1.1 Innledning

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret skal etter Stortingets vedtatte instruks for nemnda, bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sin virksomhet bidra til å effektivisere Forsvaret. Nemnda utfører sitt løpende arbeid uavhengig av Stortinget, og stortingsrepresentanter kan ikke samtidig være medlem av Ombudsmannsnemnda. Nemnda har en bred sammensetning og en god erfaringsbakgrunn. Nemnda skal bestå av syv medlemmer som velges av Stortinget for fire år. Ett av medlemmene velges som leder og benevnes som Ombudsmann for Forsvaret. Det velges også nestleder og varamedlemmer til nemnda.

Stortinget valgte 3. desember 2013 følgende til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret for tidsrommet 1. januar 2014–31. desember 2017: Roald Linaker, ombudsmann, Bjørn Hernæs, nestleder, Signe Øye, Sven Flo, Per Egil Evensen, Åse Wisløff Nilssen og Irene Lange Nordahl.

Følgende ble valgt til varamedlemmer: Kjell Engebretsen, Anne Helen Rui, Kari Lise Holmberg, Monica Molvær, Geir Are Winther, Mikal Kvamsdal og Lene Aure Hansen.

1.2 Ombudsmannsnemndas arbeid i 2015

Ombudsmannsnemnda har i 2015 gjennomført følgende befaringer:

• 1. KNM Harald Haarfagre, Madla Leir, Stavanger

• 2. KNM Tordenskjold, Haakonsvern, Bergen

• 3. NOR Mil/Rep og MMB NATO HQ, Brussel, Belgia

• 4. 138 Luftving, Ørland hovedflystasjon, Ørland

• 5. Luftkrigsskolen, Trondheim

• 6. Forsvarets Personell- og Verneplikts senter (FPVS), Hamar/Oslo

I tillegg til møter i nemnda under befaringene er det også avholdt egne møter i nemnda i mars, september og desember. Ved disse møtene har nemnda møtt bl.a. forsvarsministeren, forsvarssjefen, sjef Forsvarets Sanitet, generalinspektøren for Hæren, Feltprestkorpset, TMO/Vernepliktsrådet og Norges Veteranorganisasjon Internasjonale Organisasjoner (NVIO).

1.2.1 Hovedtrekk

Gjennom sitt arbeid erfarer Ombudsmannsnemnda noen hovedtrekk som trekkes frem i innberetningen:

1.2.1.1 Allmenn verneplikt

Ombudsmannsnemnda oppfatter at innføringen av allmenn verneplikt for begge kjønn blir godt mottatt. Fra 2015 er det ikke lenger frivillig for kvinner å avtjene verneplikt. Det vil i kommende år møte langt flere kvinner til førstegangstjeneste enn nå. Dette krever tilretteleggelse slik at innkvartering i kaserner og forlegninger, samt personlig bekledning og utstyr, blir tilpasset. Dette arbeidet er godt i gang, noe nemnda registrerer som meget bra. Forsvaret løser mange utfordringer innenfor gitte ressursrammer. Nemnda reiser spørsmål om ikke det bør stilles ekstra ressurser til rådighet, slik at innføringen av allmenn verneplikt kan sikres en god start.

1.2.1.2 Omstilling i Forsvaret

Forsvaret gjennomfører mange store omstillingsprosesser samtidig. Gjennom befaringer, møter og samtaler med ansatte og deres organisasjoner, gis det et inntrykk av at dette oppleves som utfordrende og slitsomt. Samtidig gir medarbeiderundersøkelsen i 2015 mange positive svar, og det rapporteres om høy grad av jobbtilfredshet, engasjement og motivasjon. Omstillinger i Forsvaret har vedvart gjennom mange år, og det kan se ut til at dette vil fortsette. Over tid kan det påvirke arbeidsmiljøet i negativ retning. Det er ifølge Ombudsmannsnemnda ekstra påkrevd at de ansattes interesser og medbestemmelse blir ivaretatt på alle nivåer.

