Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til den framlagte proposisjonen og slutter seg til opplegget for bompengefinansiering av Nord-Jæren-pakken.

Komiteen viser til at Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er enige om å videreføre satsingen på vegtiltak, samt legge til rette for at veksten innen persontransport skal skje med kollektivtransport, sykling og gange. Til tross for et tilbakeslag for petroleumsrelatert virksomhet de siste par årene, merker komiteen seg at det er forventet økt næringsvirksomhet og stor folketallsvekst i Nord-Jæren-området.

Komiteen viser til proposisjonen for en nærmere oversikt over de aktuelle prosjektene som kan inngå i Nord-Jæren-pakken. Komiteen merker seg at for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken og mer effektiv transport på Nord-Jæren er det lokalt vedtatt å gjennomføre følgende hovedtiltak:

• Etablering av sykkelekspressveg mellom Stavanger og Sandnes via Forus

• Etablering av eit samanhengande bussystem på Nord-Jæren (Bussveien)

• Etablering av ein transportkorridor for næringslivet på vestsida av dei mest folketette bustadområda (Transportkorridor vest) samt utbetring av E39 på strekningane Ålgård–Hove og Smiene–Harestad.

Komiteen viser til at det er lagt opp til bompengeinnkreving i 15 år fra 2018, at gjennomføring av første tiltak starter i 2017, og at det legges opp til porteføljestyring med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer.

Komiteen viser til at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av trafikk- og finansieringsforutsetningene for Bypakke Nord-Jæren og for første etappe av sykkelekspressvegen. Kostnadsoverslaget for de aktuelle prosjektene er på ca. 30 mrd. kroner. Komiteen merker seg at det er knyttet stor usikkerhet til mange av anslagene siden de er på et tidlig stadium i planprosessen. Komiteen viser videre til at det skal gjennomføres egne KS2-prosesser for de store prosjektene, og at prosjektporteføljen må tilpasses den samlede økonomiske rammen for bypakken.

Komiteen viser til forutsetningene i proposisjonen der det er beregnet en totaltrafikk gjennom 38 bomstasjoner i fem soner på tilnærmet 218 500 kjøretøy etter innføring av bompengeinnkrevingen. Det er en reduksjon på ca. 10 pst. i forhold til dagens nivå.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) er lagt opp til en omlegging av takst- og rabattstrukturen med ny inndeling av takstgrupper. Kjøretøy med totalvekt til og med 3 500 kg og alle kjøretøy i kategori M1 utgjør takstgruppe 1. Øvrige kjøretøy utgjør takstgruppe 2. Komiteen viser videre til at det ved bruk av elektronisk brikke i takstgruppe 1 blir gitt en rabatt på 20 pst., og at rabatten kan kombineres med passeringstak og timesregel og at det ikke blir gitt rabatt i takstgruppe 2. Komiteen merker seg at det nye opplegget for takst- og rabattstruktur avviker fra det Rogaland fylkeskommune har gått inn for i den lokalpolitiske behandlingen med et takstsystem med enveis innkreving og tre takstgrupper, samt 10 pst. til alle kjøretøy med elektronisk brikke. Komiteen forutsetter at innkrevingen skjer i tråd med den nye takst- og rabattstrukturen og at gjennomsnittlig passeringskostnad blir på 20 kroner (2016-nivå), tilsvarende forutsetningen i den lokalpolitiske behandlingen. Komiteen viser til at det etableres timesregel og at det også omfatter bomstasjonen ved Hundvågtunnelen (rv. 13 Ryfastsambandet). Komiteen viser videre til at det settes et passeringstak på 75 passeringer pr. måned i takstgruppe 1.

Komiteen merker seg at basert på forutsetningene i proposisjonen er brutto bompengeinntekter beregnet til ca. 25,2 mrd. kroner hvorav 21 mrd. kroner er forutsatt benyttet til gjennomføring av prosjekt og tiltak innenfor Bypakke Nord-Jæren. Det er forutsatt at bompengeselskapet kan stille til rådighet 650 mill. kroner i 2017. I Meld. St. 26 (2103–2014) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn 1 990 mill. kroner i statlige midler til prosjekt som inngår i Bypakke Nord-Jæren. I tillegg vil Rogaland fylkeskommune stille til rådighet all merverdiavgift knyttet til prosjekter på fylkesveg.

