Ombudsmannsnemnda for Forsvaret skal etter Stortingets
vedtatte instruks for nemnda, bidra til å sikre de allmennmenneskelige
rettigheter for Forsvarets personell, og ved sin virksomhet bidra
til å effektivisere Forsvaret. Nemnda utfører sitt løpende arbeid
uavhengig av Stortinget, og stortingsrepresentanter kan ikke samtidig
være medlem av Ombudsmannsnemnda. Nemnda har en bred sammensetning og
en god erfaringsbakgrunn. Nemnda skal bestå av syv medlemmer som
velges av Stortinget for fire år. Ett av medlemmene velges som leder
og benevnes som Ombudsmann for Forsvaret. Det velges også nestleder
og varamedlemmer til nemnda.
Stortinget valgte 3. desember 2013 følgende
til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret for tidsrommet 1. januar 2014–31. desember
2017: Roald Linaker, ombudsmann, Bjørn Hernæs, nestleder, Signe
Øye, Sven Flo, Per Egil Evensen, Åse Wisløff Nilssen og Irene Lange
Nordahl.
Følgende ble valgt til varamedlemmer: Kjell
Engebretsen, Anne Helen Rui, Kari Lise Holmberg, Monica Molvær,
Geir Are Winther, Mikal Kvamsdal og Lene Aure Hansen.
Ombudsmannsnemnda har i 2015 gjennomført følgende
befaringer:
1. KNM Harald Haarfagre,
Madla Leir, Stavanger
2. KNM Tordenskjold, Haakonsvern, Bergen
3. NOR Mil/Rep og MMB NATO HQ, Brussel, Belgia
4. 138 Luftving, Ørland hovedflystasjon,
Ørland
5. Luftkrigsskolen, Trondheim
6. Forsvarets Personell- og Verneplikts
senter (FPVS), Hamar/Oslo
I tillegg til møter i nemnda under befaringene
er det også avholdt egne møter i nemnda i mars, september og desember.
Ved disse møtene har nemnda møtt bl.a. forsvarsministeren, forsvarssjefen,
sjef Forsvarets Sanitet, generalinspektøren for Hæren, Feltprestkorpset,
TMO/Vernepliktsrådet og Norges Veteranorganisasjon Internasjonale
Organisasjoner (NVIO).
Gjennom sitt arbeid erfarer Ombudsmannsnemnda
noen hovedtrekk som trekkes frem i innberetningen:
Ombudsmannsnemnda oppfatter at innføringen av
allmenn verneplikt for begge kjønn blir godt mottatt. Fra 2015 er
det ikke lenger frivillig for kvinner å avtjene verneplikt. Det
vil i kommende år møte langt flere kvinner til førstegangstjeneste
enn nå. Dette krever tilretteleggelse slik at innkvartering i kaserner og
forlegninger, samt personlig bekledning og utstyr, blir tilpasset.
Dette arbeidet er godt i gang, noe nemnda registrerer som meget
bra. Forsvaret løser mange utfordringer innenfor gitte ressursrammer.
Nemnda reiser spørsmål om ikke det bør stilles ekstra ressurser
til rådighet, slik at innføringen av allmenn verneplikt kan sikres
en god start.
Forsvaret gjennomfører mange store omstillingsprosesser
samtidig. Gjennom befaringer, møter og samtaler med ansatte og deres
organisasjoner, gis det et inntrykk av at dette oppleves som utfordrende
og slitsomt. Samtidig gir medarbeiderundersøkelsen i 2015 mange
positive svar, og det rapporteres om høy grad av jobbtilfredshet,
engasjement og motivasjon. Omstillinger i Forsvaret har vedvart
gjennom mange år, og det kan se ut til at dette vil fortsette. Over
tid kan det påvirke arbeidsmiljøet i negativ retning. Det er ifølge
Ombudsmannsnemnda ekstra påkrevd at de ansattes interesser og medbestemmelse
blir ivaretatt på alle nivåer.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) savner større
kunnskap om Forsvaret i skolen. Ombudsmannsnemnda er enig med TMO
i at den allmenne kunnskapen om Forsvaret ikke må svekkes. Forsvaret
er statens ytterste maktmiddel, og bør etter Ombudsmannsnemndas
syn belyses også i skoleverket som en del av den statlige oppbyggingen,
bl.a. gjennom kunnskapsformidlingen i skolen.
