Forslaget om å videreføre arealgrensen på 500 m2

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker å videreføre arealgrensen på 500 m2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er logisk at de største byggene prioriteres, dvs. 1 000 m2 og oppover, når det gjelder å stille krav om energifleksibilitet. En annen og stor del av markedet vil være småhus. Dermed vil en slik endring som forslagsstillerne foreslår, først og fremst gjelde mindre boligblokker og bidra til økte byggekostnader for dette segmentet. Disse medlemmer mener at hensynet til enklere regelverk, lavere byggekostnader samt det faktum at de nye kravene bidrar til energieffektive bygg tilsier at den nye grensen er riktig.

Forslaget om å videreføre regulering av andel direktevirkende elektrisitet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forslagsstillerne ønsker å videreføre regulering av andel direktevirkende elektrisitet.

Disse medlemmer viser til at reguleringen av direktevirkende elektrisitet (panelovn, elkjel) er avviklet, og erstattet med nye krav til energiforsyning. De nye kravene gir økt mulighet til å velge elektrisitet til oppvarming, noe som kan bidra til lavere byggekostnader for utbyggere. Samtidig skal ikke nye bygg låses til elektrisitet som eneste mulige varmekilde: småhus må ha skorstein, og bygg over 1 000 m2 må tilrettelegges slik at det er mulig å bytte energiforsyning over tid. Disse medlemmer mener de nye kravene sikrer hensyn til energifleksibiliteten på en mer hensiktsmessig måte enn tidligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at teknisk forskrift til plan- og bygningsloven skal bidra til å frigjøre energi til elektrifisering av andre deler av samfunnet. Disse medlemmer viser til at direktevirkende elektrisitet ble regulert både i TEK 07 og TEK 10, og at denne reguleringen har bidratt til stadig billigere og bedre vannbårne systemer til oppvarming i bygg. Disse medlemmer er derfor bekymret for at regjeringens nye TEK 10 vil bidra til å stoppe innovasjon og kompetansebygging i næringer vi er avhengig av dersom vi skal nå målet om nesten-null-energinivå fra 2020. Dette målet er forankret i klimaforliket som et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at det utarbeides en norsk definisjon av nesten-null-energinivå, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en norsk definisjon av nesten-null-energinivå i tett dialog mellom myndigheter, bransjeaktører og andre relevante aktører.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at ovennevnte forslag allerede er under utarbeidelse av regjeringen. Disse medlemmer er enige i utgangspunktet om at det er viktig at målsettinger defineres nærmere, slik at man kan følge med på om målet nås eller ikke. Det er viktig at Stortinget og regjeringen, også gjennom klimaforliket, fastsetter krav med et innhold som de berørte forstår og i dette tilfellet kan bygge etter.

Disse medlemmer vil også vise til at forskriften slik den i dag foreligger, er et resultat av forhandlinger, og at det er viktig at vi sikrer en forutsigbarhet for bransjen når forskriften har blitt vedtatt. En endring bare noen måneder etter dens ikrafttredelse er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det faktum at et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak målet om nesten-null-energinivåbygg i 2020, og at teknisk forskrift ikke bør undergrave dette målet. Disse medlemmer viser til at en rekke av Norges fremste eksperter på energieffektive bygg i Teknisk Ukeblad 15. mars i år (2016) skrev at:

«Basert på vår erfaring med forbildebygg vet vi at nesten-null-energinivå ikke nås dersom bygget bruker elektrisk oppvarming som elektrokjeler og konvensjonelle kjølemaskiner, hvor det ikke tas vare på overskuddsvarmen.»

Disse medlemmer mener det er viktig at teknisk forskrift fremdeles stiller krav til energiforsyning i bygg.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at utbyggere vil tilpasse seg en arealgrense på 1 000 m2, gitt forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Det vil bli veldig stor forskjell over og under arealgrensen, noe som kan føre til at utbyggere tilpasser nybyggene slik at de havner rett under arealgrensen. Disse medlemmer mener derfor at det bør innføres et krav både over og under denne arealgrensen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 40 pst. av netto varmebehov for bygg under arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at bakgrunnen for at man reviderte forskriften til slik den i dag er vedtatt, var for å gjøre det enklere og mindre byråkratisk. Forslag som går på å innføre en bestemt prosentregel vil igjen bety dyrere boenheter, samt mer planlegging og byråkrati. Dette henger spesielt sammen med vanskelighetene næringen opplever rundt det å kunne dokumentere at kravet er oppfylt. Disse medlemmer legger derfor til grunn gjeldende forskrift der alle bygg over 1 000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystemer og tilrettelegges for bruk av lavtemperaturvarmeløsninger og at denne videreføres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at TEK10 ble fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet under den rød-grønne regjeringen. Målet var å fremme en mer miljøvennlig byggsektor som kunne bidra til å nå ambisiøse klimapolitiske mål. Gjennom installasjonskravene om at en bestemt andel av varmebehovet skal kunne dekkes av annet enn elektrisitet, legges det til rette for utbygging av fjernvarme og å supplere dagens energiforsyning basert på vannkraft med andre energiformer som bioenergi, solenergi m.m.

