Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel, Ingjerd Schou
og Marvin Wiseth, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen
Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Representantforslag 140 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene
Jan Bøhler, Marianne Marthinsen, Marit Nybakk og Truls Wickholm om
endring i eierseksjonsloven.
Komiteen viser til at et lovutvalg
i 2014 leverte et forslag til endringer i eierseksjonsloven. Departementet
er for tiden i gang med å følge opp lovutredningen. Blant annet
utredes hvorvidt ervervsbegrensning kan oppheves eller ikke, sameienes
mulighet til å forby utleie, problemstillinger knyttet til hyblifisering
og en rekke andre områder. Alt dette vil bli lagt frem for behandling
i Stortinget gjennom en egen lovproposisjon i løpet av høsten 2016. Komiteen mener
derfor det er hensiktsmessig å vente til saken kommer til Stortinget
og man dermed får gjort en grundig vurdering av alle faktorer og
en helhetlig behandling av ny eierseksjonslov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
spørsmålet om å gjøre endringer i lovgivningen for sameier, slik
at de får større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging
av leiligheter til et uforsvarlig antall leietakere, ikke ble tatt
opp i NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. Da denne var på
høring framhevet flere bydeler i Oslo denne problemstillingen, og
et tverrpolitisk Oslo bystyre vedtok 17. desember 2014:
«Uavhengig av om man politisk mener at boligbehovet
skal dekkes gjennom leie eller eie, ser Oslo kommune det som uheldig
at en stor andel seksjoner eies av en utleieinvestor for utleie
i ett og samme eierseksjonssameie. Erfaringer fra Oslo, særlig fra Groruddalen,
tilsier at økende utleie medfører konflikter. Spesielt gjelder dette
der større ordinære familieleiligheter omgjøres til hybler/kollektiver
for inntil 16 personer noe som medfører stor belastning på elektriske
anlegg, ventilasjon og avløp. Ofte har denne utleieformen en meget
stor beboersirkulasjon noe som er uheldig for bomiljøet i det enkelte
eierseksjonssameie og bomiljøet generelt i området.»
Disse medlemmer vil også vektlegge
hvordan Oslo bystyre beskriver hvilke konsekvenser omfattende oppkjøp
for utleie kan få for demokrati og vedlikehold i sameiene:
«Oslo kommune påpeker at en utleieinvestor ofte vil
ha andre mål for sameiet enn de øvrige seksjonseiere, og sette inntjening
først. Har en utleieinvestor stor nok stemmeandel, kan det føre
til at det blir vanskelig for øvrige sameierne å gjennomføre større vedlikeholdstiltak
og tiltak som er verdifullt for bomiljøet og bidrar til økt bokvalitet
og trivsel. I tillegg viser det seg også at utleieleiligheter representerer mer
ustabile boforhold og bringer med seg større utfordringer når det
gjelder overholdelse av husordensregler. Forholdene er ofte til
en stor byrde og sjenanse for de øvrige seksjonseiere, og i særlig
grad der en utleieinvestor ikke følger opp forpliktelsene overfor de
øvrige sameierne. Der en utleieinvestor over tid kjøper opp seksjoner,
kan de øvrige seksjonseiere etter hvert oppleve situasjonen som
låst. Der en utleieinvestor har en stor andel av stemmene i sameiet,
vil de øvrige ikke få gjennomslag for tiltak.»
Disse medlemmer vil understreke
at de advarslene Oslo bystyre kommer med om hvordan boforholdene
kan utvikle seg i områder med omfattende oppkjøp og utleie i sameiene,
må tas på høyeste alvor. Det er viktig å forebygge at man ikke får
tilstander en har sett i noen områder i Sverige og andre land med
stor andel utleieboliger. Disse medlemmer mener derfor
at regjeringen og Stortinget må følge opp når Oslo bystyre blant
annet går inn for følgende:
«Oslo kommune ber departementet vurdere hvordan man
kan redusere muligheten for å undergrave begrensninger i antall
leiligheter en kan eie gjennom flere selvstendige rettssubjekter
og stråmenn.
Oslo kommune finner på bakgrunn av erfaringer med
hvordan utleievirksomhet i boligseksjoner i eierseksjonssameie kan
påvirke bomiljøet, at vedtektsbestemmelser som gir adgang til utleie
ikke kan avgjøres uten 2/3 flertall i sameiet. Oslo kommune mener
en slik vedtektsbestemmelse er av en så viktig karakter for bomiljøet
at den ikke bør avgjøres med simpelt flertall.
Oslo
kommune mener det fremmer gode bomiljøer, vedlikehold, sparing og
velstandsfordeling at flest mulig eier sin egen bolig. Det er ikke
et mål for kommunen å legge til rette for økt eierkonsentrasjon og
utleievirksomhet i seksjonerte boligsameier.»
Disse medlemmer mener det vil
være uheldig om Stortinget får til behandling en lovproposisjon
om eierseksjonsloven som varslet høsten 2016, uten at det foreslås
grep som kan forebygge den utviklingen et tverrpolitisk Oslo bystyre
har tatt opp på en grundig og omfattende måte. På denne bakgrunn viser disse
medlemmer til Representantforslag 140 S (2014–2015) og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
endring av eierseksjonsloven, der sameiene får større mulighet til
å hindre spekulative oppkjøp og ombygging av leiligheter for utleie/framleie
til et uforsvarlig antall beboere.»
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens begrensning
i eierseksjonsloven om at ingen skal kunne eie flere enn to seksjoner
i samme sameie.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonen
i forslaget og mener at det er behov for raske og effektive tiltak for
å stoppe hyblifiseringen slik representantforslaget tar opp. Disse
medlemmer mener det må gjennomføres regelendringer for å
sikre dette og at det haster, og forutsetter at forslaget til regjeringen kommer
så raskt som overhodet mulig.