Nemnda viser til at den generelt erfarer svært mye
positivt ved sine befaringer. Det utvises godt lederskap med tydelige
holdninger, stor arbeidsvilje, og hovedsakelig et godt arbeidsmiljø.
I kap. 1.2 i innberetningen gis det en kort oppsummering fra hver befaring.
Rapporter fra befaringene følger som vedlegg til innberetningen.
I innberetningen for 2014 valgte Ombudsmannsnemnda
å fremheve enkelte områder som var gjennomgående i nemndas arbeid.
Nemnda gir i innberetningen en kort status på noen av disse områdene,
slik at Stortinget kan følge utviklingen. Status viser at det gjøres
betydelig arbeid for å rette på beskrevne mangler. Samtidig erfarer
nemnda at det fortsatt gjenstår arbeid innenfor mange av disse temaene.
Ombudsmannsnemnda vil fortsette å følge opp disse temaene, også
i kommende rapportperiode.
Nemnda påpekte i innberetningen for 2014 at
alle befaringene viste store mangler hva gjelder EBA-struktur, herunder
også kritiske HMS-utfordringer. Som et alvorlig eksempel ble det
vist til brannstasjonen ved Bardufoss Flystasjon. Et lenge planlagt
nybygg som fortsatt stod på vent og som hadde store HMS utfordringer.
Det er ifølge nemnda gledelig at det nettopp er dette byggeprosjektet
som ble vedtatt satt i gang i løpet av 2015. Dette er nemnda godt
fornøyd med.
Nemnda viste til at det ved innføringen av allmenn
verneplikt er store utfordringer knyttet til EBA og tilpasning til
flere jenter i førstegangstjenesten. Nemnda trakk frem særskilt
Gardeleiren, Madla leir og Ørland hovedflystasjon som eksempler.
Det erfares at det gjøres en rekke tiltak for å bøte på de største utfordringene.
Det er ifølge nemnda gledelig. For å ivareta innføringen av allmenn
verneplikt bør det etter nemndas syn vurderes ytterligere ressurser
til Forsvaret for å gi tilfredsstillende EBA og Personlig bekledning
og utstyr (PBU).
Nemnda beskrev at avviklingen av renholdstjenester
i regi av Forsvaret gav store utfordringer. Nemnda viste til to
forhold: At personellets rettigheter ved virksomhetsoverdragelse
ble ivaretatt, samt sikkerhetsmessige utfordringer ved anlegg med
særskilt sensitivitet. Nemnda erfarer at avviklingen ble noe utsatt
i tid, blant annet for å sikre de ansattes rettigheter. Dette særlig
for eldre arbeidstakere og spørsmål knyttet til pensjon.
Nemnda viste til signaler fra personell som
stadig opplever omstilling innenfor sine sektorer. Over tid oppleves
dette som slitsomt. Nemnda oppfatter at også i 2015 opplever de
ansatte i Forsvaret stor usikkerhet om fremtiden basert på de mange
tunge prosessene som Forsvaret er inne i, herunder kommende langtidsplan.
Ved alle avdelingene som nemnda befarte i 2014, ble
det reist et gjennomgående problem om lang saksbehandlingstid ved
sikkerhetsklareringer. Både for vernepliktige, militært og sivilt
ansatte. Saken ble behørig belyst, både av Ombudsmannsnemnda og EOS-utvalget.
