I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
videreføre arealgrensen fra byggteknisk forskrift (TEK 10) på 500
m2 oppvarmet BRA som skille mellom ulike energiforsyningskrav i
ny byggteknisk forskrift (TEK 15).
2. Stortinget ber regjeringen videreføre
reguleringen fra byggteknisk forskrift (TEK 10) av elektrisitet
brukt direkte til varmeformål med krav til at bygg skal prosjekteres
og utføres slik at henholdsvis 40 pst. og 60 pst. av netto varmebehov
kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig av arealgrensen,
i ny byggteknisk forskrift (TEK 15).»
Forslagsstillerne peker på at klimaendringene
er vår tids største utfordring. Med Norges naturgitte vannkraftressurser
kan landet ta en særlig rolle i elektrifiseringen av Norge og i
å bidra til å redusere utslipp i Europa.
Forslagsstillerne mener at fornybar kraft er
en høyverdig energiressurs som må benyttes effektivt, og at alternativer
bør fremmes der disse finnes, spesielt i energisystemer som skal
vare mye lenger enn nåværende kraftsituasjon.
Forslagsstillerne viser til at elektrifiseringen
av samfunnet vil innebære endrede bruksmønstre som kan gi nye knapphetsfaktorer.
Den samlede belastningen på kraftnettet bør
ikke økes mer enn nødvendig.
I klimaforliket fra 2012 ble det vedtatt at
byggeforskriften fra 2015 skal være på passivhusnivå og på nesten-null-energinivå
fra 2020.
Forslagsstillerne mener det er viktig å videreføre kompetansen
på å prosjektere, installere og videreutvikle løsningene man vil
ha behov for i nesten-null-energibygg om få år.
Forslagsstillerne viser til at et viktig verktøy
som regulerer bruken av strøm i nybygg og ved totalrehabiliteringer,
er byggteknisk forskrift (TEK).
Komiteen sendte i brev av 19. januar 2016 representantforslaget
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Jan Tore
Sanner for vurdering. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev
av 1. februar 2016.
Komiteen holdt åpen høring i saken 3. mars 2016.
Energigass Norge, Energi Norge, Hafslund Varme AS, Nelfo, NOBIO,
Norsk Fjernvarme, Norsk petroleumsinstitutt, Elktroforeningen (Efo),
Norsk Varmepumpeforening, Rørentreprenørene Norge, Boligprodusentenes
forening, NBBL, Norsk Eiendom, Miljøstiftelsen Bellona, Zero og
Norges Skogeierforbund deltok på høringen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Representantforslag 31 S (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til nye energikrav som trådte
i kraft 1. januar 2016 etter grundige utredninger og prosesser.
Byggebransjen er nå i full gang med å tilpasse seg disse kravene.
Komiteen mener det
er viktig at byggebransjen har forutsigbarhet.
Komiteen mener det er viktig
at fremtidens bygg er energieffektive og klimavennlige. Komiteen viser
til at regjeringen med virkning fra 1. januar 2016 gjennom TEK 10
har fastsatt krav som gjør nye bygg 20–25 pst. mer energieffektive
enn i dag. Det er heller ikke lenger tillatt å installere fossil
oppvarming i nye bygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen gjennom
dette følger opp klimaforliket.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at befolkningsveksten er
en av flere faktorer som har bidratt til økt press på boligmarkedet.
Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel har ført til stadig voksende boligpriser
og gjør det vanskelig å komme inn i boligmarkedet. Tekniske krav
og detaljer har også vært med på å øke byggekostnadene, noe som kan
ha medvirket til økende boligpriser. Derfor bør det være et mål
å få byggekostnaden ned og byggetakten opp. Disse medlemmer viser
til brev fra statsråd Jan Tore Sanner (vedlagt) der det fremgår
at OBOS mener at ved bygging av enkelte leiligheter vil de kunne
spare inntil 60 000 kroner om de får mulighet til å benytte elektriske
oppvarmingsløsninger.
De nye energikravene gjør også at nye boliger har
et lavere energibehov, og dermed er det heller ikke behov for like
omfattende oppvarmingssystemer som før.