Dette medlem vektlegger at sjøl om vi i dag har tilgang på mye billig og ren vannkraft, er dette en energiressurs det fort kan bli knapphet på og som det er viktig å disponere riktig. Dette medlem viser i den forbindelse til Enova som sier: «Enova tror at lave strømpriser og tilbudsoverskudd av krav snart vil være over».

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at nye energikrav for bygg vil medføre økt bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming og kjøling. I stedet for å utforme energiforsyningskravene i tråd med Klimaforliket og muliggjøre nesten-null-energinivå fra 2020, legger de nye energiforsyningskravene opp til økt bruk av direktevirkende elektrisitet. Byggene som bygges nå, skal stå i minst 50 år, og det er derfor kortsiktig å ta utgangspunkt i dagens kraftsituasjon og legge opp til økt bruk av fornybar vann- og vindkraft. Kraften er utslippsfri og er i tillegg en svært foredlet form for energi som i mindre grad bør brukes til oppvarming, der andre miljø- og klimavennlige energikilder og -bærere kan dekke behovet. Vannkraft og elektrisitet er en ressurs som må brukes til andre formål enn direkte oppvarming og kjøling, som å erstatte fossilt brensel i ulike sektorer og til industri og ulike typer produksjon.

Disse medlemmeri er kjent med at det på kort sikt ventes et nordisk kraftoverskudd og lave kraftpriser, og at dette danner bakgrunnen for økt bruk av strøm gjennom nye energiforsyningskrav. Disse medlemmer viser til at endringer på kort og lengre sikt i det nordiske energisystemet vil redusere det forventede kraftoverskuddet, som forsert nedleggelse av svensk kjernekraft, utfasing av fossil energibruk i en rekke sektorer, etablering av ny kraftkrevende industri og økt overføringskapasitet til Europa. Disse medlemmer viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner at planlagte investeringer i nettutbygging vil føre til en økning i nettleien på 25 pst.

Disse medlemmer viser til at effektbruken vil øke i takt med at Norge og Norden elektrifiseres, og at dette vil innebære endrede bruksmønstre som kan gi nye knapphetsfaktorer. Stadig flere elkjøretøy gjør at kontroll av effektbruk vil bli desto viktigere. Videre kan utrullingen av smarte målere (AMS) medføre at effekttariffer etableres. Det norske kraftnettet belastes spesielt på vinterstid grunnet høy grad av elektrisk oppvarming. Den samlede belastningen på kraftnettet bør ikke økes mer enn nødvendig. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at energiforsyningskravene regulerer bruken av elektrisitet som hovedkilde til oppvarming og kjøling, også i nye bygg med energieffektivt bygningsskall.

Disse medlemmer viser til at utbyggere som kun vurderer investeringskostnader, vil velge panelovner i bygg under arealgrensen og elkjel til oppvarming i bygg over arealgrensen. Dermed risikerer man at markedet for de andre teknologiene, som solvarme, biovarme, varmepumper, frikjøling, fjernvarme osv., reduseres betraktelig. Disse medlemmer mener at energiforsyningskravene må sikre et mangfold i løsningene som velges. Disse medlemmer mener at selv om regjeringens energikrav i prinsippet er teknologinøytrale innenfor fossilfrie alternativer, så er de praktiske konsekvensene at et fåtall løsninger velges, som elkjeler, tørrkjølere og panelovner.

Disse medlemmer viser til at nye energikrav også inneholder mer ambisiøse krav til netto energibehov enn tidligere, og forbyr varmeinstallasjon for fossilt brensel. Småhus, enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus vil i praksis kunne velge mellom å installere panelovner og pipe, vannbåren varme eller å bygge i henhold til den mer ambisiøse passivhusstandarden. Disse medlemmer støtter alle disse endringene.