Forsvarsministeren redegjorde i Stortinget for hvilke tiltak som
skulle iverksettes. Også i samtaler med nemnda har forsvarsministeren
synliggjort fremdriften i denne saken. Nemnda viser til at det er
gledelig at saksbehandlingstiden for sikkerhetsklarering nå går
ned. Flere personellressurser til saksbehandlingen, bedre saksbehandlingsverktøy,
og en forsøksordning knyttet til tidligere saksbehandling for førstegangstjenestegjørende,
bidrar til en bedre situasjon i denne saken. Nemnda vil fortsette
å følge opp denne saken.
Ombudsmannsnemnda mottar innspill fra enheter
i Forsvaret som alle har et betydelig arbeid med og for personellet
i Forsvaret. Innspillene er i sin helhet vedlagt innberetningen.
Nemnda trekker fram følgende hovedpunkter fra innspillene:
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er en samarbeidsordning
mellom vernepliktige inne til førstegangstjeneste og Forsvarets
ledelse på lokalt og sentralt nivå, inklusiv politisk ledelse. Ordningens formål
er å ivareta de vernepliktiges interesser og være et talerør for
denne gruppen. TMO er en svært viktig samarbeidspart for Ombudsmannsnemnda
og Ombudsmannen for forsvaret. Det fremgår av TMOs reglement at
Ombudsmannen årlig skal rapportere til Stortinget om denne ordningen.
Denne ordningen er etter Ombudsmannsnemndas syn meget velfungerende.
Det er ifølge nemnda et imponerende arbeid som utføres på alle nivå
blant de om lag 400 tillitsvalgte blant mannskaper og menige. Det
løpende arbeidet utøves av Vernepliktsrådet som består av fem landstillitsvalgte
samt hovedtillitsvalgte i Hær, Sjø og Luft. Disse er vervede som
bidrar til kontinuitet.
TMO er bekymret for varslede signaler om nedtrekk
i velferdstjenesten i Forsvaret. Selv om nedtrekkene sies å ikke
skulle ramme de vernepliktige, uttrykkes det en bekymring for at
et trekk som det er varslet om – 30 pst. av kostnadene – vil måtte
gå utover ivaretakelse av mannskaper også. Velferdsordningen er
et meget viktig virkemiddel for rekruttering og trivsel blant de
vernepliktige. En svekkelse i omfang og faglighet vil ifølge Ombudsmannsnemnda kunne
virke svært negativt.
TMO savner større kunnskap om Forsvaret i skolen.
TMO arbeider for at kunnskap om Forsvaret skal innføres som et kompetansemål
i skolen. Stadig færre tjenestegjør i Forsvaret, og den allmenne
kunnskapen om Forsvaret svekkes. Forsvaret er statens ytterste maktmiddel,
og bør etter TMO sin oppfatning belyses sterkere som en del av den
statlige oppbyggingen, bl.a. gjennom kunnskapsformidling i skolen.
TMO er også bekymret for manglende tilpasning av
bekledning og utstyr for soldatene. Ikke minst gjelder dette ekstra
små og ekstra store størrelser. Allmenn verneplikt er innført. Det
er derfor spesielt viktig at personlig bekledning og utstyr er på
plass når det er et forventet større innrykk av jenter fra sommeren
2016. Det vises til at dette handler om motivasjon, sikkerhet og
en faktisk anledning til å tjenestegjøre under gode og like forhold.
TMO påpeker også mangler ved en betydelig andel av mannskapsforlegninger
og kaserner, samt idretts- og velferdsbygg. Det er tilfredshet med
at det faktisk gjøres en god del, både av nødvendig vedlikehold
og nybygg. TMO mener allikevel at det er et betydelig etterslep
og behov for at nødvendig standard blir nådd. Ved innføring av allmenn
verneplikt forsterkes en del av utfordringene med tilpassede mannskapsforlegninger.
Så langt erfarer TMO at det ikke kommer ekstra bevilgninger fra
politisk hold, men at Forsvaret selv må ta de økonomiske belastningene
for dette.
Årets soldataksjon i TMO har tittelen «Gjensidig respekt
– et felles ansvar». Formålet med aksjonen er å bekjempe seksuell
trakassering og sette lys på at dette er et ansvar som hviler på
alle, både soldater, befal og ansatte. Aksjonen skal belyse og forklare hva
uønsket seksuell oppmerksomhet er, og bidra til endrede holdninger.