1.2.1.3 Større kunnskap om Forsvaret i skolen

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) savner større kunnskap om Forsvaret i skolen. Ombudsmannsnemnda er enig med TMO i at den allmenne kunnskapen om Forsvaret ikke må svekkes. Forsvaret er statens ytterste maktmiddel, og bør etter Ombudsmannsnemndas syn belyses også i skoleverket som en del av den statlige oppbyggingen, bl.a. gjennom kunnskapsformidlingen i skolen.

1.3 Oppsummering av befaringene i 2015

Nemnda viser til at den generelt erfarer svært mye positivt ved sine befaringer. Det utvises godt lederskap med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje, og hovedsakelig et godt arbeidsmiljø. I kap. 1.2 i innberetningen gis det en kort oppsummering fra hver befaring. Rapporter fra befaringene følger som vedlegg til innberetningen.

1.4 Oppfølging av saker fra tidligere Dok. 5

I innberetningen for 2014 valgte Ombudsmannsnemnda å fremheve enkelte områder som var gjennomgående i nemndas arbeid. Nemnda gir i innberetningen en kort status på noen av disse områdene, slik at Stortinget kan følge utviklingen. Status viser at det gjøres betydelig arbeid for å rette på beskrevne mangler. Samtidig erfarer nemnda at det fortsatt gjenstår arbeid innenfor mange av disse temaene. Ombudsmannsnemnda vil fortsette å følge opp disse temaene, også i kommende rapportperiode.

1.4.1 Eiendom, Bygg og Anlegg (EBA)

Nemnda påpekte i innberetningen for 2014 at alle befaringene viste store mangler hva gjelder EBA-struktur, herunder også kritiske HMS-utfordringer. Som et alvorlig eksempel ble det vist til brannstasjonen ved Bardufoss Flystasjon. Et lenge planlagt nybygg som fortsatt stod på vent og som hadde store HMS utfordringer. Det er ifølge nemnda gledelig at det nettopp er dette byggeprosjektet som ble vedtatt satt i gang i løpet av 2015. Dette er nemnda godt fornøyd med.

1.4.2 Innføring av allmenn verneplikt

Nemnda viste til at det ved innføringen av allmenn verneplikt er store utfordringer knyttet til EBA og tilpasning til flere jenter i førstegangstjenesten. Nemnda trakk frem særskilt Gardeleiren, Madla leir og Ørland hovedflystasjon som eksempler. Det erfares at det gjøres en rekke tiltak for å bøte på de største utfordringene. Det er ifølge nemnda gledelig. For å ivareta innføringen av allmenn verneplikt bør det etter nemndas syn vurderes ytterligere ressurser til Forsvaret for å gi tilfredsstillende EBA og Personlig bekledning og utstyr (PBU).

1.4.3 Avvikling av renholdstjenesten i regi av Forsvarsbygg

Nemnda beskrev at avviklingen av renholdstjenester i regi av Forsvaret gav store utfordringer. Nemnda viste til to forhold: At personellets rettigheter ved virksomhetsoverdragelse ble ivaretatt, samt sikkerhetsmessige utfordringer ved anlegg med særskilt sensitivitet. Nemnda erfarer at avviklingen ble noe utsatt i tid, blant annet for å sikre de ansattes rettigheter. Dette særlig for eldre arbeidstakere og spørsmål knyttet til pensjon.

1.4.4 Stadige omstillinger i Forsvaret oppleves av personellet som slitsomt og gir lite forutsigbarhet

Nemnda viste til signaler fra personell som stadig opplever omstilling innenfor sine sektorer. Over tid oppleves dette som slitsomt. Nemnda oppfatter at også i 2015 opplever de ansatte i Forsvaret stor usikkerhet om fremtiden basert på de mange tunge prosessene som Forsvaret er inne i, herunder kommende langtidsplan.