Disse medlemmer viser til Klimaforliket, som stadfester at energikravene for bygg skal tilsvare nesten-null-energinivå fra 2020. Nesten-null-energinivå vil innebære lavere energibehov kombinert med svært ressurseffektive løsninger for oppvarming og kjøling (som varmepumper, solvarme, bioenergi, frikjøling, fjernvarme samt lokalenergiproduksjon og lagring). De nye energikravene vil ikke få utbyggerne til å vurdere, eller velge, slike løsninger i større bygg, ettersom investeringskostnaden er lavere for helelektriske løsninger.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å videreføre reguleringen av elektrisitet brukt direkte til varmeformål med arealgrensen på 500 m2, slik de var før 1. januar 2016. Representantforslaget innebærer at en minimum andel av oppvarmingsbehovet skal dekkes av andre kilder enn direktevirkende elektrisitet. Kravet vil også være et insentiv til utbyggere for å velge at en større andel av oppvarmingsbehovet skal dekkes av f.eks. varmepumpe eller fjernvarme når løsningene først vurderes. Representantforslaget vil også føre til at ressurseffektive kjøleløsninger velges og kombineres med det totale systemet. Representantforslaget påvirker ikke bestemmelsene og unntakene som i dag gjelder for småhus.

Landets ledende eksperter på energieffektive bygninger uttaler i Teknisk Ukeblad 15. mars 2016:

«Energiforsyningskravene i dagens forskrift peker i gal retning og ikke mot nesten-null-energibygg, og kan dermed ikke sies å være i henhold til Klimaforliket».

De mener representantforslaget vil sikre langsiktighet for aktørene i bransjen, og medvirke til at det vil være praktisk mulig å oppnå nesten-null-energibygg fra 2020.

Disse medlemmer viser til at nye energikrav er gjort gjeldende fra 1. januar 2016, med en overgangsperiode frem til 1. januar 2017 og ny veiledning utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner uttaler i VG 17. november 2015:

«Det viktigste er at vi med de nye kravene kan spare energi tilsvarende 50 000 husholdninger. Den store gevinsten er at det fristilles så mye energi. Folk flest vil kunne få en lavere strømregning, og vi får gode boliger og kontorbygg.»

Regjeringen viser også til besparelser på 20–25 pst. sammenlignet med forrige forskrift.

Disse medlemmer er kjent med at utbyggere nå tilpasser seg nye energikrav ved å omprosjektere planlagte utbygginger til å erstatte varmepumper med elkjel og panelovner, selv der det er lønnsomt når investering og drift ses i sammenheng. Disse medlemmer viser til at regjeringens beregnede energibesparelser vil bli betydelig lavere når helelektriske løsninger nå velges i større grad enn før. Besparelsene vil trolig minke ytterligere i bygg med kjølebehov, som nå kan dekkes med konvensjonelle tørrkjølere. Disse medlemmer mener at slike konsekvenser av nye energikrav understreker viktigheten av representantforslaget.

Disse medlemmer er kjent med at etter at nye energikrav trådte i kraft, har Kommunal- og forvaltningsdepartementet bedt DiBK trekke tilbake deler av veiledningen som gjaldt energiforsyningskrav. Dette viser at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer at de praktiske konsekvensene av energiforsyningskravene med tilhørende veiledning ikke er i tråd med den opprinnelige hensikten. Bransjen står med andre ord uten tydelige føringer for energiforsyning i bygg over 1 000 m2. Disse medlemmer mener representantforslaget vil rette opp usikkerheten ved å videreføre gode energiforsyningskrav som bransjen allerede er kjent med. Disse medlemmer ber samtidig regjeringen etablere en smidig overgangsordning for bygg som har levert byggesøknad etter de nye byggereglene.

Disse medlemmer viser til at Norge vil få en netto tilvekst på om lag 2,6 millioner kvadratmeter bruksareal i bolig- og yrkesbygg hvert år de neste 25 årene. Disse medlemmer mener at energiforsyningskravene må sikre at det velges ressurseffektive og energifleksible løsninger fra dag én i nye bygg. De nye energiforsyningskravene kan innfris ved å kun tilrettelegge for energifleksible løsninger en gang i fremtiden for bygg over 1 000 m2. Dette vil ikke være tilstrekkelig for å videreføre kompetansen og oppnå løsningene som skal gi oss nesten-null-energibygg om få år, i henhold til Klimaforliket.

Disse medlemmer er kjent med at bakgrunnen for å fjerne de opprinnelige 40/60-prosentkravene var et ønske om å forenkle forskriftene. Disse medlemmer anerkjenner regjeringens forenkling av kravene til energiforsyning til småhus. Disse medlemmer viser til at slike prosentberegninger om varmebehov for større bygg nå er flyttet inn i veilederen, og mener at dersom målet for disse byggene er forenkling, bør det heller utvikles bedre beregningsmetodikker. Disse medlemmer viser til at tilsvarende prosentberegninger uansett må gjøres for alle nybygg og eksisterende yrkesbygg over 1 000 m2 gjennom lovpålagt krav til energimerking. Disse medlemmer mener derfor at argumentet om forenkling ikke er gyldig hva gjelder energiforsyningskravene til større bygg.

