I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt sammensatt
utvalg som skal utarbeide et forslag til en nasjonal alkoholpolitisk
strategi for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10
prosent reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025.»
Forslagsstillerne mener det må synliggjøres
hvilke valg man har og bør foreta i alkoholpolitikken for å oppnå
de politiske målsettingene om redusert forbruk og begrensning av
skader. Da trengs en helhetlig tilnærming til alkoholpolitikken
og et bedre, strategisk planverktøy for å oppnå de alkoholpolitiske
målsettingene.
Forslagsstillerne mener det bør oppnevnes et bredt
sammensatt utvalg med mandat om å utarbeide et forslag til nasjonal
alkoholstrategi. En alkoholstrategi må omhandle tiltak som bidrar
til en helhetlig linje og målsetting for alkoholpolitikken, som
fører til målet om minst 10 prosents reduksjon av skadelig bruk
av alkohol innen 2025. Omtrent halvparten av EU-landene har slike
strategier, i tillegg har store land som Canada, Australia og New
Zealand tilsvarende. Videre mener forslagsstillerne at en alkoholstrategi må
forankres politisk og omfatte tiltak på alle samfunnsområder, som
i barnehage og skole, arbeidslivet, trafikken og i helsetjenesten.
Den må bygge på en bevisst og systematisert tilnærming som inkluderer
både offentlig, frivillig/ideell og privat sektor. I helsepolitikken
ses stadig flere områder i et holistisk såkalt «one health perspective».
Den norske alkoholpolitiske tradisjonen er at alkoholpolitikken
ses på som en del av folkehelsepolitikken mer enn som en del av
næringspolitikken. Dette prinsipp må videreføres i utarbeiding av
en nasjonal alkoholstrategi.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, anerkjenner at alkohol er en
risikofaktor for livsstilssykdommer og kan føre til for tidlig død. Alkoholbruk
har også andre skadevirkninger som utrygghet, skader og sosial belastning.
Det er derfor i samfunnets interesse å begrense forbruket. Det er
en sammenheng mellom det totale inntaket av alkoholholdig drikk
og skadeomfanget som følge av bruken.
Komiteen viser til at alkohol
er det rusmiddelet som er mest brukt, og som forårsaker flest skader i
Norge, og med dette som bakgrunn har Norge sluttet seg til WHOs
mål om å redusere skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent
innen 2025.
Komiteen viser til at Norge har
en restriktiv politikk, med bevilgningsordning for salg- og skjenking,
aldersgrenser, monopolordning, reklameforbud og avgifter som viktige
virkemidler. Komiteen er fornøyd med at disse virkemidlene
har bidratt til at ungdom i dag drikker mindre alkohol enn tidligere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at regjeringen har iverksatt
en rekke endringer i det alkoholpolitiske virkemiddelapparatet som
i sum gir økt tilgang til alkohol til en lavere pris. Disse
medlemmer viser til Prop. 58 L (2014–2015) Endringer i alkoholloven
(normerte regler for inndragning av bevilling) og til Prop. 127
L (2013–2014) Endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av
alkoholholdig drikk), samt til økning i taxfree-kvoten og forskrift
om endring av forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig
drikk mv. 31. august 2015, som eksempler. Disse medlemmer viser
til at det i komiteens høring var bred støtte til betydningen av
en restriktiv linje i alkoholpolitikken. Legeforeningen skriver
blant annet:
«Vi støtter representantforslaget om at en nasjonal
alkoholstrategi også må vurdere taxfreeordningens utvikling og fremtid.
Vi deler også representantforslagets syn på at den restriktive linjen
i alkoholpolitikken må videreføres og ønsker at den styrkes ytterligere.
I Legeforeningens statusrapport om forebyggende og helsefremmende
arbeid er vi tydelige på at høye avgifter på alkohol, bevaring av
Vinmonopolet og strenge skjenketids-bestemmelser er avgjørende for
å reduserer skadevirkningene av stadig økende konsum. Legeforeningen
er fortsatt kritisk til at man kan bytte inn tollkvoten for tobakk
mot enda mer alkohol. (…)
Å legge til rette for
kjøp av mer alkohol på taxfree vil kunne svekke Vinmonopolets stilling som
et viktig alkoholpolitisk instrument.»
