Til Stortinget
De nasjonale målene for folkehelsepolitikken er 1. At Norge skal
være blant de tre landene i verden som har høyest levealder, 2.
At befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel
og reduserte sosiale helseforskjeller og 3. Å skape et samfunn som
fremmer helse i hele befolkningen. Norge har sluttet seg til Verdens
helseorganisasjons (WHO) mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer
(NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25
prosent innen 2025. Ifølge folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015),
Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, må risikoen knyttet
til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt
og fedme reduseres betydelig skal disse målene nås. Ved behandlingen
av folkehelsemeldingen sluttet Stortinget seg til regjeringens mål
om å redusere skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen
2025, som også er Verdens helseorganisasjons globale mål.
Alkohol er i dag det mest brukte rusmiddelet i Norge. Skadelig
bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen.
Mellom 10–20 prosent av befolkningen får en ruslidelse i løpet av
livet. I perioden 2008–2012 ble om lag 100 000 personer behandlet
for en ruslidelse i spesialisthelsetjenesten (Folkehelserapporten
2014). Alkohol og andre rusmidler fører til store kostnader for den
som bruker rusmidler, for tredjeparter og for samfunnet. Omsorgssvikt,
frykt, ulykker, vold, fosterskader og andre tredjepartsskader medfører
betydelige kostnader. Helsetjenesten har store kostnader knyttet
til akutte skader (trafikkulykker, andre ulykker, vold) somatiske
lidelser, psykiske lidelser og behandling og omsorg knyttet til
alkoholavhengighet. Ifølge Folkehelseinstituttet har antallet sykehusinnleggelser
med alkoholrelaterte hoveddiagnoser økt betraktelig de siste årene,
fra 4 131 innleggelser i 2004 til 6 064 i 2012. Antallet har vært
vesentlig høyere for menn enn for kvinner. I 2012 var antallet innleggelser
4 083 for menn og 1 981 for kvinner.
Alkoholbruk har også konsekvenser for arbeidslivet. Det antas
at 30 prosent av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser er alkoholrelatert.
En økning i alkoholforbruk påvirker sykefraværet. Resultatene fra
en norsk studie viste at en økning i alkoholkonsumet på én liter
ren alkohol per person fører til 13 prosent høyere sykefravær for
menn. Så mye som 40 prosent av alkoholinntaket i befolkningen kan
man anta skjer i arbeidsrelaterte situasjoner.
Verdens helseorganisasjon oppgir alkohol som en av de viktigste
årsakene til dårlig helse og for tidlig død i vestlige land. De
største globale problemene er knyttet til mindreåriges alkoholbruk,
skadelig bruk av alkohol hos kvinner i reproduktiv alder, alkoholbruk
i trafikk, alkoholforgiftninger, alkoholavhengighet, helseskader
ved illegalt produsert alkohol og direkte skadevirkninger av høyt
alkoholbruk. Ifølge folkehelsemeldingen knytter forskning nå alkohol
til 60 ulike sykdommer, der økt inntak av alkohol bidrar negativt.
Foruten risiko for sykdom, vil alkoholrelaterte lidelser også
kunne føre til svært negative konsekvenser for personens forhold
til familie og sosiale nettverk. Forslagsstillerne viser til at
skader og problemer påført andre enn den som drikker, såkalt passiv drikking,
er omfattende og får ofte for lite oppmerksomhet. Det er anslått
at mellom 50 000 og 150 000 barn lever sammen med foreldre med et
risikofylt alkoholkonsum. For hver person som er alkoholavhengig,
regner man med i snitt tre personer som sliter med reaksjoner og
symptomer direkte knyttet til den alkoholavhengiges atferd og problemer.
Individ- og samfunnskonsekvenser, av stort eller økende alkoholbruk
er alvorlige.
Folkehelserapporten 2014 fra Folkehelseinstituttet forteller
om en økning i alkoholbruken i Norge på 40 prosent de siste 20 årene.
OECDs oversikter plasserer Norge på syvende plass over land som
har størst økning i alkoholbruken. Mens unge drikker mindre enn
før, er økningen særlig høy blant kvinner og eldre. Forskningen
viser videre at nordmenn fortsatt har det særlig skadelige drikkemønsteret
med mange alkoholenheter per drikkeanledning.
I folkehelsemeldingen ble det fremhevet at det er en samvariasjon
mellom alkoholkonsum per innbygger og antall personer som har et
skadelig høyt alkoholforbruk. I meldingen ble nødvendigheten av
å holde fast på målet om et lavt gjennomsnittsforbruk av alkohol
og samtidig sette søkelys på drikkemønster og tredjepartsskader,
understreket. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til gjeldende
alkohollovs formålsbestemmelse om å begrense forbruket av alkoholholdig
drikke og de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk
kan innebære:
«§ 1-1. Lovens formål.
Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk
etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning
de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som
et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige
drikkevarer.»
Forslagsstillerne mener at målsettingen i alkoholloven om å begrense
det totale alkoholforbruket i befolkningen, er svært viktig.
Verdens helseorganisasjon viser til tilgjengelighet, pris og
markedsføring som de tre viktigste faktorene for å påvirke alkoholforbruket.
Norge har gjennom Vinmonopolordningen, alkoholavgifter og reklameforbud
historisk sett stått for en restriktiv alkoholpolitisk linje av
hensyn til alkoholens skadevirkninger og tredjepart. Forslagsstillerne
mener denne restriktive linjen må opprettholdes og utvikles i takt
med samfunnets behov. Når skadelig alkoholbruk øker, samtidig som
det settes et politisk mål om å redusere skadevirkningene med 10
prosent, må de alkoholpolitiske virkemidlene styrkes og ikke svekkes.