Disse medlemmer er kjent med at energi- og varmebehovet per kvadratmeter er beregnet til å være lavere i bygg oppført etter nye energikrav. Disse medlemmer viser til at per bygg vil det fortsatt være et betydelig energibehov, og i boligblokker vil behovet for varmt tappevann være som før.

Disse medlemmer viser til at forskriftskravene er basert på beregnede verdier, og at adferd og drift avgjør den faktiske energibruken. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at energiforsyningskravene gir andre løsninger til oppvarming og kjøling enn direktevirkende elektrisitet, til tross for at energibehovet er lavere.

Disse medlemmer er kjent med at det pågår en prosess i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for fjernvarmens rammevilkår, der blant annet tilknytningsplikten vurderes. Disse medlemmer viser til at fjernvarme er en måte å utnytte ressurser som ellers går til spille, og mener det er viktig at ressurseffektiv fjernvarme og fjernkjøling kan leveres i fremtiden. Disse medlemmer ber regjeringen sikre gode rammevilkår for fjernvarme og fjernkjøling.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at deler av bransjen hevder at energiforsyningskravene gir dyrere boliger. Konsernsjef i OBOS, Daniel Siraji, uttaler i Aftenposten 7. september 2015: «Beregninger vi har fått utført viser at det i gjennomsnitt er 60 000 kroner å spare pr. leilighet ved å kutte ut alle former for vannbåren varme». Det hevdes at energiforsyningskravene og vannbåren varme fordyrer hver leilighet med 60 000 kroner. Disse medlemmer er derimot kjent med at det pågår en betydelig utvikling og kostnadsreduksjon, med eksempler på forenklede rørsystemer som utgjør 8 000 kroner pr. leilighet. Disse medlemmer viser til at selv om enkelte energikrav vil koste mer ved ikrafttredelse, vil energikravene føre til billigere løsninger når man oppnår volum og erfaring i bransjen.

Disse medlemmer er også kjent med at deler av bransjen hevder at også energikravene som gir bedre vinduer og bygningskropp, fordyrer byggeprosessen og øker prisen boligkjøperen møter. Disse medlemmer viser til at det er andre faktorer som driver boligprisene. Befolkningsvekst, beliggenhet og tomtepris er sentrale. Disse medlemmer viser til at veksten i boligprisene i liten grad skyldes økte byggekostnader som følge av energikrav i byggteknisk forskrift. Byggekostnadene for boligblokker økte ifølge SSB statistikk fra desember 2014 sammenlignet med desember 2015 med 2 pst., mens prisen på blokkleiligheter økte med 9,2 pst. i samme periode. Disse medlemmer mener derfor at sparte marginer i byggekostnader trolig ikke kommer boligkjøpere eller leietakere til gode.

Disse medlemmer er kjent med at på tross av at boligprodusentene oppnår sterke resultater, motsetter de seg både gjeldende og kommende energikrav. Disse medlemmer viser til at byggteknisk forskrift er et viktig verktøy som skal lede utbyggere til å ta avgjørelser som er gode for sluttbrukerne av bygget, samfunnet, miljøet og energiressursene. Derfor må energikrav i byggteknisk forskrift innrettes slik at gode og langsiktige løsninger velges fra dag én.

