Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Elisabeth Vik Aspaker, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at det i den offentlige debatten er fremkommet en rekke ulike påstander om tilstanden i Heimevernet (HV) og usikkerhet rundt HVs fremtidige innretning. Komiteen er opptatt av at HV også i fremtiden skal være en relevant ressurs i totalforsvarskonseptet. HV er i dag lokalisert over hele landet og er den eneste landsdekkende kapasiteten i Forsvaret.

Komiteen understreker at HV skal være dimensjonert for sine militære oppgaver, men at HV er også en viktig aktør på andre områder i samfunnet. Komiteen påpeker at HVs tilstedeværelse og lokalkunnskap er en viktig ressurs for understøttelse av sivilsamfunnet, og at HV også kan bistå ved ulykker og naturkatastrofer og i terrorberedskapen. HV er en særlig relevant ressurs for politiets objektsikring. Komiteen er opptatt av at HV også i fremtiden skal ha lokal forankring og fysisk tilstedeværelse over hele landet. Lokal forankring gir HV større legitimitet og gjør avstanden mellom by og land mindre og samtidig styrker nasjonalt fellesskap.

Komiteen viser til Forsvarsdepartementets uttalelse til Dokument 8:47 S (2016–2017), hvor områdestrukturen sies å være 34 546 mannskaper ved utgangen av året (2016). Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet, i tråd med etablert praksis, opererer med tall innrapportert av forsvarssjefen. Det betyr at reell samlet bemanning av områdestrukturen i henhold til forsvarssjefens innrapporterte tall ikke vil bli redusert.

Komiteen oppfatter at tallene for HVs størrelse som ligger til grunn for behandlingen av Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 62 S (2016–2017), er de som Forsvarsdepartementet her refererer til.

Komiteen registrerer samtidig at innrapporterte tall avviker fra tall HV i ulike sammenhenger selv har presentert.

Komiteen merker seg Forsvarsdepartementets forventning om at det utarbeides anbefalinger og lages planer med tiltak slik at oppdraget med å tilpasse HV iht. besluttede vedtak kan gjennomføres og få full effekt som forutsatt i 2018. Komiteen registrerer også at dette arbeidet pågår uavhengig av resultatet av landmaktutredningen.

Komiteen viser til Innst. 62 S (2016–2017) hvor Sjøheimevernet (SHV) er vedtatt nedlagt. Budsjettavtalen for 2017 mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre sikrer imidlertid at det gjennomføres planlagt aktivitet, trening og øving for SHV i landets tre nordligste distrikter. I svarbrevet fra Forsvarsdepartementet fremkommer det at innlevering av våpen og materiell først kan påbegynnes i fjerde kvartal 2017 for disse styrkene. SHVs øvrige struktur er ikke skjermet som følge av budsjettavtalen.

Komiteen noterer at dersom hele SHV skal gjennomføre aktivitet på nivå med 2016, innebærer dette et merbehov i 2017 på 41,5 mill. kroner. Komiteen merker seg at enkeltkapasiteter i SHV vurderes videreført i Landheimevernet for å sikre objekter med sjøside og løse vitale oppdrag i kystsonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at flere partier har uttalt eller vedtatt på sine landsmøter at forsvarsbudsjettet skal økes til NATOs mål om to pst. av BNP innen 2024. Disse medlemmer ser at en slik ambisjon vil innebære vesentlig større økonomiske rammer utover den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret (LTP), Innst. 62 S (2016–2017). Skulle et politisk flertall omgjøre partivedtak til gjeldende politikk, vil forsvarsbudsjettene måtte øke betydelig mer enn vedtatt i årene fremover. En styrking av forsvarsbudsjettene vil høyst trolig også påvirke HVs økonomi, noe som igjen vil kunne gi utslag i HVs størrelse, struktur og aktivitet.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Forsvaret sine eigne heimesider stadfestar følgjande om talet på HV-soldatar:

«per 24. mars 2017 var det totalt 41 026 oppkledde HV-soldater med tilgjengelig våpen.»

Desse medlemene viser til at Forsvaret skriv følgjande om registreringa av HV-soldatar:

«Datakvaliteten er ikkje god nok i dag, og distriktene jobber blant annet med å gi alle soldatene riktig funksjonskode i personellsystemet, slik at kompetansen utnyttes optimalt. Jobben kan ta om lag seks måneder.»

Vidare stadfestar Forsvaret på sine eigne heimesider at

«Heimevernet har nå startet en nedskalering av styrkestrukturen for å gjennomføre Stortingets beslutning.»

