Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at lovendringsforslaget er en oppfølging av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor – Reform av jernbanesektoren, som ble vedtatt i Stortinget 15. juni 2015.

Komiteen har merket seg at proposisjonen inneholder viktige grensedragninger og avklaringer og vil fremheve noen av disse.

Komiteen har merket seg at hjemmelen til å ekspropriere skal ligge i Jernbanedirektoratet. Komiteen har merket seg problemstillingen knyttet til nedlegging av private planoverganger. Det er viktig at hensynet til bruksrettshaver ivaretas på en god måte, og vil understreke betydningen av å videreføre viktige prinsipper i det ordinære ekspropriasjonsinstituttet.

Komiteen legger stor vekt på at ansvaret for sikker drift blir ivaretatt i ny struktur, og viser i denne sammenheng til departementets omtale av dette.

Komiteen har for øvrig merket seg grenseoppgangen mellom direktoratet og statsforetaket i forhold til plan- og bygningsloven og vurderingene knyttet til forvaltningsloven, offentlighetsloven, målloven og arkivloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet. Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker at jernbanen skal være et konkurransedyktig transportalternativ og spille en langt viktigere rolle – særlig for pendlertrafikken rundt de største byene og for godstransporten mellom landsdelene. Dette er fulgt opp i denne regjeringsperioden gjennom en historisk satsing og gjennom arbeidet med jernbanereformen.

Flertallet viser til Meld. St. 27 (2014–2015) På Rett spor og formålet for reformen:

• Det skilles klart mellom styrende og utførende enheter ved at myndighetsoppgaver er samlet i rene forvaltningsorganer uten tjenesteproduksjon.

• Det tilstrebes at statlig eide selskaper ikke gis fordeler i konkurransen gjennom særfordeler eller kontroll over strategiske innsatsfaktorer.

• Kundens behov (privatpersoner og næringsliv) blir bedre ivaretatt enn i dag gjennom at infrastrukturforvalter vil gis hensiktsmessige rammebetingelser, operasjonell frihet og et tydelig definert ansvar overfor togselskapene, og at det blir konkurranse om å kjøre persontog, noe som vil komme privatpersoner og næringsliv til gode gjennom bedre tjenester.

Flertallet viser til at jernbanen skal være sentral i løsningen på transportutfordringene, og videre til målet om at norsk jernbane i fremtiden skal kjennetegnes ved følgende egenskaper:

• Jernbanen som et offentlig ansvar.

• Kunden i sentrum.

• Langsiktige mål som styrende for utviklingen.

• En sektor som er attraktiv for ansatte og leverandører.

• Sterk statlig koordinering kombinert med aktører som har operasjonell frihet og hensiktsmessige rammebetingelser.

• Sikkerhet og beredskap.

Flertallet viser til at bevilgningene til jernbanen er økt med rundt 50 prosent etter regjeringsskiftet i 2013. Dette innebærer blant annet at det akkumulerte vedlikeholdsetterslepet reduseres for første gang på ti år. Med gjennomføring av jernbanereformen og økte bevilgninger vil jernbanens kunder gradvis oppleve et bedre tilbud gjennom økt forutsigbarhet, bedre materiell og flere avganger.