Ombudsmannsnemnda gir honnør til det store engasjementet tillitsmannsordningen
i Forsvaret viser gjennom sitt arbeid. Dette er med på å gjøre en
meget stor forskjell i Forsvaret som helhet.
Forsvarets sanitet (FSAN) er fagmyndighet og styrkeprodusent
for de militær- og veterinærmedisinske fagområder. FSAN er også
en aktør innen NATO – og med ulike leveranser til totalforsvaret.
FSAN skal sikre at Forsvaret til enhver tid har gjennomgående, operative
og utholdende systemer for sanitets- og veterinærtjenester tilgjengelig.
Dette for å støtte Forsvarets operasjoner før, under og etter militære operasjoner.
FSAN skal bidra til å sikre, utvikle og vedlikeholde en fullverdig
militær sanitets- og velferdstjeneste i fred, krise, konflikt og
krig. FSAN er avhengig av å samarbeide med sivile utdanningsinstitusjoner,
samt store deler av helsevesenet, for å oppnå sine resultatmål.
Et sivilt-militært samarbeid må styrkes for å sikre en forsvarlig
sanitets- og veterinærtjeneste som skal være funksjonsdyktig i kriser og
krig. Dette krever, etter FSANs syn, en modernisering av totalforsvar
innen sanitet og helse, og forutsetter et system for tverrdepartemental
koordinering og beslutning.
Ombudsmannsnemnda har gjennom samtaler og møte
med sjef FSAN fått en inngående orientering om FSANs omstilling
i 2015. En ny, forenklet og mindre byråkratisk organisasjon med
kortere linjer mellom ledelse og utførende fagmiljøer skal føre FSAN
enda mer i operativ retning, samt styrke sanitetsfaget og sivilt-militært
samarbeid.
FST/P er fagmyndighet for Forsvarets HMS-arbeid.
Dette utøves i praksis gjennom HMS-seksjonen som har ansvar for
strategisk HMS og administrativ styring av Forsvarets Bedriftshelsetjeneste.
Dette inkluderer utarbeidelse av regelverk, implementering av policy
samt kontroll og oppfølging av HMS-arbeidet i Forsvaret. Ombudsmannsnemnda
viser til at det gjøres et systematisk og grundig arbeid over tid,
herunder årlig utarbeidelse av HMS handlingsplan. Denne vedtas i
Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU), og gir et godt utgangspunkt
for dette arbeidet. FHAMU avholder jevnlige møter og er godt sammensatt
og representert. Nemnda viser også til behandlingen av saker om
utslipp fra våpen og ammunisjon, eksosplager, varsling i Forsvaret,
vernebestemmelser knyttet til arbeidstid, Forsvarets medarbeiderundersøkelse,
vernepliktsundersøkelsen, PBU og EBA i forbindelse med innføring
av allmenn verneplikt, håndtering av radonsaker, snusbruk, rapportering
av ulykker og uønskede hendelser, samt omstilling.
Nemnda viser til at det er høy svarprosent (70,1 pst.)
ved medarbeiderundersøkelsen i 2015, og at den gir mange positive
svar. Det rapporteres om høy grad av jobbtilfredshet og engasjement
og motivasjon. Enkeltgrupper har i perioder et høyt stressnivå.
Forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet, samt erting og plaging,
ser ut til å ha økt noe i 2015. Nemnda viser til at dette gis oppmerksomhet
og at tiltak er under utarbeidelse. Nemnda understreker viktigheten
av å bruke denne type medarbeiderundersøkelse aktivt, og som et
viktig grunnlag for å bedre de forholdene som krever ekstra tiltak.
Forsvarets sentrale hovedverneombud (FHVO) har
siden 2001 vært en funksjon etablert i Forsvaret for å ivareta de
ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Dette er i
henhold til kravene i arbeidsmiljøloven og forsvarssjefens direktiv.
