Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, Iren Opdahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 137 L (2015–2016) om endringar i bustøttelova (bustøtte til enkeltpersonar i bukollektiv).

Komiteen viser til at formålet med bostøtten er «å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig». Bostøtten er et fundament i den boligsosiale politikken og er det mest sentrale virkemiddelet staten har på dette området.

Komiteen viser til at bostøtte er et av de viktigste virkemidlene for å sikre botilbud til flyktninger og andre vanskeligstilte. En god og fleksibel ordning for bostøtte er nødvendig for at flere skal få det tilbudet de trenger, slik at flere kan få et egnet sted å bo.

Komiteen viser til at det i et integreringsperspektiv er viktig å legge til rette for tiltak som bidrar til raskere bosetting av flyktninger.

Komiteen merker seg at proposisjonen er en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 800 (2014–2015), som ble gitt i forbindelse med behandlingen av representantforslaget Dokument 8:135 S (2014–2015). Anmodningsvedtaket lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»

Komiteen mener at bokollektiv kan for mange være et godt botilbud som både gir rimelige boutgifter og et godt bofelleskap. Komiteen viser til at mange kommuner ønsker å benytte denne boformen både for flyktninger og andre vanskeligstilte.

Komiteen viser til at i henhold til dagens regler er personer som bor i private bokollektiv utelukket fra bostøtteordningen, selv om de ellers fyller vilkårene for støtte. Lovforslaget innebærer at personer som bor i bokollektiv som er godkjent av kommunen, også kan få bostøtte. Komiteen mener derfor at bostøtten blir mer fleksibel med dette lovforslaget. Dette legger til rette for at flere flyktninger og andre vanskeligstilte kan få tilbud om et godt hjem til en rimelig pris. Forslaget legger også til rette for bedre integrering og at flere kan bli selvhjulpne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 økte Husbankens rammer med 7 mrd. kroner, og bostøtten, herunder bostøtte i bofellesskap, med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at bostøtten i dag gis til færre og ikke flere, noe som er stikk i strid med intensjonene og boligprisutviklingen. Dette må snus. Dette medlem viser til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti under tidligere budsjettbehandlinger om behov for å sikre systematisk oppregulering av inntektsgrensene og at boutgiftstaket blir økt slik at de dekker de faktiske boutgiftene.