Disse medlemmer mener at det
tilligger regjeringen å fastsette forskrifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det
riktignok er opp til regjeringen å fastsette forskrifter, og at Stortinget
bare unntaksvis bør overprøve disse. Tatt i betraktning viktigheten
av dette anliggende og at det er viktig med en rask avklaring, av
hensyn til alle parter, er dette et slikt unntakstilfelle.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne ønsker å videreføre arealgrensen på 500 m2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er logisk at de største
byggene prioriteres, dvs. 1 000 m2 og
oppover, når det gjelder å stille krav om energifleksibilitet. En
annen og stor del av markedet vil være småhus. Dermed vil en slik
endring som forslagsstillerne foreslår, først og fremst gjelde mindre
boligblokker og bidra til økte byggekostnader for dette segmentet. Disse
medlemmer mener at hensynet til enklere regelverk, lavere byggekostnader
samt det faktum at de nye kravene bidrar til energieffektive bygg
tilsier at den nye grensen er riktig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at forslagsstillerne ønsker
å videreføre regulering av andel direktevirkende elektrisitet.
Disse medlemmer viser til at
reguleringen av direktevirkende elektrisitet (panelovn, elkjel)
er avviklet, og erstattet med nye krav til energiforsyning. De nye
kravene gir økt mulighet til å velge elektrisitet til oppvarming,
noe som kan bidra til lavere byggekostnader for utbyggere. Samtidig
skal ikke nye bygg låses til elektrisitet som eneste mulige varmekilde:
småhus må ha skorstein, og bygg over 1 000 m2 må
tilrettelegges slik at det er mulig å bytte energiforsyning over
tid. Disse medlemmer mener de nye kravene sikrer
hensyn til energifleksibiliteten på en mer hensiktsmessig måte enn
tidligere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at teknisk forskrift
til plan- og bygningsloven skal bidra til å frigjøre energi til elektrifisering
av andre deler av samfunnet. Disse medlemmer viser
til at direktevirkende elektrisitet ble regulert både i TEK 07 og
TEK 10, og at denne reguleringen har bidratt til stadig billigere
og bedre vannbårne systemer til oppvarming i bygg. Disse
medlemmer er derfor bekymret for at regjeringens nye TEK
10 vil bidra til å stoppe innovasjon og kompetansebygging i næringer
vi er avhengig av dersom vi skal nå målet om nesten-null-energinivå
fra 2020. Dette målet er forankret i klimaforliket som et bredt
flertall på Stortinget har stilt seg bak. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig at det utarbeides en norsk definisjon av nesten-null-energinivå,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides en norsk definisjon av nesten-null-energinivå i tett
dialog mellom myndigheter, bransjeaktører og andre relevante aktører.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke at ovennevnte forslag
allerede er under utarbeidelse av regjeringen. Disse medlemmer er
enige i utgangspunktet om at det er viktig at målsettinger defineres
nærmere, slik at man kan følge med på om målet nås eller ikke. Det
er viktig at Stortinget og regjeringen, også gjennom klimaforliket,
fastsetter krav med et innhold som de berørte forstår og i dette
tilfellet kan bygge etter.
Disse medlemmer vil også vise
til at forskriften slik den i dag foreligger, er et resultat av forhandlinger,
og at det er viktig at vi sikrer en forutsigbarhet for bransjen
når forskriften har blitt vedtatt. En endring bare noen måneder
etter dens ikrafttredelse er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det faktum
at et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak målet om nesten-null-energinivåbygg
i 2020, og at teknisk forskrift ikke bør undergrave dette målet. Disse medlemmer viser
til at en rekke av Norges fremste eksperter på energieffektive bygg
i Teknisk Ukeblad 15. mars i år (2016) skrev at:
«Basert på vår erfaring med forbildebygg vet vi at
nesten-null-energinivå ikke nås dersom bygget bruker elektrisk oppvarming
som elektrokjeler og konvensjonelle kjølemaskiner, hvor det ikke
tas vare på overskuddsvarmen.»
Disse medlemmer mener det er
viktig at teknisk forskrift fremdeles stiller krav til energiforsyning
i bygg.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at utbyggere
vil tilpasse seg en arealgrense på 1 000 m2,
gitt forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Det
vil bli veldig stor forskjell over og under arealgrensen, noe som kan
føre til at utbyggere tilpasser nybyggene slik at de havner rett
under arealgrensen. Disse medlemmer mener derfor
at det bør innføres et krav både over og under denne arealgrensen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om
at 40 pst. av netto varmebehov for bygg under arealgrensen på 1 000
m2 kan dekkes med annen energiforsyning
enn direktevirkende elektrisitet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om
at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000
m2 kan dekkes med annen energiforsyning
enn direktevirkende elektrisitet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke at bakgrunnen for
at man reviderte forskriften til slik den i dag er vedtatt, var
for å gjøre det enklere og mindre byråkratisk. Forslag som går på
å innføre en bestemt prosentregel vil igjen bety dyrere boenheter,
samt mer planlegging og byråkrati. Dette henger spesielt sammen
med vanskelighetene næringen opplever rundt det å kunne dokumentere
at kravet er oppfylt. Disse medlemmer legger derfor
til grunn gjeldende forskrift der alle bygg over 1 000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible
varmesystemer og tilrettelegges for bruk av lavtemperaturvarmeløsninger
og at denne videreføres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at TEK10 ble fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet under
den rød-grønne regjeringen. Målet var å fremme en mer miljøvennlig
byggsektor som kunne bidra til å nå ambisiøse klimapolitiske mål.