Desse medlemene viser til at det er regjeringa sitt ansvar å syte for at Heimevernet har det volumet og talet på HV-soldatar som Stortinget vedtok gjennom førre langtidsplan, som var 45 000 soldatar. Desse medlemene viser til at regjeringa har prøvd å gje inntrykk av at det ikkje er nok soldatar tilgjengeleg til å sikre eit Heimevern med 45 000 soldatar. Dette er misvisande, då ein på Forsvaret sine eigne heimesider kan lese at

«Forsvarets vernepliktsenter har 13 000 soldater som er klare for HV-tjeneste.»

Desse medlemene stadfestar at det ikkje er mangel på norske soldatar, men manglande finansiering frå regjeringa som er årsaka til at Heimvernet ikkje har volumet Stortinget vedtok i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop 73 S (2011–2012). Desse medlemene viser til at Forsvaret på eigne heimesider stadfestar at

«Heimevernet har problemer med å rekruttere soldater i Finnmark, men en meget anstrengt økonomi er hovedårsaken til at styrkestrukturen ikkje er fylt opp, da det koster16 000 kroner å kle opp én ny soldat. Trenings- og øvingsnivået er opprettholdt i tråd med overordnede føringer, så da har det ikke vært ressurser igjen til å kle opp nye soldater. Derfor har antall soldater i Heimevernet gått ned de siste årene. En reduksjon av strukturen innebærer kutt av om lag 40 områder sør for Trøndelag.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at HV sin styrkestruktur, med unntak av styrkestrukturen i HV-17, ville vore fylt opp dersom HV hadde fått ressursar til nytilføring av soldatar. Det er difor regjeringa sin manglande prioritering av Heimevernet som er årsaka til dagens situasjon i Heimevernet. Denne medlemen stadfestar at på same måte som sviktande finansiering har ført til eit svekka heimevern, vil auka finansiering gje både meir trening og eit større HV med fleire soldatar. Denne medlemen viser til at ei årleg budsjettauke på om lag 300 mill. kroner ville ha fullfinansiert ein HV-struktur på 45 000 soldatar, inkludert moderne våpen og utstyr og maksimal trening av alle HV-soldatar innanfor heimlane i HV-lova.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre peikar på at Noreg er eit av særs få, kanskje det einaste, NATO-landet som svekkjer sitt heimevern. Desse medlemene viser til at Finland no aukar landmakta til 280 000 soldatar, og at ei rekkje andre NATO-land styrkjer sitt heimevern.

Desse medlemene viser til at Riksrevisjonen har avdekka alvorlige manglar ved beredskapen i Noreg, samstundes som det no er 40 pst. fleire kritisk viktige objekt som treng sikring. Desse medlemene understrekar at utviklinga dei siste åra med fleire terrorangrep og ulike former for hybrid krigføring gir Noreg behov for eit sterkare heimevern, ikkje eit svakare.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre viser til at det under handsaminga av Prop. 1 S (2016–2017) var semje om at strukturen i Heimevernet og Sjøheimevernet skulle haldast fast til landmaktutreiinga vart lagt fram for Stortinget. Det vart i tillegg løyvd 10 mill. kroner ekstra til trening av Sjøheimevernet i Nord-Noreg. Desse medlemene understrekar at det er lite effektiv bruk av offentlege midlar og soldatar si tid å kalle inn soldatar for å trene, når dei kort tid etterpå får beskjed om å levere inn våpen og utstyr.

Desse medlemene slår fast at Sjøheimevernet er ein føresetnad for at HV skal evne å verne objekt i kystsona og er i tillegg ein komplementær ressurs der Sjøforsvaret ikkje har kapasitet til å ta i vare nasjonen sitt behov for overvaking og kontroll av heile kystsona. Desse medlemene viser til at avgjerda om nedlegging av SHV medfører at nasjonen mister kontroll over store deler av eige sjøterritorium i krise og krig.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at ei auka økonomisk ramme for Forsvaret er naudsynt for å sikre tilstrekkelege midlar til drift og investeringar i Hæren og Heimevernet. Denne medlemen understreker at Senterpartiet under handsaminga av Innst. 62 S (2016–2017), jf, Prop. 151 S (2015–2016), arbeidde for at den økonomiske ramma i langtidsplanen måtte aukast ut over dei økonomiske rammene som låg til grunn for langtidsplanen:

«Denne medlemen viser til at Senterpartiet under landsmøtet i 2015 vedtok at Noreg må auke løyvingane til Forsvaret gradvis opp mot eit nivå tilsvarande 2% av BNP, i tråd med våre forpliktingar vedteke under NATO sitt toppmøte i 2014. Noreg sitt forsvarsbudsjett svarar i dag til om lag 1,5 prosent av landet sitt BNP. I ei uroleg verd må løyvingane styrkast og dei må brukast på tiltak som styrker nasjonal forsvarsevne. Denne medlemen understreker at forsvarsbudsjettet må aukast vesentleg allereie for 2017, og viser til at Senterpartiet gjer nettopp dette i sitt alternative budsjett for 2017».