Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, vil fremheve
barns rett til å få kjennskap til sine biologiske foreldre. Årlig
blir det født ca. 60 000 barn i Norge. Halvparten av disse har foreldre
som er gift og her settes farskap etter pater est-regelen. Er ikke
foreldrene gift, kan mor eller far oppgi hvem som er far etter ulike
regler. I noen tilfeller vil det være en annen som er biologisk
far, enn det som følger av det juridiske farskapet som er fastsatt.
I disse tilfellene kan det reises sak for domstolen. Komiteen viser
til at det i 2014 ble gjort endringer slik at det ble satt tidsfrister
for å reise sak for domstolen. Komiteen viser til
at det i denne saken foreslås å oppheve disse tidsfristene, slik at
eventuell usikkerhet om farskap kan avklares uavhengig av tid.
Komiteen viser til at det årlig
blir født ca. 60 000 barn i Norge. For noen av barna er det tvil om
det juridiske farskapet er i samsvar med det biologiske. I disse
tilfellene trengs det regler, som gir mulighet til å få prøvd og
eventuelt endret farskapet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, vil fremheve at å få vite hvem som er ens biologiske
foreldre, er grunnleggende for hvordan menneskene forstår seg selv.
Dersom det er tvil om hvem som er far til et barn, vil det være
til det beste for barnet å få tvilen avklart. Hensynet til barnet
og foreldrene sine behov for kunnskap om biologisk opphav veier
så tungt at det bør gå foran andre hensyn. Flertallet stiller
seg derfor bak det fremlagte forslaget til endringer i barnelova,
om å oppheve tidsfrister i saker om endring av farskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av Prop.105 L (2012–2013), og flertallets merknader
i Innst. 373 L (2012–2013) om samme sak:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringen
i å gjeninnføre tidsfrister for å reise endringssak om farskap etablert
ved pater est-regelen eller erkjennelse som var lovfestet fram til
2003. Flertallet påpeker at det er hensynet til stabilitet over
tid for barnet som taler for at tidsbegrensning igjen innføres når
det gjelder adgangen til å få endret farskap. Flertallet mener at
det i tilfeller hvor en mann har hatt kunnskap om at den biologiske
tilknytningen ikke har vært til stede, så er det ikke rimelig at han
etter flere år, eksempelvis ved et samlivsbrudd, kan reise sak om
endring av farskap. Flertallet mener derfor at en tidsfrist i slike
tilfeller vil være til barnets beste. Flertallet understreker at
det ikke foreslås noen tidsfrist for barnet, slik at barnet selv
alltid kan reise sak om endring av farskap.
Komiteen
viser til at regjeringen foreslår å gjeninnføre tidligere frister
for foreldrenes og tredjemanns adgang til å anlegge sak om endring
av farskap fastsatt ved pater est-regelen eller erkjennelse. Fristene
ble opphevet i 2002.»
Disse medlemmer støtter med bakgrunn
i dette ikke lovendringen i § 6 når det gjelder tidsfrister.
Komiteen viser til
at det i denne saken også foreslås noen endringer av lovteknisk
art. Disse endringen gjøres for å følge opp komiteens merknader
i Innst. 285 L (2014–2015).