Gjennom installasjonskravene om at en bestemt andel av varmebehovet
skal kunne dekkes av annet enn elektrisitet, legges det til rette
for utbygging av fjernvarme og å supplere dagens energiforsyning basert
på vannkraft med andre energiformer som bioenergi, solenergi m.m.
Dette medlem vektlegger at sjøl
om vi i dag har tilgang på mye billig og ren vannkraft, er dette
en energiressurs det fort kan bli knapphet på og som det er viktig
å disponere riktig. Dette medlem viser i den forbindelse
til Enova som sier: «Enova tror at lave strømpriser og tilbudsoverskudd
av krav snart vil være over».
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at nye
energikrav for bygg vil medføre økt bruk av direktevirkende elektrisitet
til oppvarming og kjøling. I stedet for å utforme energiforsyningskravene
i tråd med Klimaforliket og muliggjøre nesten-null-energinivå fra
2020, legger de nye energiforsyningskravene opp til økt bruk av
direktevirkende elektrisitet. Byggene som bygges nå, skal stå i minst
50 år, og det er derfor kortsiktig å ta utgangspunkt i dagens kraftsituasjon
og legge opp til økt bruk av fornybar vann- og vindkraft. Kraften
er utslippsfri og er i tillegg en svært foredlet form for energi
som i mindre grad bør brukes til oppvarming, der andre miljø- og
klimavennlige energikilder og -bærere kan dekke behovet. Vannkraft
og elektrisitet er en ressurs som må brukes til andre formål enn
direkte oppvarming og kjøling, som å erstatte fossilt brensel i
ulike sektorer og til industri og ulike typer produksjon.
Disse medlemmeri er kjent med
at det på kort sikt ventes et nordisk kraftoverskudd og lave kraftpriser,
og at dette danner bakgrunnen for økt bruk av strøm gjennom nye
energiforsyningskrav. Disse medlemmer viser til at
endringer på kort og lengre sikt i det nordiske energisystemet vil
redusere det forventede kraftoverskuddet, som forsert nedleggelse
av svensk kjernekraft, utfasing av fossil energibruk i en rekke
sektorer, etablering av ny kraftkrevende industri og økt overføringskapasitet
til Europa. Disse medlemmer viser til at Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) beregner at planlagte investeringer i
nettutbygging vil føre til en økning i nettleien på 25 pst.
Disse medlemmer viser til at
effektbruken vil øke i takt med at Norge og Norden elektrifiseres, og
at dette vil innebære endrede bruksmønstre som kan gi nye knapphetsfaktorer.
Stadig flere elkjøretøy gjør at kontroll av effektbruk vil bli desto
viktigere. Videre kan utrullingen av smarte målere (AMS) medføre
at effekttariffer etableres. Det norske kraftnettet belastes spesielt på
vinterstid grunnet høy grad av elektrisk oppvarming. Den samlede
belastningen på kraftnettet bør ikke økes mer enn nødvendig. Disse medlemmer mener
derfor det er fornuftig at energiforsyningskravene regulerer bruken
av elektrisitet som hovedkilde til oppvarming og kjøling, også i
nye bygg med energieffektivt bygningsskall.
Disse medlemmer viser til at
utbyggere som kun vurderer investeringskostnader, vil velge panelovner
i bygg under arealgrensen og elkjel til oppvarming i bygg over arealgrensen. Dermed
risikerer man at markedet for de andre teknologiene, som solvarme,
biovarme, varmepumper, frikjøling, fjernvarme osv., reduseres betraktelig. Disse
medlemmer mener at energiforsyningskravene må sikre et mangfold i
løsningene som velges. Disse medlemmer mener at selv
om regjeringens energikrav i prinsippet er teknologinøytrale innenfor
fossilfrie alternativer, så er de praktiske konsekvensene at et fåtall
løsninger velges, som elkjeler, tørrkjølere og panelovner.