Disse medlemmer viser til at
Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om
å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som
hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent
innen 2025. Ifølge Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen
– Mestring og muligheter, må risikoen knyttet til tobakk, alkohol, fysisk
inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme reduseres betydelig
skal disse målene nås. Ved behandlingen av folkehelsemeldingen sluttet
Stortinget seg til regjeringens mål om å redusere skadelig bruk
av alkohol med minst 10 prosent innen 2025, som også er Verdens
helseorganisasjons globale mål. Disse medlemmer mener
at man ikke vil nå disse nasjonale målsettingene uten at det iverksettes
flere virksomme tiltak, og uten at det blir større vilje til å føre
en restriktiv alkoholpolitikk. Disse medlemmer viser
også til Norsk sykepleierforbunds høringsuttalelse, der de påpeker
at Norge gir innspill til EUs alkoholstrategi, men mangler en egen
nasjonal strategi. Sykepleierforbundet viser også til Kønberg-rapporten,
som peker på at de to viktigste områdene for å forbedre folkehelsen i
Norden er alkohol og tobakk. Disse medlemmer mener
også det er lite samsvar mellom at Norge på den ene siden tilslutter
seg internasjonale målsettinger arbeidet fram av WHO, samt gir innspill
til EUs strategier og bidrar i det nordiske samarbeidet, og at regjeringen
samtidig avviser behovet for en nasjonal alkoholstrategi.
Komiteen viser til
at folkehelsemeldingen og opptrappingsplanen for rusfeltet har flere
tiltak som vil kunne bidra til redusert alkoholbruk. Komiteen stiller
seg bak disse tiltakene. Som eksempel kan nevnes: styrke arbeidslivet
som arena for rusforebygging, komme tidligere inn på arenaer for
forebygging av uheldig rusbruk, etablere program for folkehelsearbeid
i kommunene og fastsette indikatorer for å følge utviklingen i målet
om å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig
å gjennomføre allerede vedtatte tiltak før man etablerer en ny alkoholstrategi,
og mener det ikke er hensiktsmessig å sette i gang en slik prosess
nå. Det foreligger allerede planer om nye tiltak innen alkoholfeltet
som skal iverksettes og utredes framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener opptrappingsplanen
for rusfeltet legger for lite vekt på alkohol og helse. Mens alkoholforbruket
i resten av Europa synker, går utviklingen i motsatt retning i Norge:
I løpet av 20 år har det totale alkoholforbruket blant nordmenn
økt med nesten 50 prosent. Det er i dag anslagsvis 90 000 storforbrukere
av alkohol i Norge, og mange flere har helseproblemer hvor alkoholforbruket
kan være en årsak, uten at de har utviklet en reell avhengighet.
Omfanget av helseskader forårsaket av alkohol er anslått å være
minst fire ganger høyere enn for andre rusmidler. Sammenhengen mellom
totalkonsumet av alkohol og helsemessige og sosiale skader, sykdom
og ulykker er godt dokumentert. En stor andel akutte helseskader,
ulykker og vold blant ungdom skyldes direkte eller indirekte alkohol.
På Oslo legevakt er nesten to av tre voldsskadde pasienter alkoholpåvirket.
En liknende undersøkelse fra legevakten i Bergen viste en tilsvarende
andel (70 prosent). Alkohol er ofte inngangen til illegale rusmidler,
og de fleste rusavhengige har et blandingsbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er mest formålstjenlig å ha en helhetlig tilnærming til forebygging,
behandling og ettervern av ulike former for rusavhengighet. Derfor
vil disse medlemmer styrke omtalen og tiltakene på
alkoholområdet i Opptrappingsplanen for rusfeltet, fremfor å utarbeide
en egen nasjonal alkoholstrategi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener det er behov for økt forskning på årsaker til og behandling
av alkoholavhengighet, slik at de tiltak som settes i verk, i større
grad blir kunnskapsbaserte. Det er viktig at studenter ved helse-
og sosialfag får tilbud om opplæring om alkoholavhengighetens natur,
behandlingsalternativer for avhengighet, alkoholbrukens relevans
for forekomst av somatiske og psykiatriske helseproblemer, ferdigheter
i kartlegging og rådgivning.