Komiteen viser til at regjeringen gjennom det fastsatte rammeverket for bymiljø/byvekstavtaler har lagt til grunn statlig delfinansiering på inntil 50 pst. av prosjektkostnadene for viktige fylkeskommunale kollektivtransportprosjekt i de fire største byområdene, herunder bussveiprosjektet i Bypakke Nord-Jæren. Komiteen viser videre til at ytterligere avklaring av statlige midler til prosjekter i Bypakke Nord-Jæren vil skje i Nasjonal transportplan 2018–2029 og i arbeidet med byvekstavtale. Komiteen merker seg at Rogaland fylkeskommune har gjort vedtak om å stille lånegaranti på opptil 7 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det etableres et passeringstak på bompenger for å unngå at noen får urimelige økonomiske belastninger som følge av prosjektet, men at det bare er lette biler (takstgruppe 1) som er tenkt omfattet. Flertallet mener at en slik regel vil kunne gi urimelige belastninger for næringstrafikk og tungbiler og at passeringstaket bør gjelde for alle kjøretøy. Det forutsettes at en utvidelse av passeringstaket til også å gjelde takstgruppe 2 har tilslutning fra lokale myndigheter.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Samferdselsdepartementet får fullmakt til å utvide passeringstaket til også å omfatte takstgruppe 2 dersom det er lokal tilslutning til det.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at Arbeiderpartiet antyder en statlig finansiering på inntil 70 pst. av Bussveien. Dette står i sterk kontrast til den politikken som Arbeiderpartiet selv førte under den rød-grønne regjeringsperioden. Det er derfor all mulig grunn til å stille spørsmål ved om Arbeiderpartiet har tenkt å følge opp løftene sine, eller om inntil 70 pst. fremdeles betyr 10–20 pst., slik det statlige bidraget for denne type prosjekter var under den rød-grønne regjeringen.

Dette flertallet viser til at regjeringspartiene og samarbeidspartiene har forpliktet seg til statlig finansiering på 50 pst. av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, og at det blir fulgt opp for Nord-Jæren-pakken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at komiteens flertall vil gi departementet fullmakt «til å utvide passeringstaket til også å omfatte takstgruppe 2 dersom det er lokal tilslutning til det». Det er bra at flertallet med dette tar inn over seg utfordringene som næringstransporten i regionen vil møte som følge av bompengeopplegget fra regjeringen. KS2-rapporten peker imidlertid på at det er betydelig usikkerhet knyttet til nivået på de framtidige bompengeinntektene. Det kommer ikke fram hvor mye flertallets forslag vil svekke finansieringsgrunnlaget for bypakken. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til vedtak som innebærer økt statlig finansiering av bypakken med 1,4–1,5 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens opplegg. I dette forslaget åpnes det opp for at dersom lokale myndigheter ønsker det, kan hele eller deler av det ekstra statlige bidraget kunne brukes til reduksjon i bompengenivået, og da særlig for næringslivets transporter. Arbeiderpartiets forslag innebærer, hvis lokale myndigheter ønsker det, at bompengebelastningen for næringslivet kan reduseres, men uten å svekke finansieringsgrunnlaget for bypakken. Dette er et langt mer økonomisk ansvarlig opplegg sammenlignet med hva komiteens flertall går inn for.

