Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, mener det er et mål å få bedre
kjønnsbalanse i flere helseyrker. Det vil gjøre tjenestene lettere tilgjengelig
for alle, gi mer mangfold og være positivt for arbeidsmiljøet. Det
er spesielt viktig å rekruttere flere menn til helsestasjonene,
og særlig til skolehelsetjenesten som følger opp barn og unge.
Komiteen registrerer at Norsk
Sykepleierforbund (NSF) i sitt høringsinnspill er tydelig på at de
ønsker flere mannlige helsesøstre, og at de tror ny tittel kan være
et virkemiddel. De fremhever at det parallelt må arbeides for å
få flere menn til å velge sykepleierutdanningen. I dag er rundt
9 pst. av studentene menn.
Komiteen viser videre til at
NSF mener endring av yrkestitler må forankres i fagmiljøet og henviser
til Språkrådets føringer, samt at de på sitt eget landsmøte i 2015
vedtok å arbeide for mer kjønnsnøytrale yrkestitler. NSF ber om
at de får fullføre sitt utredningsarbeid. De er spesielt positive
til å endre helsesøstertittelen, selv om det er utfordrende å endre
en yrkestittel som de mener er godt innarbeidet og inngir tillit. Komiteen har
videre merket seg at NSF er opptatt av at nye titler må være beskrivende,
og beskyttes slik at ikke andre grupper kan bruke for eksempel «merkevaren»
helsesøster.
Komiteen registrerer at når det
gjelder jordmor, så viser NSF til Ernst Håkon Jahr som mener at
én av forklaringene til yrkestittelen er at fødsler tidligere var
på jordgolv, og at den personen som løftet barnet opp fra jorden
til mor, derfor ble kalt jordmor. «Mor» er den fødende, og ikke
yrkesutøveren. Jordmorforbundet NSF ønsker at yrkestittelen jordmor
bevares, og viser også til andre språk der denne tittelen har lange historiske
tradisjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at kjønnsnøytrale yrkestitler kan
være et positivt tiltak for å rekruttere medarbeidere av begge kjønn,
men at eventuelle navneendringer på innarbeidede yrkestitler i helsevesenet
bør komme etter initiativ fra relevante fagmiljø eller organisasjoner,
og ikke fra Stortinget.
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i at jordmortittelen har lange historiske tradisjoner, og at
det er riktig og viktig å involvere fagmiljøet i utarbeidelsen av
nye, kjønnsnøytrale titler. Likevel mener dette medlem at
en endring i yrkestittelen vil kunne ha svært stor betydning for
rekrutteringen av menn. I dag kan yrkestitlene oppfattes som førende
for hvilket kjønn stillingene er tiltenkt. Det finnes ikke grunnlag
for å si at ett kjønn kan utøve disse profesjonene bedre enn et
annet, og det er derfor nødvendig med nytenkning. Kjønnsandelen
er såpass skjevfordelt i både jordmor- og helsesøsteryrket at likestillingshensynet
her bør veie tyngre enn tradisjon, og dette medlem mener
en endring i yrkestitlene er et av mange nødvendige tiltak for å
imøtekomme fremtidens omsorgsbehov og målet om et mer likestilt
samfunn.
Dette medlem viser til at dagens
helsesøsterutdanning er en ettårig spesialisering for sykepleiere,
som krever autorisasjon og minst ett års relevant yrkespraksis. Dette
medlem viser til Helsedirektoratets «Utviklingsstrategi
for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» fra 2010, samt regjeringens
forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan. Begge viser til store
utfordringer med å rekruttere helsefaglig personell framover mot
2030 og 2040, og at det fra 2015 vil være et stadig større behov
for helsesøstre i skolen. Nasjonal helse- og sykehusplan (s. 25)
viser til at de demografiske endringene vil øke behovet for årsverk
i helsesektoren med 27 pst. fram mot 2030, og med 40 pst. fram mot
2040. Med en slik utvikling må en tredjedel av alle 18-åringer i 2030
velge helsefaglig utdanning for å sikre tilstrekkelig (innenlands)
rekruttering. I dette perspektivet må vi begynne å tenke mer forebygging,
mer selvhjelp og nye typer utdanninger for å møte de store utfordringene.
Ikke minst er det viktig å tenke på hvordan vi skal rekruttere flere menn,
også til skolehelsetjenesten – hvor halvparten av elevene er gutter.
Dette medlem vil med bakgrunn
i dette rette søkelyset både mot kapasitet og faglig innhold i skolehelsetjenesten.
«Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» peker
på at det i skolen har kommet til flere nye utfordringer bare de
siste årene, knyttet til mobbing, frafall og flere med psykiske helseutfordringer.
Etter at rapporten ble publisert i 2010 har disse utfordringene
tiltatt ytterligere. I tillegg viser tall fra Helsedirektoratet
at for mange unge driver for lite fysisk aktivitet, samt at vi har
en gryende debatt om et eget livsmestringsfag i skolen.
Dette medlem ønsker derfor en
faglig utredning om framtidas skolehelsetjeneste. I denne bør det
inngå en utredning om en ny type beskyttet tittel som (skole)helserådgiver,
hvilken spesialiseringsutdanning som skal føre fram til tittelen, hvilke
profesjonsutdanninger som kan rekruttere til denne spesialiseringen
og hva som skal være innholdet i utdanningen og faget. Dette
medlem ser for seg at både sykepleiere, fysioterapeuter,
ergoterapeuter, kroppsøvingslærere, idrettspedagoger, kliniske ernæringsfysiologer, sosionomer
og andre 3-årige profesjonsutdanninger bør vurderes som mulig opptaksgrunnlag. Dette
medlem viser til at NTNU som første utdanningsinstitusjon
har begynt å omtale sin helsesøsterutdanning som «videreutdanning
i helsefag» og har også startet med ulike spesialiseringer – som
«Helsesøster med folkehelseprofil». Det er også interessant å legge
merke til at flere utdanningsinstitusjoner har bachelorutdanning
i idrettspedagogikk, som blant annet har psykisk helse i fagplanen,
men at det i svært liten grad lyses ut stillinger i skolen som idrettspedagog.
Dette medlem vil med bakgrunn
i dette fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om en mer helhetlig skolehelsetjeneste og en egen spesialisering
som helserådgiver – som leder fram til en egen autorisasjon.»