Komiteen mener at
tidlig intervensjon er en effektiv forebygging av rusproblematikk
og utvikling av avhengighet. Komiteen viser til at det
foreligger gode kartleggingsverktøy for å få systematisert oversikt
over pasienters rusmiddelbruk. Det bør arbeides systematisk for
å bedre kunnskapsnivået, redusere fordommer og ta i bruk slike systematiske
kartleggingsmetoder. Det er viktig at veilederne og gode hjelpemidler til
fastleger og annet helsepersonell blir fortløpende oppdatert med
ny kunnskap. Fastleger og helsepersonell bør også ha tilgang på
gode skoleringsverktøy for å kunne gjennomføre «den gode samtalen»
om sårbare tema.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har flere ganger etterlyst
god og tilgjengelig statistikk for alkoholbruk. Det vil gi et mer
kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere riktige tiltak og måle effekten.
Det er utfordrende å måle uregistrert forbruk som følge av smugling
og ulovlig fremstilt alkohol. Norge har dessuten ikke data på taxfree-omsetning
av alkohol på fergene. Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Actis om å ta i bruk WHOs måleindikatorer som verktøy for å
nå målet om 10 prosent reduksjon i det skadelige alkoholforbruket.
Actis viser til at WHO har gjennomført undersøkelser i 42 land og
beregnet at det uregistrerte forbruk utgjør i snitt 10 prosent.
Disse medlemmer mener at regjeringen
bør utvikle måleindikatorer for alkoholforbruk etter modell fra
WHO tilpasset vår nasjonale strategi for å redusere skadelig alkoholforbruk.
Komiteen ønsker velkommen
tiltak for å styrke det rusforebyggende arbeidet i arbeidslivet
og i kommunene. Komiteen viser til helse- og omsorgsministerens
svarbrev til komiteen, der eksempler som nevnes på tiltak som skal bidra
til redusert alkoholbruk er:
Styrke arbeidslivet
som arena for rusmiddelforebygging
Komme tidligere inn på sentrale arenaer
for å forebygge uheldig rusbruk, for eksempel på svangerskapskontroll
og etter ulykker og vold
Utviklingsarbeid for å etablere program
for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende
arbeid
Fastsette indikatorer for å følge utviklingen
i målet om å redusere for tidlig død som følge av smittsomme sykdommer
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener gjennomføringen av disse tiltakene
ikke står i motsetning til utarbeidelse av en nasjonal alkoholstrategi. Disse
medlemmer mener tvert imot at disse tiltakene burde inngå
som del av en slik helhetlig strategi, og at det vil styrke muligheten
for at de lykkes. Disse medlemmer viser til at det
i komiteens høring også var bred støtte til behovet for en nasjonal
alkoholstrategi. Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, Norsk Sykepleierforbund, RIO
– Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og Kreftforeningen ga alle
eksplisitt uttrykk for at Norge har behov for en alkoholstrategi.
Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) ba Stortinget be regjeringen
om tiltak som kan sikre at mer av alkoholsalget går gjennom Vinmonopolet
enn i dag, og sikre et bedre tallgrunnlag når det gjelder alkoholkonsum. Disse
medlemmer støtter VBFs syn på at det er behov for å få bedre
oversikt over det uregistrerte alkoholkonsumet og å styrke Vinmonopolet.
Disse medlemmer merker seg at
høringsinstansenes begrunnelse for å ønske en helhetlig nasjonal
alkoholstrategi er sterkt sammenfallende med forslagsstillernes.
Legeforeningen peker på at alkohol er en økende folkehelseutfordring,
og mener en bred tilnærming som omfatter alle samfunnsområder, er
nødvendig. Foreningen viser til at det er anslått at omfanget av
helseskader forårsaket av alkohol, er minst fire ganger høyere enn
for andre rusmidler. De peker også på at sammenhengen mellom totalkonsumet
av alkohol og helsemessige og sosiale skader er godt dokumentert. Legeforeningen
viser til at en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2011 viste at
om lag 8 prosent av norske barn hadde minst én forelder som misbruker
alkohol. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon påpeker at de ser
igjen mange som har vokst opp i hjem preget av skadelig alkoholbruk
i behandlingsapparatet som rusmisbrukere. Alkohol medvirker til
en rekke kreftformer, blant annet tykk- og endetarmskreft, øker
risikoen for brystkreft ved høyt forbruk hos kvinner, og er for
øvrig en risikofaktor ved ca. 60 vanlige sykdommer. I tillegg kommer
skader og ulykker. Disse medlemmer mener Legeforeningen med
sine eksempler synliggjør at det er et stort behov for en kraftigere
og mer samordnet innsats fra samfunnets side for å få ned alkoholforbruket.