FHVO peker i innspill til nemnda på at det er relativt få alvorlige
hendelser og skader knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet i Forsvaret.
Dette begrunnes med dyktighet, høy kompetanse og erfaring blant
personellet.
Nemnda registrerer at FHVO er bekymret for en voksende
uro blant de ansatte knyttet til stadige omstruktureringer og effektivisering
i Forsvaret. Krisebeskrivelser av Forsvarets økonomi, et forsterket
bilde av ubalanse mellom ressurser og ambisjoner, og stadige tiltak
med høy hastighet er krevende for arbeidsmiljøet i Forsvaret. Hastigheten
i omstillingene er ifølge FHVO krevende med tanke på risikovurderinger,
tilstrekkelige arbeidsmiljømessige kartlegginger og en forsvarlig
behandling av arbeidsmiljømessige konsekvenser i forbindelse med
de valg som blir tatt og de beslutningene som blir implementert.
Det etterlyses mer og bedre informasjon til de ansatte med tanke
på kommende endringer, slik at medbestemmelsen ivaretas.
Nemnda registrerer en økende bekymring hos FHVO
med tanke på ytterligere omstillinger og innstramminger i Forsvaret.
Det uttrykkes bekymring over hvordan dette vil innvirke på det psykososiale arbeidsmiljøet,
og om den rollen som vernetjenesten er ment å skulle fylle, blir
ivaretatt godt nok. Ombudsmannsnemnda for Forsvaret forventer at
de ansattes interesser hva gjelder alle sider av et arbeidsmiljø
blir godt nok ivaretatt, og vil følge opp disse forholdene.
Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus)
ivaretar en lang og viktig tradisjon og samfunnsforpliktelse for
Forsvaret. Primærmålgruppen er førstegangstjenestegjørende, grenaderer
og konstabler, militære lærlinger og befalselever i elevperioden.
Fokus får sine oppdrag fra sjef Forsvarets Høgskole, og består i
hovedsak av rådgiving og karriereveiledning, jobb og karrierekurs,
tilbud om kurs/opplæring opp til og med høgskole-/universitetsnivå
tilpasset den enkeltes kompetansebehov. Behovet for denne tjenesten
hos primærmålgruppen er stadig økende, og er et viktig virkemiddel
for å kunne rekruttere til førstegangstjenesten. Videre har Fokus
et medansvar i forbindelse med organisering og tilrettelegging i
studiepoenggivende emner under førstegangstjenesten.
Det er forventet en økt etterspørsel etter utdanning
og tilrettelegging av studiemuligheter når allmenn verneplikt etableres
for fullt. Tall fra SSB viser at jenter etterspør utdanning i høyere
grad enn gutter. Etter nemndas oppfatning er det viktig at Fokus
gjennomfører bevisst karriereveiledning og tilrettelegger for gode
utdanningsmuligheter for den nye gruppen av vernepliktige, samt
at Fokus gjennomfører en strategisk utvikling med tanke på en økende
gruppe som skal utgjøre spesialistkorpset. Det er etter nemndas
syn viktig å bidra til en profesjonell karriereveiledning og relevant
sivil kvalifikasjon i form av påbygning og konvertering av militær
kompetanse som kan skape større forutsigbarhet og øke tjenestetiden for
denne gruppen.
FPVS skal bli et HR-senter for hele Forsvaret, hvor
både utvikling og understøttelse av HR-tjenester skal skje. HR-senteret
er en av tre hovedaktører i den nye leveransemodellen innen HR i
Forsvaret. De andre to aktørene er etatsledelse (FST/P) og HR i
avdeling (DIF/BRA). Gjennom året 2015 har FPVS etablert nye rutiner
for hvordan prosesser og samhandling på tvers av seksjoner og avdelinger
skal foregå.
