Jeg viser til anmodning fra Utenriks- og forsvarskomiteen av 14. mars 2017 om Forsvarsdepartementets (FD) uttalelse til Dokument 8:47 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Trygve Slagsvold Vedum om stans i nedbyggingen av Heimevernet.

Regjeringen anbefalte i langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 151 S (2016–2017), en rekke styrkinger av Heimevernet (HV). Enigheten på Stortinget om budsjettavtalen for 2017 bidro til en ytterligere styrking. Disse tiltakene er nå under gjennomføring. Sjef HV fikk et helhetlig ansvar som styrkesjef og det ble etablert et nasjonalt territorielt ledelseselement for taktisk ledelse av HVs styrker. Distriktstabene i Troms og Finnmark ble styrket ved tilførsel av personell. Dette skal øke evnen til ledelse av HVs styrker, koordinering med sivile myndigheter og mottak av allierte forsterkningsstyrker i geografisk viktige områder. Volumet på innsatsstyrkene ble videreført med 3.000 mannskaper, men styrkene kan nå anvendes fleksibelt over hele landet i henhold til operativt behov. Dette for å opprettholde evnen til rask respons på oppdrag av militær karakter, øke evnen til å forsterke områdestrukturen i tilfeller hvor områdestrukturen må håndtere oppdrag utover det den har kapasitet til, eller som støtte til sivil krisehåndtering.

For å gjennomføre nødvendig styrking av prioriterte områder, anbefalte regjeringen å tilpasse områdestrukturen til det faktiske nivået ved å redusere plantallet fra 42.000 mannskaper til 35.000 mannskaper. Samtidig ble Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 og Sjøheimevernet (SHV) foreslått nedlagt. Dette var basert på forsvarssjefens fagmilitære råd, men her ble områdestrukturen anbefalt å være 30.000 mannskaper.

Ved Stortingets behandling av langtidsplanen, ble reduksjonen i områdestrukturens plantall og nedleggelsen av SHV vedtatt, jf. behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) vedtak I og vedtak VIII. På bakgrunn av Stortingets beslutninger har Forsvarsdepartementet gitt oppdrag til forsvarssjefen om å gjennomføre disse vedtakene, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) vedtak I «[…] Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.»

Stortinget ønsket at HVs distriktstruktur skulle vurderes helhetlig som en del av landmaktsutredningen. Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 er derfor videreført.

I Dokument 8:47 (2016–2017) vises det til et oppslag i Klassekampen av 23. desember 2016 der det fremmes en påstand om at de ulike HV-distriktene i dag har i overkant av 41.000 mannskaper, og at Stortingets beslutning innebærer en reduksjon på 6.000 mannskaper. Forsvarssjefen rapporterer tertialvis bemanning i HV. Områdestrukturen var i 2016 rapportert av forsvarssjefen til å være 36.779 mannskaper i april, 35.276 mannskaper i september og 34.546 mannskaper ved utgangen av året. Det er denne formelle rapporteringen FD forholder seg til. Det har FD alltid gjort. Reell samlet bemanning av områdestrukturen skal således ikke reduseres iht. den bemanningen som er rapportert fra forsvarssjefen, men innretningen og planverket må tilpasses de nye personellrammene.

Oppfylling av HV-strukturen kan ikke behandles isolert, men må sees i sammenheng med en rekke andre forhold som prioriterte behov i Forsvaret for øvrig og aktivitetsnivå i Heimevernet. Totalt sett har det vært behov for tverrprioriteringer, hvor Forsvarsdepartementet har lagt avgjørende vekt på forsvarssjefens militærfaglige tilrådninger. Disse har basert seg på en vurdering av hvilke prioriteringer som gir best operativ effekt for Forsvaret som helhet.

Forsvarssjefen har i sin virksomhetsplan gitt oppdrag til sjef Forsvarets operative hovedkvarter og sjef HV om å utarbeide en anbefaling til ny struktur tilpasset de nye rammene og føringene, jf. Stortingets vedtak. Det er HVs oppgaver og operative behov, spesielt knyttet til objektsikring og territoriell overvåking og kontroll, som vil legge føringer for hvor i strukturen mannskaper disponeres. Dette vil kunne innebære en annen fordeling av personell mellom distrikter og områder enn i dag. Enkeltkapasiteter i SHV vurderes videreført i Landheimevernet for å sikre objekter med sjøside og løse vitale oppdrag i kystsonen.