Flertallet viser til statsrådens brev av 30. oktober 2016 med svar på anmodning fra partene i togstreiken. Det fremgår her at myndighetene vil ta initiativ til at det fastsettes en nasjonal standard for oppfyllelse av førerforskriftens krav til opplæring av lokførere. I brevet nevnes også opprettelse og videre involvering av en bransjeorganisasjon som kan bidra til å oppdatere en nasjonal standard som nevnt. Videre viser flertallet til rapport om en risikoanalyse av jernbanereformen, lagt frem av Safetec 17. oktober 2016. Flere av de risikoforholdene som er nevnt i Safetecs rapport, anbefales avhjulpet ved en bransjeforening. Flertallet slutter seg til at det kan være hensiktsmessig med en bransjeforening for jernbane som særlig kan arbeide med felles utfordringer for å ivareta og helst styrke det gode sikkerhetsnivået vi har i dag. I denne forbindelse bør også spørsmål knyttet til kjøre- og hviletid vurderes. Dette er særlig viktig for fremføring av godstog over lange avstander. Flertallet vil i den forbindelse understreke nødvendigheten av å tilstrebe felles regler med EU, slik at grensekryssende transport ikke støter på unødvendige hindringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at de foreslåtte lovendringene er en følge av den såkalte jernbanereformen. Disse medlemmer er svært skeptiske til den oppsplitting og privatisering som nå foretas av norsk jernbane, og frykter ansvarspulverisering og oppbygging av et stort administrasjonsapparat som følge av alle enheter og selskaper som nå opprettes. 

Disse medlemmer viser til sine merknader ved behandlingen av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor – Reform av jernbanesektoren, jf. Innst. 386 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant annet uttalte følgende:

«Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet sin oppfatning bør en i stedet for å splitte opp Jernbane-Norge enda mer, ha en mer samordnet jernbane.»

Og videre:

«Erfaringer fra så å si alle europeiske land er at det ikke først og fremst er organisatoriske endringer, men viljen til å bruke penger på jernbanen, som avgjør om jernbanen går bra eller ei. Erfaringene fra storstilt privatisering, som i Storbritannia, er ikke positive. Privatisering medfører et komplisert system, og det er stor fare for at de negative konsekvensene blir større enn de positive: sikkerhet, uoversiktlig tilbud og prisstruktur, dyrere for de reisende, manglende helhet i tilbudet til de reisende og forringelse av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.»

Disse medlemmer legger fortsatt dette til grunn.

Disse medlemmer har merket seg at flere av høringsinstansene hadde til dels store innvendinger mot lovforslaget i høringsrunden som ble gjennomført, uten at regjeringen har tatt det til følge. Disse medlemmer viser blant annet til at Norsk Lokomotivmannsforbund og LO har foreslått at det bør være et uavhengig, overordnet organ som har ansvaret for å sertifisere lokomotivførere. Disse medlemmer viser også til brev fra samferdselsministeren til komiteen av 27. oktober 2016, der han på nytt argumenterer mot at det bør opprettes en uavhengig sertifiseringsordning for lokomotivførere. Disse medlemmer deler ikke regjeringens syn i denne saken, og mener det bør opprettes en nasjonal sertifiseringsordning for lokomotivførere.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal sertifiseringsordning for lokomotivførere.»

Disse medlemmer har videre merket seg at Norsk Lokomotivmannsforbund og LO har foreslått at det bør innføres bestemmelser om kjøre- og hviletider for togpersonell, lignende det som gjelder for tungtransport på veg. Disse medlemmer er enig i dette, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det innføres bestemmelser om kjøre- og hviletider for togpersonell.»

Disse medlemmer viser til de pågående diskusjonene om pensjonsrettigheter for ansatte i jernbanesektoren. Den såkalte jernbanereformen medfører usikkerhet og press på pensjonsrettigheter for en rekke jernbaneansatte. Disse medlemmer mener det ikke bør være tvil om fremtidig pensjonssystem for ansatte i jernbanesektoren, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et felles regelverk for pensjon for ansatte i selskaper i jernbanesektoren.»

Disse medlemmer har for øvrig også merket seg at mange av høringsinstansene hadde synspunkter på det som har med nedlegging av private planoverganger, styrking av tilsynshjemmel og varslervern å gjøre, og at Jernbaneverket i høringen mente det bør foretas en helhetlig gjennomgang av jernbaneloven.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det føres en god dialog med fagforeningene om pensjon i forbindelse med gjennomføringen av jernbanereformen. Disse medlemmer viser til prosessene som har foregått i Oslo ved omorganiseringen av Sporveien og Ruter, hvor partene har klart å komme til enighet.