Disse medlemmer viser til at
nye energikrav også inneholder mer ambisiøse krav til netto energibehov
enn tidligere, og forbyr varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Småhus, enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus vil
i praksis kunne velge mellom å installere panelovner og pipe, vannbåren
varme eller å bygge i henhold til den mer ambisiøse passivhusstandarden. Disse
medlemmer støtter alle disse endringene.
Disse medlemmer viser til Klimaforliket, som
stadfester at energikravene for bygg skal tilsvare nesten-null-energinivå
fra 2020. Nesten-null-energinivå vil innebære lavere energibehov kombinert
med svært ressurseffektive løsninger for oppvarming og kjøling (som
varmepumper, solvarme, bioenergi, frikjøling, fjernvarme samt lokalenergiproduksjon
og lagring). De nye energikravene vil ikke få utbyggerne til å vurdere, eller
velge, slike løsninger i større bygg, ettersom investeringskostnaden
er lavere for helelektriske løsninger.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig å videreføre reguleringen av elektrisitet brukt
direkte til varmeformål med arealgrensen på 500 m2,
slik de var før 1. januar 2016. Representantforslaget innebærer
at en minimum andel av oppvarmingsbehovet skal dekkes av andre kilder
enn direktevirkende elektrisitet. Kravet vil også være et insentiv
til utbyggere for å velge at en større andel av oppvarmingsbehovet
skal dekkes av f.eks. varmepumpe eller fjernvarme når løsningene
først vurderes. Representantforslaget vil også føre til at ressurseffektive kjøleløsninger
velges og kombineres med det totale systemet. Representantforslaget
påvirker ikke bestemmelsene og unntakene som i dag gjelder for småhus.
Landets ledende eksperter på energieffektive bygninger
uttaler i Teknisk Ukeblad 15. mars 2016:
«Energiforsyningskravene i dagens forskrift peker
i gal retning og ikke mot nesten-null-energibygg, og kan dermed
ikke sies å være i henhold til Klimaforliket».
De mener representantforslaget vil sikre langsiktighet
for aktørene i bransjen, og medvirke til at det vil være praktisk
mulig å oppnå nesten-null-energibygg fra 2020.
Disse medlemmer viser til at
nye energikrav er gjort gjeldende fra 1. januar 2016, med en overgangsperiode
frem til 1. januar 2017 og ny veiledning utarbeidet av Direktoratet
for byggkvalitet (DiBK). Kommunal- og moderniseringsminister Jan
Tore Sanner uttaler i VG 17. november 2015:
«Det viktigste er at vi med de nye kravene kan spare
energi tilsvarende 50 000 husholdninger. Den store gevinsten er
at det fristilles så mye energi. Folk flest vil kunne få en lavere
strømregning, og vi får gode boliger og kontorbygg.»
Regjeringen viser også til besparelser på 20–25 pst.
sammenlignet med forrige forskrift.
Disse medlemmer er kjent med
at utbyggere nå tilpasser seg nye energikrav ved å omprosjektere
planlagte utbygginger til å erstatte varmepumper med elkjel og panelovner,
selv der det er lønnsomt når investering og drift ses i sammenheng. Disse
medlemmer viser til at regjeringens beregnede energibesparelser
vil bli betydelig lavere når helelektriske løsninger nå velges i
større grad enn før. Besparelsene vil trolig minke ytterligere i
bygg med kjølebehov, som nå kan dekkes med konvensjonelle tørrkjølere. Disse
medlemmer mener at slike konsekvenser av nye energikrav
understreker viktigheten av representantforslaget.
Disse medlemmer er kjent med
at etter at nye energikrav trådte i kraft, har Kommunal- og forvaltningsdepartementet
bedt DiBK trekke tilbake deler av veiledningen som gjaldt energiforsyningskrav.
Dette viser at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer
at de praktiske konsekvensene av energiforsyningskravene med tilhørende
veiledning ikke er i tråd med den opprinnelige hensikten. Bransjen
står med andre ord uten tydelige føringer for energiforsyning i
bygg over 1 000 m2. Disse medlemmer mener
representantforslaget vil rette opp usikkerheten ved å videreføre
gode energiforsyningskrav som bransjen allerede er kjent med. Disse
medlemmer ber samtidig regjeringen etablere en smidig overgangsordning
for bygg som har levert byggesøknad etter de nye byggereglene.