Det er forventet at det utarbeides anbefalinger og lages planer med tiltak slik at oppdraget med å tilpasse HV iht. besluttede vedtak, kan gjennomføres og få full effekt som forutsatt i 2018. Dette innebærer at planlegging og omstillingsarbeid i HV må starte opp i 2017, også for å skape rom for styrkningen av HV generelt, og spesielt i nord, som langtidsplanen forutsetter. Det er behov for å ha et oppdatert planverk og optimalisert struktur, uavhengig av resultatet av landmaktutredningen. Dette arbeidet pågår og er ikke ferdigstilt.

Regjeringen la i Prop. 151 S (2016–2017) til grunn en besparelse i 2017 på 51,5 mill. kroner ved å stanse all aktivitet i SHV. HV ble på bakgrunn av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene blant annet tilført 10 mill. kroner i 2017-budsjettet for å videreføre aktivitet i nord for SHV. I 2017 vil det derfor gjennomføres planlagt aktivitet, trening og øving for SHV i de tre nordligste distriktene. SHV i disse distriktene skal kunne utføre eventuelle oppdrag pålagt iht. Heimevernslovens §13 i 2017, og innlevering av våpen og materiell kan først påbegynnes i fjerde kvartal 2017. Øvrige deler av SHV ble ikke skjermet som følge av budsjettavtalen for 2017, og netto besparelse knyttet til stopp i aktivitet i SHV er på 41,5 mill. kroner.

Dersom hele SHV likevel skal gjennomføre aktivitet på nivå med 2016, innebærer dette et merbehov i 2017 på 41,5 mill. kroner. Om SHV videreføres ut over 2017, med aktivitet tilsvarende 2016-nivået, vil dette, basert på regnskapstallene for 2016, innebære et samlet årlig merbehov for drift på om lag 80 mill. kroner, eller 1,6 mrd. kroner sett i et 20-årsperspektiv. Fremtidige investeringer til SHV, herunder nye flerbruksfartøy, kommer i tillegg, samt eventuelle utgifter ved opprettholdelse av basene Grunden 22 og Nærøysund. Gevinsten ved nedleggelse av Nærøysund og Grunden 22 er beregnet til om lag 12 mill. kroner i et 20-årsperspektiv. Dersom vedtaket om en områdestruktur på 35.000 mannskaper reverseres, vil en oppbygging til 42.000 mannskaper gi en årlig merutgift på til sammen 137 mill. kroner. Dette inkluderer utgifter til personlig bekledning og utrustning for 7.000 mannskaper samt årlig drift av disse.

Besparelser ved nedlegging av SHV er en forutsetning for å kunne styrke andre og prioriterte områder i HV, blant annet distriktstaber og innsatsstyrke land. Slik styrking vil måtte utsettes om planlagt nedlegging av SHV skal avventes. Økonomiske konsekvenser, dersom planlagte tiltak må avvente Stortingets behandling av landmaktutredningen, vil være at besparelsene som opprinnelig var planlagt for 2017 vil først kunne hentes ut i 2018, og full effekt kan ikke forventes før i 2019. Dersom iverksettingen av Stortingets vedtak skal avvente Stortingets behandling av landmaktutredningen, slik det legges opp til i Dokument 8:47 (2016–2017), vil dette sannsynligvis føre til forsinkelser knyttet til å realisere de styrkinger som langtidsplanen forutsetter og realisering av en områdestruktur som er optimalisert med dagens faktiske bemanning.

Regjeringen styrker HV gjennom tiltakene i langtidsplanen. Disse styrkingene ble fulgt opp i budsjettet for 2017, der HVs driftsbudsjett ble styrket med 191,2 mill. kroner. Dette muliggjør en videreført bemanning av områdestrukturen i 2017 på om lag samme nivå som i 2016, og styrkingen legger til rette for en forsert innhenting av etterslep knyttet til vedlikehold, beredskapslogistikk og reservedeler til HV. I tillegg investeres det i nye feltvogner til HV. Prosjektet har en kostnadsramme på 541 mill. kroner og vil øke HVs mobilitet og derigjennom evnen til å løse de pålagte oppgaver.