. Tvert imot frykter disse medlemmer at likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet vil bli betydelig svekket dersom forslaget blir gjennomført.

Disse medlemmer viser til at LDO opplyser at antallet stillinger som nå foreslås overført til den nye nemda, er rundt dobbelt så mange som jobber med klagesaksbehandling i dag, og til at de foreslåtte endringer skal gjøres innenfor dagens budsjettrammer. Når disse premissene kommer på toppen av at man mister fordelene ved å ha et sterkt og samlet fagmiljø, er det etter disse medlemmers syn vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan hevde at pådriverrollen med dette forslaget vil styrkes.

Disse medlemmer viser videre til at organisasjonene JURK, FRI og Antirasistisk Senter avviser argumentet om at ombudet har en prinsipielt uheldig dobbeltrolle. De viser til at de ikke kan se belegg for at rollekonflikt er et reelt problem i dag, men at tosidigheten tvert imot er med på å styrke pådriverfunksjonen uten at det går ut over LDOs nøytralitet i enkeltsaker.

Disse medlemmer viser til Skjeie-utvalget, som heller ikke kunne finne at de to hovedfunksjonene ble skjevt vektet, ei heller at pådriverarbeidet hadde svekket lovhåndhevingen eller gitt ombudet redusert legitimitet som lovhåndhever. Disse medlemmer mener at dagens organisering gjør at ombudet i sitt pådriverarbeid drar lærdom av lovhåndhevingsjobben og kan foreslå politikk som forebygger tilsvarende saker. Disse medlemmer mener dette styrker ombudet som kompetansemiljø.

Disse medlemmer er i utgangspunktet positive til å etablere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, men viser til at man av erfaring fra andre statlige flyttinger vet at få, om noen, medarbeidere blir med når arbeidsplassen flyttes. Disse medlemmer frykter at en utflytting av nemndsoppgavene vil føre til at håndheverapparatet vil være svekket i mange år.

Disse medlemmer viser til at den lange saksbehandlingstiden i LDO er blant argumentene for å skille ut en egen nemnd. Disse medlemmer støtter at det arbeides for å få ned saksbehandlingstiden, men mener dette bør gjøres uten å skille ut håndheverrollen. Disse medlemmer merker seg også at mange høringsinstanser, spesielt på arbeidsgiversiden, er bekymret for hvordan rettssikkerheten skal ivaretas dersom sakene skal behandles i kun én instans.

Disse medlemmer peker på at regjeringen selv i de siste forslagene til statsbudsjett rapporterer om en økende utadrettet pådrivervirksomhet fra ombudets side, og at et flertall i Stortinget har støttet og støtter denne utviklingen. Videre peker disse medlemmer på at ombudet opplever en økende mengde klagesaker. Disse medlemmer viser til at ombudet til tross for dette ikke har blitt styrket økonomisk de siste årene. Videre viser disse medlemmer til sine alternative budsjetter fra 2013–2017, hvor disse medlemmer har foreslått styrkede økonomiske rammevilkår for ombudet for å understøtte og medvirke til økt utadrettet pådrivervirksomhet samt muligheter for håndtering av økende saksmengde.

Disse medlemmer viser til at et av argumentene for å skille ut håndheveroppgavene i en egen nemnd, er en oppfatning om at dagens dobbeltrolle er prinsipielt uheldig. Disse medlemmer viser til at mange høringsinstanser, som JURK, FRI og Antirasistisk Senter, avviser dette argumentet da det ikke belegges med fakta at rollekonflikt er et reelt problem i dag. Tvert imot er tosidigheten med på å styrke pådriverfunksjonen uten at det går ut over LDOs nøytralitet i enkeltsaker. Disse medlemmer viser til at konklusjonen var den samme da LDOs to roller ble vurdert av Skjeie-utvalget (fem år etter at LDO den gang var omorganisert), som ikke kunne finne at de to hovedfunksjonene ble skjevt vektet, ei heller at pådriverarbeidet hadde svekket lovhåndhevingen eller gitt ombudet redusert legitimitet som lovhåndhever.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer avvise forslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens struktur og lokalisering av Likestillings- og diskrimineringsombudet, gi det myndighet til å kunne ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold, samt styrke ombudets budsjett i statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler ikke i samme grad frykten for at vekselvirkningen mellom oppgavene som lovhåndhever og pådriver vil forsvinne dersom de skilles ad i tråd med foreliggende forslag. Det er disse medlemmers mening at forslaget i sum vil forhindre rolleblanding og slik sikre tilliten til ombudet. Disse medlemmer mener forslaget vil medføre at ombudet vil kunne opptre mer uavhengig og være en klar og samfunnskritisk røst i pådriverarbeidet på diskrimineringsområdet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er positiv til at en separat nemnd med myndighet til å fastsette oppreisning og erstatning kan styrke det reelle diskrimineringsvernet. Det vil for øvrig være avgjørende at departementet utreder hva det vil kreve av ressurser å sikre at fagmiljøet ivaretas og helst styrkes av denne endringen, og at regjeringen øker budsjettet i henhold til kostnadsberegningene. Dette medlem er også opptatt av at ombudets viktige pådriverrolle og veiledningsfunksjon kommer styrket ut av endringen. Derfor fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva opprettingen og eventuell flytting av ny nemnd vil kreve av ressurser, forutsatt at både nemnd og ombud skal ivaretas som sterke faglige miljø, og dernest styrke ombudets budsjett for 2018 i henhold til beregningene.»