Disse medlemmer merker seg at kostnadene for Bypakke Nord-Jæren har økt fra om lag 24 mrd. 2014-kroner da prosjektet var til behandling i de ulike kommunestyrer og fylkestinget, til dagens om lag 30 mrd. 2016-kroner. Bompengenivået har økt fra 18,5 mrd. 2014-kroner til proposisjonens framlegg om 21 mrd. 2016-kroner. Ut over prisstigning i disse to årene innebærer dette en reell økning av bidraget fra bilistene til finansieringen med 1,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer er bekymret for den kostnadsvekst som prosjektet har hatt på bare to år, og vil understreke regjeringens ansvar for kostnadskontroll og kostnadsdisiplin.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) la om takst- og rabattstrukturen. Mens regjeringen Stoltenberg II i gjeldende NTP la til grunn 10 pst. rabatt til alle kjøretøy med brikke og gyldig avtale, har dette blitt endret til 20 pst. rabatt for takstgruppe 1 og ingen for takstgruppe 2. Det går fram av framlegget fra regjeringen at meningen er at den samlede omleggingen ikke skal innebære endringer i gjennomsnittlig inntekt pr. passering, eller overføring av kostnader fra lette til tunge kjøretøy. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at næringslivet i Stavangerregionen har vært svært kritiske til bompengebelastningen for tyngre kjøretøy som følge av framlegget fra regjeringen (takstgruppe 2).

Disse medlemmer viser til at det er tett sammenheng mellom Bypakke Nord-Jæren og de kommende forhandlingene mellom stat og fylke om byvekstavtale samt forslag til Nasjonal transportplan 2018–2029 som Stortinget skal behandle vårsesjonen 2017. Det framgår av proposisjonen at Bypakke Nord-Jæren totalt er på om lag 30 mrd. kroner, mens allerede «kjent» finansiering summerer seg til om lag 24,5 mrd. kroner. Regjeringen legger gjennom det fastsatte rammeverket for bymiljø/byvekstavtaler til grunn statlig delfinansiering av inntil 50 pst. av prosjektkostnadene for viktige fylkeskommunale kollektivtransportprosjekt i de fire største byområdene. Bussveien, med en kostnad angitt i proposisjonen til 7,2 mrd. kroner, er et slikt prosjekt. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen, gitt positivt utfall av forhandlingene med fylkeskommunen, vil finansiere det som trengs for fullfinansiering av Bypakke Nord-Jæren.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener at det er svært viktig at staten bidrar slik at fylkene settes i stand å ta de store løftene innen transport de kommende årene. Dette gjelder ikke minst storbyområdene som har en sentral oppgave i å håndtere målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener at staten i denne typen prosjekt derfor må kunne legge opp til å finansiere inntil 70 pst. av kostnadene, under forutsetning av at det blir full enighet mellom stat, fylke/storby om tiltak i bo- og arealpolitikken som fortetting rundt knutepunkt mv. En finansiering av Bussveien med inntil 70 pst. innebærer at staten, under forutsetning av full uttelling innen bo- og arealpolitikken, ville bidratt med 1,4–1,5 mrd. kroner mer enn det regjeringen legger opp til som sitt maksnivå.

Disse medlemmer legger til grunn at fordelingen av disse 1,4–1,5 mrd. kroner i ekstra statlige midler best skjer gjennom enighet i de kommende forhandlingene om byvekstavtaler mellom staten og fylkeskommune. Generelt mener disse medlemmer at midlene bør benyttes til å styrke byvekstavtalenes innretning for å nå nullvekstmålet, men det kan også tenkes andre tilnærminger.

Disse medlemmer har merket seg reaksjonene fra næringslivet mot bompengebelastningen i Bypakke Nord-Jæren, og vil peke på regionens svært høye arbeidsledighet og et næringsliv med betydelige utfordringer. Det bør derfor for Bypakke Nord-Jærens del åpnes opp for at hele eller deler av det ekstra statlige bidraget som ville kommet med Arbeiderpartiets forslag, kunne gått til reduksjoner i bompengenivået, og da særlig for næringslivets transporter. Dersom dette skulle være ønsket fra fylket, bør det vises fleksibilitet i forhold til det etablerte takst- og rabattsystemet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen dekke inntil 70 pst. av investeringskostnadene av Bussveien, under forutsetning av at det blir full enighet mellom stat, fylke/storby om tiltak i bo- og arealpolitikken som betydelig fortetting rundt knutepunkt med videre.»