Disse medlemmer mener det er viktig at energikravene sikrer at utbygger tar hensyn til driftskostnader ved energiløsninger fremfor å utelukkende vektlegge investeringskostnadene. Energikravene til bygg må innrettes slik at de langsiktige løsningene innen oppvarming og kjøling velges. Disse medlemmer er kjent med at nye energikrav medfører økte driftskostnader for brukeren av bygget gjennom økt bruk av direktevirkende elektrisitet til varme og kjøling. Disse medlemmer viser til flere beregninger utført av COWI AS hvor et kontorbygg på 9 500 m2 som nå kan bygges med elkjel og tørrkjølere, kan ha 600 000 kroner i årlige strømutgifter. Til sammenligning vil en varmepumpe med frikjøling i samme bygg ha årlige strømutgifter på 150 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at selv om investeringskostnadene ved slike varmepumpeløsninger er høyere, er det nedbetalt på mellom fire og ti år, avhengig av valgt løsning. Disse medlemmer mener det er uheldig for brukerne at nye bygg nå kan bygges med helelektrisk energiløsninger, ikke minst når kraft- og effektprisen vil øke i takt med nødvendig elektrifisering av samfunnet. Disse medlemmer mener representantforslaget sikrer at elektrisitet brukt direkte til oppvarming og kjøling begrenses og at kravene gir mer langsiktige løsninger som gagner brukerne av byggene og miljøet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at bygg som er omsøkt etter de nye bestemmelsene med en arealgrense til 1 000 kvadratmeter, må behandles etter gjeldende forskrift, og at grensen på 500 kvadratmeter må gjelde fra en gitt dato.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i tidligere gjeldende byggteknisk forskrift også var et krav om at i de tilfellene lokaldemokratiet hadde vedtatt tilknytningsplikt for fjernvarme, måtte 100 pst. av byggets forsyning kunne ta imot fjernvarmen. Flertallet viser til at tilknytningsplikten er en mulighet kommunene har gjennom plan- og bygningsloven. Flertallet viser til at bestemmelsen var en tilretteleggelsesplikt, og dette innebar at bygget måtte ha energifleksibel oppvarming. Denne tilretteleggelsesplikten var absolutt og uavhengig av arealgrenser i byggteknisk forskrift – isteden var det kommunale arealgrenser gjennom tilknytningsplikten som var styrende. Flertallet viser til at dette sikret at potensialet fra fjernvarme ble opprettholdt og at kommunene dermed kunne bestemme hvordan lokale varmeressurser skulle brukes. Flertallet ønsker derfor å videreføre dette i ny forskrift.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kommunene anses å være de beste til å gjøre en rimelighetsvurdering av hvorvidt tilknytningsplikt skal brukes i de ulike områdene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen fra byggteknisk forskrift som gjaldt frem til 31. desember 2015 på 500 m2 oppvarmet BRA som skille mellom ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift gjeldende fra 1. januar 2016.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen fra byggteknisk forskrift gjeldende frem til 31. desember 2015 av elektrisitet brukt direkte til varmeformål med krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis 40 pst. og 60 pst. av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift gjeldende fra 1. januar 2016.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er bekymret for at en bestemmelse hvor kommunen kan pålegge nye bygg å legge inn varmeanlegg slik at fjernvarme kan benyttes, vil føre til dyrere boliger for forbrukerne. Disse medlemmer mener dagens forskrift er streng nok ved at bygninger over 1000 m2 har strengere krav til energifleksible løsninger enn bygg under 1000 m2, og mener det er unødvendig å innføre en slik bestemmelse som i realiteten vil gjøre oppføringen av nye bygg i pressområdene dyrere. Et varmeanlegg hvor fjernvarme kan benyttes betyr i praksis vannbårne systemer til oppvarming, noe som er fordyrende ved bygging av nye boliger. Disse medlemmer mener det er behov for større fleksibilitet knyttet til energiforsyning i nye boliger og er bekymret for at dette forslaget også kan føre til mer byråkrati for boligutbyggerne. Disse medlemmer viser til at boligprisveksten i pressområdene har steget og stiger langt raskere enn lønnsutviklingen og mener at det ikke er nødvendig med ytterligere fordyrende ledd ved bygging av nye boliger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at i de tilfeller direktevirkende elektrisitet kommer fra energiløsning i bygget selv, for eksempel effekt av plusshus eller solcellepaneler eller en kombinasjon, må dette også kunne godkjennes som eneste oppvarmingskilde.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen regulere at direktevirkende elektrisitet til oppvarming kan godkjennes som eneste oppvarmingsløsning dersom energien er produsert av plusshusløsninger i bygget eller solcellepaneler eller en kombinasjon av disse.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at et plusshus er et bygg som kan produsere mer fornybar energi enn det bruker selv. Plusshusløsninger som f.eks. solceller medfører at bygget kan levere strøm tilbake til nettet ved overskudd. Samtidig vil slike plusshus bruke strøm fra nettet i perioder med høyere behov enn produksjon, som på vinteren og om natten. Disse medlemmer mener derfor direktevirkende elektrisitet til oppvarming bør reguleres gjennom byggteknisk forskrift, selv om strømforsyning delvis dekkes av plusshusløsninger som solcellepaneler.

Disse medlemmer mener det er viktig at plusshusløsninger fremmes, og viser til at plusskundeordningen er et av de viktigste redskapene på kortere sikt. Disse medlemmer er kjent med at en rekke plusshusløsninger er nødvendig for å oppnå nesten-null-energinivå, og mener den norske definisjonen av nesten-null-energinivå bør reflektere dette.