FPVS har ansvar for å koordinere, iverksette
og gjennomføre alle rekrutteringstiltak til Forsvaret. Det legges
særlig vekt på å øke kvinneandelen, og andelen personell med teknisk
kompetanse til de nye teknologiske investeringene i Forsvaret. Gjennom
skolebesøk, egne arrangementer og deltakelse på utdanningsmesser
informeres det om førstegangstjenesten, skole og utdanningsmuligheter
i Forsvaret. Forsvaret er den største lærebedriften i Norge. I 2015
tegnet Forsvaret 302 nye lærekontrakter, og har nå totalt 616 lærlinger
fordelt på 31 fag. Dette er det høyeste tallet på flere år.
Etter innføring av allmenn verneplikt i 2015,
har nå Forsvaret tilgang til alle ungdommene i et årskull. I en
todelt sesjonsordning besvarer omtrent 97 pst. av ungdomskullet
sesjon del 1. Omtrent 22 000 blir selektert og innkalles til sesjon
del 2 for tester og prøver. I 2015 har det vært spesielt fokus på
å minske frafallet av helsemessig art. De som møter til førstegangstjenesten
er godt kvalifiserte og har høy motivasjon. I 2015 gjennomførte
7 741 førstegangstjenesten. Av dette 1 279 kvinner, den største
andelen noen gang.
Ombudsmannsnemnda har i møte med Feltprestkorpset
(FPK) ved Feltprosten fått en grundig orientering og status av Feltprestkorpsets
arbeid med prøveprosjektet Tros- og livsynsrådgivere i Forsvaret.
I statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt at FPK skulle gjennomføre
et 2-årig prøveprosjekt med tros- og livssynsrådgivere med spesialkunnskap
innenfor islam og livssynshumanisme. Bakgrunnen for prosjektet er
studier om religiøst mangfold i militære styrker, og forslag fra
bl.a. TMO Landskonferansen i 2008 som vedtok et prinsipp om at alle
vernepliktige måtte ha tilgang til en åndelig veileder innenfor
sin religion. I tillegg ble det i 2012 vedtatt grunnlovsendring om
forholdet mellom stat og kirke. I 2015 vedtar departementet ny tjenesteordning
for feltprester som åpner opp for at flere enn prester i Den norske
kirke kan tjenestegjøre som feltprester i Forsvaret.
Prosjektets skal avgi en innstilling med anbefaling
om utvidelse av tros- og livssynsbetjening av personellet i Forsvaret.
Prøveprosjektet vil avsluttes i løpet av 2016. Nemnda viser til
at dette arbeidet er godt i gang og ivaretas på en god og hensiktsmessig måte
av FPK.
NVIO er Norges største interesseorganisasjon
for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner
– og deres pårørende. Organisasjonen har 7 500 medlemmer og har
59 lokalforeninger over hele landet. NVIO driver et landsomfattende
kamerat- og familiestøttearbeid. Medlemmene representerer ulike
faser i Norges moderne historie, og er en politisk nøytral organisasjon
som jobber for å fremme interessene til veteraner og deres pårørende.
Gjennom møte med NVIO har Ombudsmannsnemnda
fått et solid bilde av NVIO sitt omfattende arbeid. Gjennom dette
omfattende arbeidet etableres møteplasser hvor ivaretakelse og nettverksbygging skjer.
Et mangeårig, kontinuerlig og godt organisert støttearbeid til veteraner,
familier og pårørende krever ressurser, utvikling og stadig fornyelse.
Foruten noen årsverk som drifter og leder organisasjonen, gjennomføres
et betydelig arbeid basert på frivillighet. Dette gir samfunnet
et svært rimelig ivaretakelsesarbeid og et viktig forebyggende arbeid.
Ombudsmannsnemnda er opptatt av at den anerkjennelsen som veteranene
etter hvert er gitt i samfunnet, må fortsette å utvikles. Det er
derfor etter nemndas syn rimelig at en så viktig organisasjon gis
nødvendige ressurser og økonomi for videre drift og utvikling.
