Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 24. mai 2016 med vedlagt representantforslag 95 S (2015–2016) til uttalelse. I forslaget bes regjeringen om å fremme forslag om endring av abortloven der det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt.

Å fjerne ett av flere fostre under et svangerskap, var ikke mulig da abortloven ble vedtatt. Fosterreduksjon er derfor ikke særskilt regulert i abortloven eller omtalt i lovens forarbeider. Etter hvert som fosterreduksjon har utviklet seg til å bli en teknisk mulighet, har spørsmålet om abortloven åpner for slike inngrep oppstått som et uavklart tolkningsspørsmål som det har vært nødvendig for departementet å ta stilling til.

Spørsmålet ble først tatt opp i tilknytning til abort når ett av fostrene er alvorlig syk eller skadet. Spørsmålet ble forelagt Justisdepartementets lovavdeling som konkluderte med at det ikke er rimelig å forstå abortloven slik at kvinnen må velge å avslutte hele svangerskapet slik at også et friskt foster aborteres, der lovens vilkår er oppfylt for å abortere ett av fostrene. Loven kan ikke tolkes slik at rettsstillingen til fosteret eller mor er annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun er ett foster.

På grunnlag av tolkning fra Justisdepartementets lovavdeling, gav Helse- og omsorgsdepartementet i 2001 ut et rundskriv om fosterreduksjon på grunnlag av stor fare for alvorlig sykdom hos fosteret (I-42/2001). Det ble presisert i rundskrivet at abortloven åpner for slike inngrep. Jeg vedlegger det aktuelle rundskrivet.

Siden 2002 har slike inngrep vært utført i Norge, men i et begrenset antall.

I 2010 tok Helsedirektoratet opp spørsmålet om abortloven også åpner for fosterreduksjon av friske fostre. Direktoratet hadde mottatt en henvendelse fra Oslo universitetssykehus HF. Sykehuset mente det var behov for retningslinjer for abortnemndenes behandling av begjæringer om fosterreduksjon ved friske fostre.

Departementet ba Helsedirektoratet innhente kunnskap og vurderinger fra de ulike aktuelle fagmiljøene om medisinske forhold knyttet til fosterreduksjon, blant annet om risiko forbundet med slike inngrep. Dette ble gjort i brev av 10. februar 2014 (vedlagt).

Helsedirektoratet arrangerte et møte med fagmiljøene der også Legeforeningens etiske råd og Senter for medisinsk etikk ved UiO deltok, før direktoratet gav sitt svar i brev av 27. mars 2014 (vedlagt). Av svaret fremgår blant annet at fagmiljøene antar at risikoen for spontanabort på gjenværende fostre etter fosterreduksjon er omkring 15 pst. Både sykelighet og dødelighet blant barna som blir født går betydelig ned ved en reduksjon av antall fostre fra tre eller flere til to.

Deretter ba departementet om en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling, jf. brev 14. april 2014 (vedlagt). Spørsmålet var om abortloven også åpner for fosterreduksjon av friske fostre ved flerlingesvangerskap, og om en kvinne kan ha rett til fosterredusjon før utgangen av tolvte svangerskapsuke.

Lovavdelingen kom med sin tolkningsuttalelse i brev av 11. februar 2016 (vedlagt). Den konkluderte med at abortloven åpner for fosterreduksjon ved flerlingesvangerskap, innenfor de rammer som loven ellers oppstiller. Det innebærer at det er rettslig adgang til å innvilge fosterreduksjon på friske fostre på grunnlag av kvinnens helse, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav a (medisinsk indikasjon) eller kvinnens livssituasjon, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b (sosial indikasjon) eller en kombinasjon av disse indikasjonene.

Det er heller ikke grunnlag for å holde utenfor tilfeller der fosterreduksjonen skjer før utløpet av 12. svangerskapsuke på grunnlag av selvbestemmelse, jf. abortloven § 2 annet ledd.

Tolkningen bygger på en forutsetning om at fosterreduksjon foretas slik at utvelgelsen er tilfeldig, og at det ikke skjer noen seleksjon mellom fostre på annet grunnlag enn det abortloven åpner for, jf. § 2 tredje ledd bokstav c.

Jeg tar tolkningen fra Justisdepartementets lovavdeling til etterretning. Siden dette oppleves som en ny situasjon, har jeg i brev av 22. februar i år bedt Helsedirektoratet om å gå i dialog med fagmiljøene for å diskutere hvordan denne tolkningen kan følges opp. De ble blant annet bedt om å diskutere hvilken informasjon som skal gis til kvinner som vurderer å søke om fosterreduksjon. Informasjonen må sikre at kvinnen blir kjent med risikoen ved inngrepet slik at hun kan ta et informert valg.

Helsedirektoratet har utarbeidet informasjonsskriv om gjennomføringen av fosterreduksjon i helsetjenesten. I skrivet legges det til grunn at fosterreduksjon skal utføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Som det fremkommer i denne redegjørelsen har ikke Helse- og omsorgsdepartementet eller Regjeringen Solberg gjort noen endringer i retningslinjer eller forskrifter som fører til at en åpner for fosterreduksjon innenfor grensen for selvbestemt abort. Dette er en ren lovtolkning som er utført av lovavdelingen i Justisdepartementet etter at behovet for å avklare spørsmålet juridisk ble fremmet fra helsetjenesten allerede i 2010. Regjeringen har ikke planer om å fremme forslag om endring i abortloven og innstramminger i reglene for selvbestemt abort. Ønsker representanter i Stortinget å foreslå en slik lovendring, kan en be om lovteknisk bistand til et slik forslag på vanlig måte.