Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til forslaget. Komiteen ser at intensjonen i forslaget
er å gi ekstra hjelp til de familier som trenger det ved og etter
en fødsel. Forslagsstillerne knytter i forslaget behovet for hjelp opp
mot gruppen som har flerlingfødsler.
Komiteen stiller seg bak ønsket
om at familier med nyfødte skal få den nødvendige hjelpen for å
få en trygg og god start på barnas oppvekst. Det er mange tilbud
om ekstra hjelp i dag, og dette administreres og tilpasses av den
enkelte kommune. Kommunene vurderer behovet for ekstra hjelp etter
kriterier satt i den enkelte kommune. Tilbudet varierer fra kommune
til kommune basert på opplevde behov og kommunestyrets prioriteringer. Komiteen vil
understreke viktigheten av at familier med flerlingfødsler blir
fulgt nøye opp av den enkelte kommune, og gis tilbud ut fra det
behov den enkelte familie måtte ha for hjelp.
Komiteen viser til at det også
i arbeidsmiljøloven er tatt inn rettigheter som gjelder flerlingfødsler, og
som delvis dekker noen av punktene i representantforslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener imidlertid
utgangspunktet ved å skille så klart mellom flerlingfødsler og andre
fødsler ikke nødvendigvis er den rette inndelingen, men at utgangspunktet
for ekstra ordninger bør være en konkret vurdering av situasjonen
i den enkelte familie og deres behov. Enhver fødsel vil kunne gi
store utfordringer for enkelte familier, og for andre være en god
periode uavhengig av antall barn. Noen vil oppleve at spesielle
spebarnsutfordringer og enkelte sykdommer kan gi stor belastning
for familien, også dette uavhengig av om det er ett eller flere
barn. Kort tid mellom flere fødsler kan også oppleves som svært
krevende for en del familier. Det vil dermed for mange familier
være helt andre ting enn flerlingfødsler som avgjør behovet for
ekstra hjelp eller spesielle ordninger ved fødsel, og flertallet mener
med bakgrunn i dette at det vil være unaturlig og etablere ytterligere
ordninger basert på dette skillet.
Flertallet vil berømme forslagsstillerne
for å rette oppmerksomheten mot den krevende situasjonen familier
med nyfødte barn er i, og ønsket om en best mulig tilrettelegging
for en trygg og god oppvekst for barna. Det finnes mange gode ordninger
allerede i dag, og flertallet mener treffsikkerheten
i tilbudet må være avgjørende ved en eventuell etablering av nye
støtteordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til det arbeidet familieutvalget i Arbeiderpartiet har gjort
når det gjelder forslag for å bedre familiens hverdag og få den
til å fungere bedre der gode permisjonsordninger er et viktig bidrag og
der far skal ha en økt del av tiden. For flerlingefamilier vil det
å utvide permisjonsordningen ved flerfødsler, å gi mulighet til
å være hjemme større deler av permisjonstiden samtidig, være en
løsning som bør utredes nærmere. Disse medlemmer viser videre
til at ulike former for støtte som kan øke fleksibiliteten når foreldre
skal tilbake til jobb, bør gjennomgås, og nevner ventestøtte før
barnehage, fleksibel tidskontoordning eller en kombinasjon av disse. Det
å ta i bruk familievikar i familier med stort omsorgsbehov, er noe disse
medlemmer mener bør vurderes nærmere. Disse medlemmer er
opptatt av at det må være gode lavterskeltilbud til familier med
store omsorgsbehov, for å sikre en trygg og god barndom.
Det er også andre familier som har utfordringer
i nyfødttiden, som kan gi stor belastning på begge foreldre, og disse
medlemmer vil peke på familier med barn med store omsorgsbehov. Disse
medlemmer mener derfor man må lage fleksible og gode løsninger
for både disse og for flerlingefamilier, men viser til at de økonomiske
konsekvensene av forslaget ikke lar seg estimere uten videre. Disse medlemmer mener
at alle forslagene bør sees i sammenheng med familiemeldingen som
er varslet, og forventer at regjeringen tar med seg dette videre.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 1 om en levekårkartlegging, og støtter forslaget om å iverksette
dette. Selv om kunnskapen i mor-barn-undersøkelsen sier en del om
helsesituasjonen, er det nødvendig med helhetlig kunnskap om hva
som skal til for å bedre hverdagen for flerlingefamilier.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging
om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier
med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som
har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det er rundt 1 000
tvillingfødsler i året i Norge, og at tall fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) viser at det i 2014 var 14 fødsler med tre barn eller mer. Disse medlemmer mener
det er naturlig å anse det som sannsynlig at det å få to eller flere
barn på samme tidspunkt utgjør en større belastning enn det å føde ett
barn, selv om det selvsagt er store variasjoner. Disse medlemmer viser
blant annet til at forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet
i Oslo har påvist at tvillingmødre har 77 pst. større risiko for depresjon
fem år etter fødsel enn andre mødre. Forskerne viser til at tvillingmødre
ikke i utgangspunktet har dårligere psykisk helse, men at depresjon
er en konsekvens av stress, og at det dermed er grunn til å anta
at tvillingmødre blir mer slitne enn andre mødre. Tvilling- og flerlingfødsler
innebærer i seg selv en belastning av flere barn på samme tidspunkt,
og i tillegg kan tvillinger ha lavere fødselsvekt, være for tidlig
født, ha komplikasjoner som hjerneblødning og pustevansker. På bakgrunn
av funnene konkluderer forskerne med at lengre permisjon for tvillingforeldre
kan være et hensiktsmessig tiltak.
Disse medlemmer mener forslag
om utvidet foreldrepermisjon for tvillingforeldre slik at begge
kan være hjemme med barna den første tiden, forslagsstillernes forslag
om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene
som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldre
får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden, forslag om
å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon ved fødsel
til å gi rett til to uker per fødte barn, samt forslag om lovfestet
rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer,
for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier
med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser eller
familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene – er svært gode
og aktuelle forslag som bør vurderes. Disse medlemmer viser
til at hjelp fra det offentlige i ekstra krevende og sårbare perioder
er viktige forebyggende tiltak som gir foreldrene overskudd til
å være gode omsorgspersoner for barna, og det er viktig at denne
bistanden finnes, er godt koordinert og lett tilgjengelig slik at
allerede pressede familier ikke må slite seg ut på å finne fram
til hjelpen også.