1.4.5 Tidsbruken for sikkerhetsklareringer.

Ved alle avdelingene som nemnda befarte i 2014, ble det reist et gjennomgående problem om lang saksbehandlingstid ved sikkerhetsklareringer. Både for vernepliktige, militært og sivilt ansatte. Saken ble behørig belyst, både av Ombudsmannsnemnda og EOS-utvalget. Forsvarsministeren redegjorde i Stortinget for hvilke tiltak som skulle iverksettes. Også i samtaler med nemnda har forsvarsministeren synliggjort fremdriften i denne saken. Nemnda viser til at det er gledelig at saksbehandlingstiden for sikkerhetsklarering nå går ned. Flere personellressurser til saksbehandlingen, bedre saksbehandlingsverktøy, og en forsøksordning knyttet til tidligere saksbehandling for førstegangstjenestegjørende, bidrar til en bedre situasjon i denne saken. Nemnda vil fortsette å følge opp denne saken.

1.5 Andre innspill til nemnda

Ombudsmannsnemnda mottar innspill fra enheter i Forsvaret som alle har et betydelig arbeid med og for personellet i Forsvaret. Innspillene er i sin helhet vedlagt innberetningen. Nemnda trekker fram følgende hovedpunkter fra innspillene:

1.5.1 Tillitsmannsordningen i Forsvaret

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er en samarbeidsordning mellom vernepliktige inne til førstegangstjeneste og Forsvarets ledelse på lokalt og sentralt nivå, inklusiv politisk ledelse. Ordningens formål er å ivareta de vernepliktiges interesser og være et talerør for denne gruppen. TMO er en svært viktig samarbeidspart for Ombudsmannsnemnda og Ombudsmannen for forsvaret. Det fremgår av TMOs reglement at Ombudsmannen årlig skal rapportere til Stortinget om denne ordningen. Denne ordningen er etter Ombudsmannsnemndas syn meget velfungerende. Det er ifølge nemnda et imponerende arbeid som utføres på alle nivå blant de om lag 400 tillitsvalgte blant mannskaper og menige. Det løpende arbeidet utøves av Vernepliktsrådet som består av fem landstillitsvalgte samt hovedtillitsvalgte i Hær, Sjø og Luft. Disse er vervede som bidrar til kontinuitet.

TMO er bekymret for varslede signaler om nedtrekk i velferdstjenesten i Forsvaret. Selv om nedtrekkene sies å ikke skulle ramme de vernepliktige, uttrykkes det en bekymring for at et trekk som det er varslet om – 30 pst. av kostnadene – vil måtte gå utover ivaretakelse av mannskaper også. Velferdsordningen er et meget viktig virkemiddel for rekruttering og trivsel blant de vernepliktige. En svekkelse i omfang og faglighet vil ifølge Ombudsmannsnemnda kunne virke svært negativt.

TMO savner større kunnskap om Forsvaret i skolen. TMO arbeider for at kunnskap om Forsvaret skal innføres som et kompetansemål i skolen. Stadig færre tjenestegjør i Forsvaret, og den allmenne kunnskapen om Forsvaret svekkes. Forsvaret er statens ytterste maktmiddel, og bør etter TMO sin oppfatning belyses sterkere som en del av den statlige oppbyggingen, bl.a. gjennom kunnskapsformidling i skolen.

TMO er også bekymret for manglende tilpasning av bekledning og utstyr for soldatene. Ikke minst gjelder dette ekstra små og ekstra store størrelser. Allmenn verneplikt er innført. Det er derfor spesielt viktig at personlig bekledning og utstyr er på plass når det er et forventet større innrykk av jenter fra sommeren 2016. Det vises til at dette handler om motivasjon, sikkerhet og en faktisk anledning til å tjenestegjøre under gode og like forhold. TMO påpeker også mangler ved en betydelig andel av mannskapsforlegninger og kaserner, samt idretts- og velferdsbygg. Det er tilfredshet med at det faktisk gjøres en god del, både av nødvendig vedlikehold og nybygg. TMO mener allikevel at det er et betydelig etterslep og behov for at nødvendig standard blir nådd. Ved innføring av allmenn verneplikt forsterkes en del av utfordringene med tilpassede mannskapsforlegninger. Så langt erfarer TMO at det ikke kommer ekstra bevilgninger fra politisk hold, men at Forsvaret selv må ta de økonomiske belastningene for dette.