Vedlagt innberetningen følger Generaladvokatens
årsrapport over disiplinær- og straffesaker i Forsvaret 2014. Nemndas
hovedinntrykk av generaladvokatens og krigsadvokatenes kontroll
av refselsene er at den disiplinære situasjonen i Forsvaret er god. Refselseshyppigheten
er lav, og kvaliteten på disiplinærsakene er jevnt over god. Ifølge
generaladvokaten kan noe av forklaringen ligge i at krigsadvokatene
kontaktes for råd i et stort antall saker.
Nemnda viser til at innrapporteringsrutinene
tilsynelatende ikke går i orden ved enkelte avdelinger. Dette mener
generaladvokaten er uheldig, spesielt med hensyn til refsedes rettssikkerhet,
som ordningen med tilsyn og kontroll av refselser har sin begrunnelse
i. Det er viktig at refselser blir sendt frem for tilsyn og kontroll,
og det skal etter disiplinærreglementets bestemmelser skje allerede
måneden etter refselsens ileggelse, slik at eventuelle feil eller
mangler kan følges opp raskt. Totalt antall refselser hos generaladvokaten
for 2014 er 554. Dette gir en refselseshyppighet per soldatårsverk
på 6,5 pst. Dette er omtrent på samme nivå som i øvrige år i perioden 2005–2013.
Dette er under halvparten av typisk refselseshyppighet i perioden
1994–2002.
I tillegg til nemndas befaringer og møter gjennomfører
Ombudsmannen og hans kontor møter og samtaler gjennom hele året
med representanter fra Forsvaret, de ansattes organisasjoner og
enkeltpersoner som ber om det. Ombudsmannen eller hans direktør
underviser jevnlig ved alle tillitsmannskurs som avholdes for de
vernepliktige tillitsmenn og -kvinner over hele landet.
Ombudsmannen deltar også i et internasjonalt
arbeid gjennom Democratic Control of Armed Forces (DCAF). Norge
har en lang tradisjon i dette arbeidet, og er en viktig bidragsyter.
Ombudsmannen deltar på den årlige Ombudsmannskonferansen, som i
2015 ble avholdt i Praha. I tillegg har Ombudsmannens kontor også
bistått som samarbeidende kontor for DCAF i utarbeidelsen av håndboken
«Gender and Complaints Mechanism». I dette arbeidet har også Forsvarsdepartementet
bidratt. Engasjementet i dette arbeidet har ledet til deltakelse
i møter med OSSE i Wien, samt et arrangement knyttet til NATO HQ
i Brussel i anledningen 15-årsmarkeringen av UNSCR 1325. Den norske
ombudsmodellen er stadig etterspurt i mange land. Ombudsmannen og
hans kontor bidrar så langt som mulig i å understøtte arbeidet gjennom
DCAF.
Ombudsmannen har i 2015 behandlet 26 registrerte
saker fra vernepliktige. I tillegg til de formelt registrerte klagesakene
er det behandlet en rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor
har gitt råd og veiledning, og dermed bidratt til å løse saker på
en uformell måte. Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller
delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå med
ca. 1/4 i 2015.
Kapittel 6 i innberetningen redegjør for sakene som
er behandlet av ombudsmannens kontor i 2015.
Saksfordelingen for menige:
Sakstyper for menige | 2014 | 2015 |
Verneplikt, utskriving, rulleføring | 3 | 0 |
Innkalling, fremmøte, fritak, utsettelse | 2 | 9 |
Opptjening, godskriving, tjenestetidens
lengde, m.m. | 2 | 0 |
Beordring, overføring, forflytning,
dimittering m.m. | 7 | 5 |
Tjenesteforhold, sikkerhetsklarering,
tjenestebevis | 13 | 4 |
Uniformer, personlig utstyr, erstatning
for tap | 0 | 0 |
Permisjoner | 1 | 0 |
Disiplinær og straffesaker | 2 | 1 |
Godtgjørelser, økonomiske forhold | 7 | 2 |
Sykesaker | 16 | 3 |
Sosiale saker | 2 | 2 |
Totalt | 55 | 26 |