Disse medlemmer viser til at
Norge vil få en netto tilvekst på om lag 2,6 millioner kvadratmeter
bruksareal i bolig- og yrkesbygg hvert år de neste 25 årene. Disse
medlemmer mener at energiforsyningskravene må sikre at det
velges ressurseffektive og energifleksible løsninger fra dag én
i nye bygg. De nye energiforsyningskravene kan innfris ved å kun
tilrettelegge for energifleksible løsninger en gang i fremtiden
for bygg over 1 000 m2. Dette vil ikke
være tilstrekkelig for å videreføre kompetansen og oppnå løsningene
som skal gi oss nesten-null-energibygg om få år, i henhold til Klimaforliket.
Disse medlemmer er kjent med
at bakgrunnen for å fjerne de opprinnelige 40/60-prosentkravene
var et ønske om å forenkle forskriftene. Disse medlemmer anerkjenner
regjeringens forenkling av kravene til energiforsyning til småhus. Disse
medlemmer viser til at slike prosentberegninger om varmebehov
for større bygg nå er flyttet inn i veilederen, og mener at dersom
målet for disse byggene er forenkling, bør det heller utvikles bedre
beregningsmetodikker. Disse medlemmer viser til at
tilsvarende prosentberegninger uansett må gjøres for alle nybygg
og eksisterende yrkesbygg over 1 000 m2 gjennom
lovpålagt krav til energimerking. Disse medlemmer mener
derfor at argumentet om forenkling ikke er gyldig hva gjelder energiforsyningskravene
til større bygg.
Disse medlemmer er kjent med
at energi- og varmebehovet per kvadratmeter er beregnet til å være
lavere i bygg oppført etter nye energikrav. Disse medlemmer viser
til at per bygg vil det fortsatt være et betydelig energibehov,
og i boligblokker vil behovet for varmt tappevann være som før.
Disse medlemmer viser til at
forskriftskravene er basert på beregnede verdier, og at adferd og
drift avgjør den faktiske energibruken. Disse medlemmer mener
derfor det er fornuftig at energiforsyningskravene gir andre løsninger
til oppvarming og kjøling enn direktevirkende elektrisitet, til
tross for at energibehovet er lavere.
Disse medlemmer er kjent med
at det pågår en prosess i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
for fjernvarmens rammevilkår, der blant annet tilknytningsplikten
vurderes. Disse medlemmer viser til at fjernvarme
er en måte å utnytte ressurser som ellers går til spille, og mener
det er viktig at ressurseffektiv fjernvarme og fjernkjøling kan
leveres i fremtiden. Disse medlemmer ber regjeringen
sikre gode rammevilkår for fjernvarme og fjernkjøling.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at deler av bransjen
hevder at energiforsyningskravene gir dyrere boliger. Konsernsjef
i OBOS, Daniel Siraji, uttaler i Aftenposten 7. september 2015:
«Beregninger vi har fått utført viser at det i gjennomsnitt er 60 000
kroner å spare pr. leilighet ved å kutte ut alle former for vannbåren varme».
Det hevdes at energiforsyningskravene og vannbåren varme fordyrer
hver leilighet med 60 000 kroner. Disse medlemmer er
derimot kjent med at det pågår en betydelig utvikling og kostnadsreduksjon,
med eksempler på forenklede rørsystemer som utgjør 8 000 kroner
pr. leilighet. Disse medlemmer viser til at selv om
enkelte energikrav vil koste mer ved ikrafttredelse, vil energikravene
føre til billigere løsninger når man oppnår volum og erfaring i bransjen.
Disse medlemmer er også kjent
med at deler av bransjen hevder at også energikravene som gir bedre
vinduer og bygningskropp, fordyrer byggeprosessen og øker prisen
boligkjøperen møter. Disse medlemmer viser til at
det er andre faktorer som driver boligprisene. Befolkningsvekst,
beliggenhet og tomtepris er sentrale. Disse medlemmer viser
til at veksten i boligprisene i liten grad skyldes økte byggekostnader som
følge av energikrav i byggteknisk forskrift. Byggekostnadene for
boligblokker økte ifølge SSB statistikk fra desember 2014 sammenlignet med
desember 2015 med 2 pst., mens prisen på blokkleiligheter økte med
9,2 pst. i samme periode. Disse medlemmer mener derfor
at sparte marginer i byggekostnader trolig ikke kommer boligkjøpere
eller leietakere til gode.