Nasjonalforeningen for folkehelsen skriver at selv
om skadelig bruk av alkohol er en av fire kjente risikofaktorer
for å utvikle sykdom som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes,
så gjenspeiles ikke det nødvendigvis i konkrete tiltak knyttet til
å få ned alkoholforbruket i befolkningen eller skape mer bevissthet
rundt alkoholens skadevirkninger. Disse medlemmer deler denne
bekymringen. Nasjonalforeningen peker på at alkoholforbruket øker
mest i aldersgruppen over 60 år, og at eldre er særlige sårbare
for alkoholens skadevirkninger. Disse medlemmer mener
en alkoholstrategi også må inneholde målrettede tiltak overfor denne
gruppen.
Actis påpeker at når Norge ligger på syvendeplass
på OECDs liste over land med størst øking i alkoholbruken, så er
det nødvendig å se dette i sammenheng med politikken som føres. Disse medlemmer deler
dette synet. Alkohol er en vare det er allmenn aksept for at må
være underlagt visse restriksjoner, og myndighetene har således
ansvar for og mulighet til å påvirke forbruket i betydelig grad.
Disse medlemmer viser til at
av viktige tiltak som høringsinstansene foreslår, er Legeforeningens
forslag om at alkoholsalg på taxfree må fases ut, sekundært at Vinmonopolet
må få ansvaret for taxfree-salg av alkohol. Actis har et sammenfallende
syn på dette. Også Sykepleierforbundet, Kreftforeningen og RIO tar
opp behovet for endringer i taxfree-salget i sine høringsuttalelser. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til representantforslag
om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordningen, Dokument 8:83 S (2013–2014),
jf. Innst. 63 S (2014–2015), og statsrådens svarbrev, hvor det også
fremgår at gjennomgang av taxfree-ordningen er igangsatt etter at
Stortinget påla regjeringen dette. Actis tar også i høringen opp
at merking av alkoholholdig drikke, med ingrediensoversikt, næringsinnhold
og helseinformasjon, bør beskrives i en nasjonal alkoholstrategi,
og disse medlemmer viser i den forbindelse til representantforslag
om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk, Dokument
8:29 S (2014–2015), jf. Innst. 164 S (2014–2015). Disse medlemmer deler
også Actis’ syn på at Norge ikke kan fortsette å vente på at EU
eventuelt skal innføre innholdsmerking, men må igangsette egne tiltak,
slik blant andre Frankrike og Irland har gjort.
Disse medlemmer viser til at
representantforslaget tar til orde for at en alkoholstrategi tar
i bruk WHOs måleparametere og indikatorer i forbindelse med det
globale målet om 10 prosent reduksjon av alkoholkonsumet. Disse
bør inngå som del av en nasjonal alkoholstrategi: alkoholkonsum
per innbygger, forekomst av store enkeltinntak av alkohol og alkoholrelatert sykelighet
og dødelighet. Videre at en nasjonal alkoholstrategi bør inneholde
tiltak for å styrke det alkoholforebyggende arbeidet i ulike befolkningsgrupper
som gravide, barn, familier, ungdom, voksne og eldre. Forslaget
tar til orde for systematikk i innsamling av nasjonale data blant
annet knyttet til salg og konsum, lokale data og data fra helsetjenesten
og økt kunnskap, herunder undervisning og opplysningskampanjer.
En alkoholstrategi bør innebære tiltak på områder som pris, tilgjengelighet,
markedsføring og merking og tiltak som styrker Vinmonopolets stilling.
Tiltak for å verne om og utvikle flere rusfrie soner bør også være
en del av strategien, likeså ordninger som kan stimulere til rusfrie
og gode fritidstilbud, og sørge for gode vilkår for frivillighet.
Flest mulig arbeidstakere og studenter må være omfattet av en ledelsesforankret rusmiddelpolitikk.
En nasjonal alkoholstrategi bør inneholde tiltak som styrker den
offentlige helsetjenestens ansvar og mulighet til å fange opp og
forebygge rusmisbruk. Det gjelder blant annet fastlegene, helsesøstre
og jordmødre. Livsstilsamtale i tidlig graviditet er et konkret eksempel
på et godt forebyggende rustiltak for mor og det ufødte barn. En
nasjonal alkoholstrategi bør også omfatte mulige tiltak for økt
samarbeid med næringsliv og privat/ideell sektor i det rusforebyggende
arbeidet. Disse medlemmer mener informasjonen som
kom fram under komiteens høring, forsterket behovet for en nasjonal
alkoholstrategi ytterligere, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt sammensatt
utvalg som skal utarbeide et forslag til en nasjonal alkoholpolitisk
strategi for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10
prosent reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt
sammensatt utvalg som skal utarbeide et forslag til en nasjonal
alkoholpolitisk strategi for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen
om minst 10 prosent reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen
2025.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:42 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Olaug V. Bollestad
om å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 18. februar 2016 fra Stortingets
helse- og omsorgskomité hvor det bes om min uttalelse til Dokument
8:42 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti
Toppe og Olaug V. Bollestad om å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi.
