Jeg viser til brev av 19. januar 2016 fra Stortingets
kommunal- og forvaltningskomité, angående representantforslag 31
S (2015-2016) fra representantene Ola Elvestuen (V), Heikki Eidsvoll
Holmås (SV), Karin Andersen (SV) og André N. Skjelstad (V).
Representantene har følgende forslag:
"1. Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen
fra byggteknisk forskrift (TEK10) på 500 m2 oppvarmet BRA som skille
mellom ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift (TEK15).
2.
Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen fra byggteknisk
forskrift (TEK10) av elektrisitet brukt direkte til varmeformål
med krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis
40 pst. og 60 pst. av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig
av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift (TEK15)."
Jeg er opptatt av at bygg skal være energieffektive
og klimavennlige. Derfor har vi i byggteknisk forskrift (TEK10)
fastsatt energikrav som gjør nye bygg om lag 20-25 prosent mer energieffektive
enn i dag, og det er ikke tillatt å installere fossil oppvarming
i nye bygg. De nye kravene gjelder fra 1.1.2016, med en overgangstid
på ett år hvor næringen kan velge mellom gamle eller nye krav.
Samtidig ønsker regjeringen raskere, enklere
og rimeligere boligbygging. Da er det viktig at regelverket er fleksibelt,
enkelt å forstå og at det legger til rette for lavere byggekostnader.
De nye energikravene skal bidra til dette. Kravet til energiforsyning
er enklere enn tidligere, og åpner for økt mulighet til å bruke
elektrisitet til oppvarming. Dette henger blant annet sammen med at
nye energikrav gir bygg med vesentlig lavere energibehov. Da er
det ikke nødvendigvis behov for et like omfattende varmesystem som
tidligere. Det kan gi betydelige kostnadsbesparelser for utbyggere/kjøpere
å velge enklere systemer, for eksempel panelovner eller enklere
vannbårne løsninger. OBOS har for eksempel uttalt til Teknisk Ukeblad
at de mener en leilighet vil kunne spare "inntil 60 000 kroner om
de får mulighet til å benytte elektriske oppvarmingsløsninger".
Energikravene skal samtidig sikre at byggene
er fleksible med hensyn til energibruk, slik at ikke nye bygg låses
til elektrisitet som eneste mulige varmekilde. For småhus settes
det derfor krav om skorstein, slik at det skal være mulig å ta i bruk
også andre energiløsninger enn elektrisitet. For større bygg over
1 000 kvadratmeter stilles det krav om fleksible varmesystemer,
noe som oftest vil bety installasjon av vannbåren varme, men andre
løsninger er også mulig innenfor kravet. Bygg over 1 000 kvadratmeter
skal også tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger,
slik at det er mulig å kunne bytte energiforsyning over tid, til
for eksempel varmepumper.
I de tidligere energikravene var arealgrensen
satt til 500 kvadratmeter, mens den nye arealgrensen er 1 000 kvadratmeter.
Større bygg med samlet høyt varmebehov bør prioriteres når det gjelder å
stille krav om energifleksibilitet. De fleste bygg vil være omfattet
av enten 1 000 kvadratmeter-grensen eller falle i kategorien småhus. Det
vil antagelig være små boligblokker (anslagsvis 200-300 per år)
som faller utenfor disse kategoriene. Arealgrensen på 1 000 kvadratmeter
er primært satt ut fra hensynet til et enkelt regelverk. Den sammenfaller
også med krav til statlige bygg over 1 000 kvadratmeter, jf. kongelig
resolusjon av 14.09.1998 "Krav om energifleksible varmesystemer
i statlige bygg, samt i private bygg som oppføres for utleie til staten".
Andre arealgrenser og innretninger av kravet
har blitt vurdert, blant annet etter innspill i høringen. Å senke
arealgrensen til 500 kvadratmeter vil antagelig medføre at flere
bygg (primært mindre boligblokker) oppføres med energifleksible
systemer, som vannbåren varme. Det vil kunne gi økt fleksibilitet
for eiere og brukerne av byggene over tid, men det vil også kunne
gi økte byggekostnader. Samlet sett vurderer departementet at hensynet
til lavere byggekostnader og et enklere regelverk er bedre ivaretatt
med en grense på 1 000 kvadratmeter, og at gevinsten ved å videreføre
grensen på 500 kvadratmeter er usikker.
Et av de tidligere kravene til energiforsyning (tidl.
TEK10 §14-7) var at "Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres
og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med
annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile
brensler hos sluttbruker". I bygg inntil 500 kvadratmeter var kravet
40 prosent andel. Det var også kompliserte unntaksbestemmelser knyttet
til dette kravet, som ga et uoversiktlig regelverk. Det har kommet
tilbakemeldinger fra byggenæringen på at det har vært utfordrende
å beregne og dokumentere løsninger for å oppfylle kravet. Med det nye
kravet er det i utgangspunktet ikke behov for å gjøre beregninger.
Jeg har i min vurdering også lagt vekt på at det nye kravet åpner
for økt utformingsfrihet for utbyggere, fordi det gir økt mulighet
til å bruke elektrisitet til oppvarming. Det kan bidra til lavere
byggekostnader. Samtidig sikres hensynet til en sikker og fleksibel
energiløsning for hvert enkelt bygg på en mer hensiktsmessig måte;
det vil si gjennom nytt krav til skorstein i småhus og fleksible
varmesystemer i større bygg.
De nye energikravene trådte i kraft 1. januar 2016,
og byggenæringen er nå i full gang med å tilpasse seg og ta i bruk
de nye kravene. Det har vært grundige utredninger og prosesser i
forkant av beslutningene, og for at regelverket skal ha god effekt
er det viktig med forutsigbarhet. Det vil være svært uheldig om
forskrifter som har stor betydning for en hel næring og for boligkjøpere
må endres etter bare noen måneder.