Disse medlemmer er kjent med
at på tross av at boligprodusentene oppnår sterke resultater, motsetter
de seg både gjeldende og kommende energikrav. Disse medlemmer viser
til at byggteknisk forskrift er et viktig verktøy som skal lede
utbyggere til å ta avgjørelser som er gode for sluttbrukerne av
bygget, samfunnet, miljøet og energiressursene. Derfor må energikrav
i byggteknisk forskrift innrettes slik at gode og langsiktige løsninger
velges fra dag én.
Disse medlemmer mener det er
viktig at energikravene sikrer at utbygger tar hensyn til driftskostnader
ved energiløsninger fremfor å utelukkende vektlegge investeringskostnadene. Energikravene
til bygg må innrettes slik at de langsiktige løsningene innen oppvarming
og kjøling velges. Disse medlemmer er kjent med at
nye energikrav medfører økte driftskostnader for brukeren av bygget
gjennom økt bruk av direktevirkende elektrisitet til varme og kjøling. Disse
medlemmer viser til flere beregninger utført av COWI AS
hvor et kontorbygg på 9 500 m2 som nå
kan bygges med elkjel og tørrkjølere, kan ha 600 000 kroner i årlige strømutgifter.
Til sammenligning vil en varmepumpe med frikjøling i samme bygg
ha årlige strømutgifter på 150 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
selv om investeringskostnadene ved slike varmepumpeløsninger er
høyere, er det nedbetalt på mellom fire og ti år, avhengig av valgt
løsning. Disse medlemmer mener det er uheldig for
brukerne at nye bygg nå kan bygges med helelektrisk energiløsninger,
ikke minst når kraft- og effektprisen vil øke i takt med nødvendig
elektrifisering av samfunnet. Disse medlemmer mener
representantforslaget sikrer at elektrisitet brukt direkte til oppvarming
og kjøling begrenses og at kravene gir mer langsiktige løsninger
som gagner brukerne av byggene og miljøet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil understreke at bygg som er omsøkt etter
de nye bestemmelsene med en arealgrense til 1 000 kvadratmeter,
må behandles etter gjeldende forskrift, og at grensen på 500 kvadratmeter
må gjelde fra en gitt dato.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i tidligere
gjeldende byggteknisk forskrift også var et krav om at i de tilfellene
lokaldemokratiet hadde vedtatt tilknytningsplikt for fjernvarme,
måtte 100 pst. av byggets forsyning kunne ta imot fjernvarmen. Flertallet viser
til at tilknytningsplikten er en mulighet kommunene har gjennom
plan- og bygningsloven. Flertallet viser til at bestemmelsen
var en tilretteleggelsesplikt, og dette innebar at bygget måtte
ha energifleksibel oppvarming. Denne tilretteleggelsesplikten var absolutt
og uavhengig av arealgrenser i byggteknisk forskrift – isteden var
det kommunale arealgrenser gjennom tilknytningsplikten som var styrende. Flertallet viser
til at dette sikret at potensialet fra fjernvarme ble opprettholdt
og at kommunene dermed kunne bestemme hvordan lokale varmeressurser
skulle brukes. Flertallet ønsker derfor å videreføre
dette i ny forskrift.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener kommunene anses å være de beste til å gjøre
en rimelighetsvurdering av hvorvidt tilknytningsplikt skal brukes
i de ulike områdene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen
fra byggteknisk forskrift som gjaldt frem til 31. desember 2015
på 500 m2 oppvarmet BRA som skille mellom
ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift gjeldende
fra 1. januar 2016.»
«Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen
fra byggteknisk forskrift gjeldende frem til 31. desember 2015 av
elektrisitet brukt direkte til varmeformål med krav til at bygg
skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis 40 pst. og 60 pst.