Årets soldataksjon i TMO har tittelen «Gjensidig respekt – et felles ansvar». Formålet med aksjonen er å bekjempe seksuell trakassering og sette lys på at dette er et ansvar som hviler på alle, både soldater, befal og ansatte. Aksjonen skal belyse og forklare hva uønsket seksuell oppmerksomhet er, og bidra til endrede holdninger. Ombudsmannsnemnda gir honnør til det store engasjementet tillitsmannsordningen i Forsvaret viser gjennom sitt arbeid. Dette er med på å gjøre en meget stor forskjell i Forsvaret som helhet.

1.5.2 Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) er fagmyndighet og styrkeprodusent for de militær- og veterinærmedisinske fagområder. FSAN er også en aktør innen NATO – og med ulike leveranser til totalforsvaret. FSAN skal sikre at Forsvaret til enhver tid har gjennomgående, operative og utholdende systemer for sanitets- og veterinærtjenester tilgjengelig. Dette for å støtte Forsvarets operasjoner før, under og etter militære operasjoner. FSAN skal bidra til å sikre, utvikle og vedlikeholde en fullverdig militær sanitets- og velferdstjeneste i fred, krise, konflikt og krig. FSAN er avhengig av å samarbeide med sivile utdanningsinstitusjoner, samt store deler av helsevesenet, for å oppnå sine resultatmål. Et sivilt-militært samarbeid må styrkes for å sikre en forsvarlig sanitets- og veterinærtjeneste som skal være funksjonsdyktig i kriser og krig. Dette krever, etter FSANs syn, en modernisering av totalforsvar innen sanitet og helse, og forutsetter et system for tverrdepartemental koordinering og beslutning.

Ombudsmannsnemnda har gjennom samtaler og møte med sjef FSAN fått en inngående orientering om FSANs omstilling i 2015. En ny, forenklet og mindre byråkratisk organisasjon med kortere linjer mellom ledelse og utførende fagmiljøer skal føre FSAN enda mer i operativ retning, samt styrke sanitetsfaget og sivilt-militært samarbeid.

1.5.3 Forsvarsstaben/personellavdeling (FST/P)

FST/P er fagmyndighet for Forsvarets HMS-arbeid. Dette utøves i praksis gjennom HMS-seksjonen som har ansvar for strategisk HMS og administrativ styring av Forsvarets Bedriftshelsetjeneste. Dette inkluderer utarbeidelse av regelverk, implementering av policy samt kontroll og oppfølging av HMS-arbeidet i Forsvaret. Ombudsmannsnemnda viser til at det gjøres et systematisk og grundig arbeid over tid, herunder årlig utarbeidelse av HMS handlingsplan. Denne vedtas i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU), og gir et godt utgangspunkt for dette arbeidet. FHAMU avholder jevnlige møter og er godt sammensatt og representert. Nemnda viser også til behandlingen av saker om utslipp fra våpen og ammunisjon, eksosplager, varsling i Forsvaret, vernebestemmelser knyttet til arbeidstid, Forsvarets medarbeiderundersøkelse, vernepliktsundersøkelsen, PBU og EBA i forbindelse med innføring av allmenn verneplikt, håndtering av radonsaker, snusbruk, rapportering av ulykker og uønskede hendelser, samt omstilling.