Representantforslaget lyder som følger:
"Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt sammensatt
utvalg som skal utarbeide et forslag til nasjonal alkoholpolitisk
strategi for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10
prosent reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025."
Representantene Toppe og Bollestad tar opp et viktig
tema. Alkohol er bl.a. sammen med tobakk, usunt kosthold og fysisk
inaktivitet en risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer som fører
til for tidlig død. I tillegg til skadevirkninger for den som drikker
selv, kan alkoholbruk også medføre negative konsekvenser for pårørende
og andre personer rundt og for samfunnet generelt. Alkoholbruk kan
i tillegg til helsemessige konsekvenser, også ha andre typer skadevirkninger,
som for eksempel utrygghet i samfunnet og økonomiske kostnader for
enkeltpersoner, virksomheter og samfunn.
Vi vet at det er sammenheng mellom det totale inntaket
av alkoholholdig drikk og det totale skadeomfanget som følge av
bruken. Vi vet også at alkohol er det rusmiddelet som er mest brukt og
som forårsaker størst skader i Norge i dag. Dette viser at det er
viktig å begrense forbruket av alkoholholdig drikk. Norge har derfor
sluttet seg til WHOs mål om redusere skadelig bruk av alkohol med
minst 10 prosent innen 2025.
Vi har en helhetlig og restriktiv alkoholpolitikk
i Norge. De grunnleggende regulatoriske virkemidlene vi vet virker,
som bevillingsordningen for salg- og skjenking, aldersgrenser, monopolordningen,
reklameforbudet og avgifter, skal videreføres for å nå målet. Den
gode effekten av disse virkemidlene viser seg i at vi har et lavt
forbruk av alkohol i europeisk sammenheng. Det er også en positiv
trend at ungdom drikker mindre alkohol enn tidligere.
I tillegg til de over nevnte grunnpilarene i
alkoholpolitikken, må vi hele tiden være på utkikk etter andre typer
virkemidler som kan bidra til en fornuftig og redusert alkoholbruk.
Regjeringen har for kort tid siden lagt fram både en folkehelsemelding
og en opptrappingsplan for rusfeltet. Her er det flere tiltak som
vil kunne bidra til redusert alkoholbruk. Som eksempel nevnes:
Styrke arbeidslivet
som arena for rusmiddelforebygging.
Komme tidligere inn på sentrale arenaer
for å forebygge uheldig rusbruk, for eksempel på svangerskapskontroll
og etter ulykker og vold
Utviklingsarbeid for å etablere program
for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende
arbeid.
Fastsette indikatorer for å følge utviklingen
i målet om å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme
sykdommer.
Jeg er videre kjent med at Helsedirektoratet
har utarbeidet en intern strategi for sitt alkoholforebyggende arbeid
hvor bl.a. WHO-målet om reduksjon av forbruket ligger til grunn.
Jeg vil også vise til at taxfree-ordningen allerede er under utredning,
jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2014–2015).
Jeg har forståelse for at det kan framstå som
ønskelig med en omfattende alkoholstrategi for å nå WHO-målet. Samtidig
er jeg skeptisk til hva en slik strategi kan tilføre ut over de
godt etablerte tiltakene som vi i dag har iverksatt på alkoholområdet,
og de nye tiltakene som vi bl.a. gjennom folkehelsemeldingen og
opptrappingsplanen for rusfeltet, skal iverksette. Jeg mener at
det ikke er hensiktsmessig verken faglig eller ressursmessig å sette
i gang en slik prosess i en situasjon det vi nettopp har foretatt
en vurdering av området og hvor det foreligger planer om nye tiltak
som skal iverksettes og utredes framover.
Jeg vil på denne bakgrunn frarå at det fattes
vedtak i samsvar med representantforslaget i Dokument 8:42 S (2015–2016).
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
12. mai 2016
Kari Kjønaas Kjos | Sveinung Stensland |
leder | ordfører |