av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig
av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift gjeldende fra 1. januar
2016.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse
slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg
etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger
utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er bekymret for at en bestemmelse
hvor kommunen kan pålegge nye bygg å legge inn varmeanlegg slik
at fjernvarme kan benyttes, vil føre til dyrere boliger for forbrukerne. Disse
medlemmer mener dagens forskrift er streng nok ved at bygninger
over 1000 m2 har strengere krav til energifleksible løsninger
enn bygg under 1000 m2, og mener det er
unødvendig å innføre en slik bestemmelse som i realiteten vil gjøre
oppføringen av nye bygg i pressområdene dyrere. Et varmeanlegg hvor
fjernvarme kan benyttes betyr i praksis vannbårne systemer til oppvarming,
noe som er fordyrende ved bygging av nye boliger. Disse medlemmer mener
det er behov for større fleksibilitet knyttet til energiforsyning
i nye boliger og er bekymret for at dette forslaget også kan føre
til mer byråkrati for boligutbyggerne. Disse medlemmer viser
til at boligprisveksten i pressområdene har steget og stiger langt
raskere enn lønnsutviklingen og mener at det ikke er nødvendig med
ytterligere fordyrende ledd ved bygging av nye boliger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil påpeke at i de tilfeller direktevirkende elektrisitet
kommer fra energiløsning i bygget selv, for eksempel effekt av plusshus
eller solcellepaneler eller en kombinasjon, må dette også kunne
godkjennes som eneste oppvarmingskilde.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen regulere at direktevirkende
elektrisitet til oppvarming kan godkjennes som eneste oppvarmingsløsning
dersom energien er produsert av plusshusløsninger i bygget eller
solcellepaneler eller en kombinasjon av disse.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at et plusshus er
et bygg som kan produsere mer fornybar energi enn det bruker selv.
Plusshusløsninger som f.eks. solceller medfører at bygget kan levere
strøm tilbake til nettet ved overskudd. Samtidig vil slike plusshus
bruke strøm fra nettet i perioder med høyere behov enn produksjon, som
på vinteren og om natten. Disse medlemmer mener derfor
direktevirkende elektrisitet til oppvarming bør reguleres gjennom
byggteknisk forskrift, selv om strømforsyning delvis dekkes av plusshusløsninger
som solcellepaneler.
Disse medlemmer mener det er
viktig at plusshusløsninger fremmes, og viser til at plusskundeordningen
er et av de viktigste redskapene på kortere sikt. Disse medlemmer er kjent
med at en rekke plusshusløsninger er nødvendig for å oppnå nesten-null-energinivå,
og mener den norske definisjonen av nesten-null-energinivå bør reflektere
dette.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides en norsk definisjon av nesten-null-energinivå i tett
dialog mellom myndigheter, bransjeaktører og andre relevante aktører.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen innføre krav om at
60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000
m2 kan dekkes med annen energiforsyning
enn direktevirkende elektrisitet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen
fra byggteknisk forskrift som gjaldt frem til 31. desember 2015
på 500 m2 oppvarmet BRA som skille mellom
ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift gjeldende
fra 1. januar 2016.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen
fra byggteknisk forskrift gjeldende frem til 31. desember 2015 av
elektrisitet brukt direkte til varmeformål med krav til at bygg
skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis 40 pst. og 60 pst.
av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig
av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift gjeldende fra 1. januar
2016.
Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen innføre krav om at
40 pst. av netto varmebehov for bygg under arealgrensen på 1 000
m2 kan dekkes med annen energiforsyning
enn direktevirkende elektrisitet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen regulere at direktevirkende
elektrisitet til oppvarming kan godkjennes som eneste oppvarmingsløsning
dersom energien er produsert av plusshusløsninger i bygget eller
solcellepaneler eller en kombinasjon av disse.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse
slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg
etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger
utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.
II
Dokument 8:31 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås,
Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav
til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15) – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 19. januar 2016 fra Stortingets
kommunal- og forvaltningskomité, angående representantforslag 31
S (2015-2016) fra representantene Ola Elvestuen (V), Heikki Eidsvoll
Holmås (SV), Karin Andersen (SV) og André N. Skjelstad (V).
Representantene har følgende forslag:
"1. Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen
fra byggteknisk forskrift (TEK10) på 500 m2 oppvarmet BRA som skille
mellom ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift (TEK15).
2.
Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen fra byggteknisk
forskrift (TEK10) av elektrisitet brukt direkte til varmeformål
med krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis
40 pst. og 60 pst. av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig
av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift (TEK15)."
Jeg er opptatt av at bygg skal være energieffektive
og klimavennlige. Derfor har vi i byggteknisk forskrift (TEK10)
fastsatt energikrav som gjør nye bygg om lag 20-25 prosent mer energieffektive
enn i dag, og det er ikke tillatt å installere fossil oppvarming
i nye bygg. De nye kravene gjelder fra 1.1.2016, med en overgangstid
på ett år hvor næringen kan velge mellom gamle eller nye krav.
Samtidig ønsker regjeringen raskere, enklere
og rimeligere boligbygging. Da er det viktig at regelverket er fleksibelt,
enkelt å forstå og at det legger til rette for lavere byggekostnader.