Nemnda viser til at det er høy svarprosent (70,1 pst.) ved medarbeiderundersøkelsen i 2015, og at den gir mange positive svar. Det rapporteres om høy grad av jobbtilfredshet og engasjement og motivasjon. Enkeltgrupper har i perioder et høyt stressnivå. Forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet, samt erting og plaging, ser ut til å ha økt noe i 2015. Nemnda viser til at dette gis oppmerksomhet og at tiltak er under utarbeidelse. Nemnda understreker viktigheten av å bruke denne type medarbeiderundersøkelse aktivt, og som et viktig grunnlag for å bedre de forholdene som krever ekstra tiltak.

1.5.4 Forsvarets sentrale Hovedverneombud

Forsvarets sentrale hovedverneombud (FHVO) har siden 2001 vært en funksjon etablert i Forsvaret for å ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Dette er i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven og forsvarssjefens direktiv. FHVO peker i innspill til nemnda på at det er relativt få alvorlige hendelser og skader knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet i Forsvaret. Dette begrunnes med dyktighet, høy kompetanse og erfaring blant personellet.

Nemnda registrerer at FHVO er bekymret for en voksende uro blant de ansatte knyttet til stadige omstruktureringer og effektivisering i Forsvaret. Krisebeskrivelser av Forsvarets økonomi, et forsterket bilde av ubalanse mellom ressurser og ambisjoner, og stadige tiltak med høy hastighet er krevende for arbeidsmiljøet i Forsvaret. Hastigheten i omstillingene er ifølge FHVO krevende med tanke på risikovurderinger, tilstrekkelige arbeidsmiljømessige kartlegginger og en forsvarlig behandling av arbeidsmiljømessige konsekvenser i forbindelse med de valg som blir tatt og de beslutningene som blir implementert. Det etterlyses mer og bedre informasjon til de ansatte med tanke på kommende endringer, slik at medbestemmelsen ivaretas.

Nemnda registrerer en økende bekymring hos FHVO med tanke på ytterligere omstillinger og innstramminger i Forsvaret. Det uttrykkes bekymring over hvordan dette vil innvirke på det psykososiale arbeidsmiljøet, og om den rollen som vernetjenesten er ment å skulle fylle, blir ivaretatt godt nok. Ombudsmannsnemnda for Forsvaret forventer at de ansattes interesser hva gjelder alle sider av et arbeidsmiljø blir godt nok ivaretatt, og vil følge opp disse forholdene.

1.5.5 Forsvarets Høgskole – Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter

Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus) ivaretar en lang og viktig tradisjon og samfunnsforpliktelse for Forsvaret. Primærmålgruppen er førstegangstjenestegjørende, grenaderer og konstabler, militære lærlinger og befalselever i elevperioden. Fokus får sine oppdrag fra sjef Forsvarets Høgskole, og består i hovedsak av rådgiving og karriereveiledning, jobb og karrierekurs, tilbud om kurs/opplæring opp til og med høgskole-/universitetsnivå tilpasset den enkeltes kompetansebehov. Behovet for denne tjenesten hos primærmålgruppen er stadig økende, og er et viktig virkemiddel for å kunne rekruttere til førstegangstjenesten. Videre har Fokus et medansvar i forbindelse med organisering og tilrettelegging i studiepoenggivende emner under førstegangstjenesten.

Det er forventet en økt etterspørsel etter utdanning og tilrettelegging av studiemuligheter når allmenn verneplikt etableres for fullt. Tall fra SSB viser at jenter etterspør utdanning i høyere grad enn gutter. Etter nemndas oppfatning er det viktig at Fokus gjennomfører bevisst karriereveiledning og tilrettelegger for gode utdanningsmuligheter for den nye gruppen av vernepliktige, samt at Fokus gjennomfører en strategisk utvikling med tanke på en økende gruppe som skal utgjøre spesialistkorpset. Det er etter nemndas syn viktig å bidra til en profesjonell karriereveiledning og relevant sivil kvalifikasjon i form av påbygning og konvertering av militær kompetanse som kan skape større forutsigbarhet og øke tjenestetiden for denne gruppen.

