Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Sivilombudsmannens
forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse
ble opprettet våren 2014, og at meldingen således omhandler driften
i første fulle, ordinære driftsår. Komiteen merker
seg at arbeidet i 2015 har antatt større bredde enn bare besøk.
Komiteen viser til at forebyggingsenheten gjennomførte
fem varslede, sju uvarslede og tre delvis varslede besøk, og merker
seg at enheten planlegger å fortsette med en slik kombinasjon av
metoder fremover.
Komiteen viser til at tvangsbruk
er svært inngripende og alvorlig, og noterer at forebyggingsenheten
har vært nødt til å påpeke flere forhold der det er formelle mangler,
eller der tiltakene kan fungere som forsterkning av en allerede
vanskelig situasjon. Enheten viser til at fare for selvskading og
selvmord er en av de mest brukte begrunnelsene for sikkerhetscellevedtak,
samtidig som nettopp bruken av slike celler kan føre til, og forsterke,
sannsynligheten for selvmord og selvskading.
Komiteen understreker at enhetens
observasjoner må tas på stort alvor, og viser til at det pekes på
manglende dokumentasjon, og på flere former for tvangsbruk som kan
være i strid med hva som er til beste for den som utsettes for tvang,
og i strid med våre menneskerettslige forpliktelser.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen skriver
at «Utlendingsinternatet [Trandum] fremstod ikke som et egnet sted
for barn.» Komiteen understreker at dersom barn skal
oppholde seg på Trandum, må forholdene være slik at det er et egnet sted
for barn.
Komiteen merker seg Sivilombudsmannens grundige
vurderinger knyttet til helsepersonell og deres potensielle rollekonflikter
i møtet med tvangsbruk, og er tilfreds med at meldingen understreker
at dette arbeidet vil ha oppmerksomhet videre.
Komiteen viser til Sivilombudsmannens
påpekning av at det, knyttet til norske fengselsplasser i Nederland,
fortsatt ikke er klart hvordan Norges forpliktelser etter torturkonvensjonen
overholdes, og hvordan forebyggingsorganene skal utøve sine mandater. Komiteen forutsetter
at dette avklares.