De nye energikravene skal bidra til dette. Kravet til energiforsyning
er enklere enn tidligere, og åpner for økt mulighet til å bruke
elektrisitet til oppvarming. Dette henger blant annet sammen med at
nye energikrav gir bygg med vesentlig lavere energibehov. Da er
det ikke nødvendigvis behov for et like omfattende varmesystem som
tidligere. Det kan gi betydelige kostnadsbesparelser for utbyggere/kjøpere
å velge enklere systemer, for eksempel panelovner eller enklere
vannbårne løsninger. OBOS har for eksempel uttalt til Teknisk Ukeblad
at de mener en leilighet vil kunne spare "inntil 60 000 kroner om
de får mulighet til å benytte elektriske oppvarmingsløsninger".
Energikravene skal samtidig sikre at byggene
er fleksible med hensyn til energibruk, slik at ikke nye bygg låses
til elektrisitet som eneste mulige varmekilde. For småhus settes
det derfor krav om skorstein, slik at det skal være mulig å ta i bruk
også andre energiløsninger enn elektrisitet. For større bygg over
1 000 kvadratmeter stilles det krav om fleksible varmesystemer,
noe som oftest vil bety installasjon av vannbåren varme, men andre
løsninger er også mulig innenfor kravet. Bygg over 1 000 kvadratmeter
skal også tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger,
slik at det er mulig å kunne bytte energiforsyning over tid, til
for eksempel varmepumper.
I de tidligere energikravene var arealgrensen
satt til 500 kvadratmeter, mens den nye arealgrensen er 1 000 kvadratmeter.
Større bygg med samlet høyt varmebehov bør prioriteres når det gjelder å
stille krav om energifleksibilitet. De fleste bygg vil være omfattet
av enten 1 000 kvadratmeter-grensen eller falle i kategorien småhus. Det
vil antagelig være små boligblokker (anslagsvis 200-300 per år)
som faller utenfor disse kategoriene. Arealgrensen på 1 000 kvadratmeter
er primært satt ut fra hensynet til et enkelt regelverk. Den sammenfaller
også med krav til statlige bygg over 1 000 kvadratmeter, jf. kongelig
resolusjon av 14.09.1998 "Krav om energifleksible varmesystemer
i statlige bygg, samt i private bygg som oppføres for utleie til staten".
Andre arealgrenser og innretninger av kravet
har blitt vurdert, blant annet etter innspill i høringen. Å senke
arealgrensen til 500 kvadratmeter vil antagelig medføre at flere
bygg (primært mindre boligblokker) oppføres med energifleksible
systemer, som vannbåren varme. Det vil kunne gi økt fleksibilitet
for eiere og brukerne av byggene over tid, men det vil også kunne
gi økte byggekostnader. Samlet sett vurderer departementet at hensynet
til lavere byggekostnader og et enklere regelverk er bedre ivaretatt
med en grense på 1 000 kvadratmeter, og at gevinsten ved å videreføre
grensen på 500 kvadratmeter er usikker.
Et av de tidligere kravene til energiforsyning (tidl.
TEK10 §14-7) var at "Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres
og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med
annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile
brensler hos sluttbruker". I bygg inntil 500 kvadratmeter var kravet
40 prosent andel. Det var også kompliserte unntaksbestemmelser knyttet
til dette kravet, som ga et uoversiktlig regelverk. Det har kommet
tilbakemeldinger fra byggenæringen på at det har vært utfordrende
å beregne og dokumentere løsninger for å oppfylle kravet. Med det nye
kravet er det i utgangspunktet ikke behov for å gjøre beregninger.
Jeg har i min vurdering også lagt vekt på at det nye kravet åpner
for økt utformingsfrihet for utbyggere, fordi det gir økt mulighet
til å bruke elektrisitet til oppvarming. Det kan bidra til lavere
byggekostnader. Samtidig sikres hensynet til en sikker og fleksibel
energiløsning for hvert enkelt bygg på en mer hensiktsmessig måte;
det vil si gjennom nytt krav til skorstein i småhus og fleksible
varmesystemer i større bygg.
De nye energikravene trådte i kraft 1. januar 2016,
og byggenæringen er nå i full gang med å tilpasse seg og ta i bruk
de nye kravene. Det har vært grundige utredninger og prosesser i
forkant av beslutningene, og for at regelverket skal ha god effekt
er det viktig med forutsigbarhet. Det vil være svært uheldig om
forskrifter som har stor betydning for en hel næring og for boligkjøpere
må endres etter bare noen måneder.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den
28. april 2016
Helge André Njåstad | Mudassar Kapur |
leder | ordfører |