1.5.6 Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)

FPVS skal bli et HR-senter for hele Forsvaret, hvor både utvikling og understøttelse av HR-tjenester skal skje. HR-senteret er en av tre hovedaktører i den nye leveransemodellen innen HR i Forsvaret. De andre to aktørene er etatsledelse (FST/P) og HR i avdeling (DIF/BRA). Gjennom året 2015 har FPVS etablert nye rutiner for hvordan prosesser og samhandling på tvers av seksjoner og avdelinger skal foregå.

FPVS har ansvar for å koordinere, iverksette og gjennomføre alle rekrutteringstiltak til Forsvaret. Det legges særlig vekt på å øke kvinneandelen, og andelen personell med teknisk kompetanse til de nye teknologiske investeringene i Forsvaret. Gjennom skolebesøk, egne arrangementer og deltakelse på utdanningsmesser informeres det om førstegangstjenesten, skole og utdanningsmuligheter i Forsvaret. Forsvaret er den største lærebedriften i Norge. I 2015 tegnet Forsvaret 302 nye lærekontrakter, og har nå totalt 616 lærlinger fordelt på 31 fag. Dette er det høyeste tallet på flere år.

Etter innføring av allmenn verneplikt i 2015, har nå Forsvaret tilgang til alle ungdommene i et årskull. I en todelt sesjonsordning besvarer omtrent 97 pst. av ungdomskullet sesjon del 1. Omtrent 22 000 blir selektert og innkalles til sesjon del 2 for tester og prøver. I 2015 har det vært spesielt fokus på å minske frafallet av helsemessig art. De som møter til førstegangstjenesten er godt kvalifiserte og har høy motivasjon. I 2015 gjennomførte 7 741 førstegangstjenesten. Av dette 1 279 kvinner, den største andelen noen gang.

1.5.7 Feltprestkorpset

Ombudsmannsnemnda har i møte med Feltprestkorpset (FPK) ved Feltprosten fått en grundig orientering og status av Feltprestkorpsets arbeid med prøveprosjektet Tros- og livsynsrådgivere i Forsvaret. I statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt at FPK skulle gjennomføre et 2-årig prøveprosjekt med tros- og livssynsrådgivere med spesialkunnskap innenfor islam og livssynshumanisme. Bakgrunnen for prosjektet er studier om religiøst mangfold i militære styrker, og forslag fra bl.a. TMO Landskonferansen i 2008 som vedtok et prinsipp om at alle vernepliktige måtte ha tilgang til en åndelig veileder innenfor sin religion. I tillegg ble det i 2012 vedtatt grunnlovsendring om forholdet mellom stat og kirke. I 2015 vedtar departementet ny tjenesteordning for feltprester som åpner opp for at flere enn prester i Den norske kirke kan tjenestegjøre som feltprester i Forsvaret.

Prosjektets skal avgi en innstilling med anbefaling om utvidelse av tros- og livssynsbetjening av personellet i Forsvaret. Prøveprosjektet vil avsluttes i løpet av 2016. Nemnda viser til at dette arbeidet er godt i gang og ivaretas på en god og hensiktsmessig måte av FPK.

1.5.8 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO)

NVIO er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner – og deres pårørende. Organisasjonen har 7 500 medlemmer og har 59 lokalforeninger over hele landet. NVIO driver et landsomfattende kamerat- og familiestøttearbeid. Medlemmene representerer ulike faser i Norges moderne historie, og er en politisk nøytral organisasjon som jobber for å fremme interessene til veteraner og deres pårørende.