Andre europeiske land med en mer liberal tradisjon enn den norske
går nå i motsatt retning av næringsrettet liberalisering. Noen eksempler
på at alkoholpolitikk i større grad enn før regnes som folkehelsepolitikk
er at Frankrike har innført krav om merking på flasken om at alkohol
og graviditet ikke er en god kombinasjon, Skottland har jobbet for
å innføre en minstepris på alkohol, mens Finland strammer inn på
alkoholreklame. Italia har gjennom en rekke tiltak bidratt til at
landets alkoholkonsum går jevnt nedover. Forslagsstillerne mener
at Norge bør være et foregangsland på det alkoholpolitiske området
og er bekymret for at dagens alkoholpolitiske virkemidler i Norge
ikke er virksomme nok sett i lys av den overordnede politiske målsettingen
om å begrense alkoholbruken i befolkningen og reduksjon i alkoholrelaterte
skader.
Forslagsstillerne mener det må synliggjøres hvilke valg man har
og bør foreta i alkoholpolitikken for å oppnå de politiske målsettingene
om redusert forbruk og begrensning av skader. Da trengs en helhetlig
tilnærming til alkoholpolitikken og et bedre, strategisk planverktøy
for å oppnå de alkoholpolitiske målsettingene. Forslagsstillerne
mener det bør oppnevnes et bredt sammensatt utvalg med mandat om
å utarbeide et forslag til nasjonal alkoholstrategi. En alkoholstrategi
må omhandle tiltak som bidrar til en helhetlig linje og målsetting
for alkoholpolitikken, som fører til målet om minst 10 prosents
reduksjon av skadelig bruk av alkohol innen 2025. Omtrent halvparten
av EU-landene har slike strategier, i tillegg har store land som
Canada, Australia og New Zealand tilsvarende. En alkoholstrategi
må forankres politisk og omfatte tiltak på alle samfunnsområder, som
i barnehage og skole, arbeidslivet, trafikken og i helsetjenesten.
Den må bygge på en bevisst og systematisert tilnærming som inkluderer
både offentlig, frivillig/ideell og privat sektor. I helsepolitikken
ses stadig flere områder i et holistisk såkalt «one health perspective».
Den norske alkoholpolitiske tradisjonen er at alkoholpolitikken
ses på som en del av folkehelsepolitikken mer enn som en del av
næringspolitikken. Dette prinsipp må videreføres i utarbeiding av
en nasjonal alkoholstrategi.
Forslagsstillerne viser til at WHO har utarbeidet måleparametere
og indikatorer i forbindelse med det globale målet om 10 prosent
reduksjon av alkoholkonsumet. Disse bør inngå som del av en nasjonal
alkoholstrategi: alkoholkonsum per innbygger, forekomst av store
enkeltinntak av alkohol og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet.
En nasjonal alkoholstrategi bør inneholde tiltak for å styrke
det alkoholforebyggende arbeidet i ulike befolkningsgrupper som
gravide, barn, familier, ungdom, voksne og eldre. Norge har behov
for systematikk i innsamling av nasjonale data blant annet knyttet
til salg og konsum, lokale data og data fra helsetjenesten, økt
kunnskap, herunder undervisning og opplysningskampanjer. Økt kunnskap
om og oppmerksomhet på skadevirkninger må være en viktig del av
det forebyggende arbeidet. En alkoholstrategi bør innebære tiltak
på områder som pris, tilgjengelighet, markedsføring og merking.
Vinmonopolet har vært en viktig ordning for at Norge i dag har
et mindre alkoholforbruk enn andre land. En nasjonal alkoholstrategi
bør inneholde tiltak som bidrar til å styrke Vinmonopolets stilling.
En nasjonal alkoholstrategi må også vurdere taxfreeordningens utvikling
og fremtid. Tiltak for å verne om og utvikle flere rusfrie soner
bør også være en del av strategien, likeså ordninger som kan stimulere
til rusfrie og gode fritidstilbud, og sørge for gode vilkår for frivillighet.
Forslagsstillerne vil understreke at rusforebyggende tiltak i arbeidslivet
må stå sentralt i en slik strategi. Den rusforebyggende innsatsen
på ulike sektorer og nivåer må få et tydelig arbeidsperspektiv med
inkludering i arbeidslivet som et viktig mål. Flest mulig arbeidstakere
og studenter må være omfattet av en ledelsesforankret rusmiddelpolitikk.
Forslagsstillerne mener at en nasjonal alkoholstrategi bør inneholde
tiltak som styrker den offentlige helsetjenestens ansvar og mulighet
til å fange opp og forebygge rusmisbruk. Slik kan de ordinære helse-
og omsorgstjenestene møte både de eldre og de unge med alkoholrelatert
problematikk med den kompetansen og bredden av fagfolk som er nødvendig
for å komme tidlig til med hjelp. Det gjelder blant annet fastlegene,
helsesøstre og jordmødre. Livsstilsamtale i tidlig graviditet er
et konkret eksempel på et godt forebyggende rustiltak for mor og
det ufødte barn, som bør kunne vurderes i denne sammenheng. En nasjonal
alkoholstrategi bør også omfatte mulige tiltak for økt samarbeid
med næringsliv og privat/ideell sektor i det rusforebyggende arbeidet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt sammensatt utvalg
som skal utarbeide et forslag til en nasjonal alkoholpolitisk strategi
for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10 prosent
reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025.
21. januar 2016