Gjennom møte med NVIO har Ombudsmannsnemnda fått et solid bilde av NVIO sitt omfattende arbeid. Gjennom dette omfattende arbeidet etableres møteplasser hvor ivaretakelse og nettverksbygging skjer. Et mangeårig, kontinuerlig og godt organisert støttearbeid til veteraner, familier og pårørende krever ressurser, utvikling og stadig fornyelse. Foruten noen årsverk som drifter og leder organisasjonen, gjennomføres et betydelig arbeid basert på frivillighet. Dette gir samfunnet et svært rimelig ivaretakelsesarbeid og et viktig forebyggende arbeid. Ombudsmannsnemnda er opptatt av at den anerkjennelsen som veteranene etter hvert er gitt i samfunnet, må fortsette å utvikles. Det er derfor etter nemndas syn rimelig at en så viktig organisasjon gis nødvendige ressurser og økonomi for videre drift og utvikling.

1.5.9 Generaladvokaten

Vedlagt innberetningen følger Generaladvokatens årsrapport over disiplinær- og straffesaker i Forsvaret 2014. Nemndas hovedinntrykk av generaladvokatens og krigsadvokatenes kontroll av refselsene er at den disiplinære situasjonen i Forsvaret er god. Refselseshyppigheten er lav, og kvaliteten på disiplinærsakene er jevnt over god. Ifølge generaladvokaten kan noe av forklaringen ligge i at krigsadvokatene kontaktes for råd i et stort antall saker.

Nemnda viser til at innrapporteringsrutinene tilsynelatende ikke går i orden ved enkelte avdelinger. Dette mener generaladvokaten er uheldig, spesielt med hensyn til refsedes rettssikkerhet, som ordningen med tilsyn og kontroll av refselser har sin begrunnelse i. Det er viktig at refselser blir sendt frem for tilsyn og kontroll, og det skal etter disiplinærreglementets bestemmelser skje allerede måneden etter refselsens ileggelse, slik at eventuelle feil eller mangler kan følges opp raskt. Totalt antall refselser hos generaladvokaten for 2014 er 554. Dette gir en refselseshyppighet per soldatårsverk på 6,5 pst. Dette er omtrent på samme nivå som i øvrige år i perioden 2005–2013. Dette er under halvparten av typisk refselseshyppighet i perioden 1994–2002.

1.6 Øvrig arbeid

I tillegg til nemndas befaringer og møter gjennomfører Ombudsmannen og hans kontor møter og samtaler gjennom hele året med representanter fra Forsvaret, de ansattes organisasjoner og enkeltpersoner som ber om det. Ombudsmannen eller hans direktør underviser jevnlig ved alle tillitsmannskurs som avholdes for de vernepliktige tillitsmenn og -kvinner over hele landet.

Ombudsmannen deltar også i et internasjonalt arbeid gjennom Democratic Control of Armed Forces (DCAF). Norge har en lang tradisjon i dette arbeidet, og er en viktig bidragsyter. Ombudsmannen deltar på den årlige Ombudsmannskonferansen, som i 2015 ble avholdt i Praha. I tillegg har Ombudsmannens kontor også bistått som samarbeidende kontor for DCAF i utarbeidelsen av håndboken «Gender and Complaints Mechanism». I dette arbeidet har også Forsvarsdepartementet bidratt. Engasjementet i dette arbeidet har ledet til deltakelse i møter med OSSE i Wien, samt et arrangement knyttet til NATO HQ i Brussel i anledningen 15-årsmarkeringen av UNSCR 1325. Den norske ombudsmodellen er stadig etterspurt i mange land. Ombudsmannen og hans kontor bidrar så langt som mulig i å understøtte arbeidet gjennom DCAF.

1.7 Saker behandlet av ombudsmannens kontor

Ombudsmannen har i 2015 behandlet 26 registrerte saker fra vernepliktige. I tillegg til de formelt registrerte klagesakene er det behandlet en rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har gitt råd og veiledning, og dermed bidratt til å løse saker på en uformell måte. Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå med ca. 1/4 i 2015.

Kapittel 6 i innberetningen redegjør for sakene som er behandlet av ombudsmannens kontor i 2015.

Saksfordelingen for menige: