I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om ny ordning for bosetting av flyktninger etter mønster
fra den danske modellen, slik det ble foreslått i høringsbrev fra
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11. mars 2011.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at en ny ordning for bosetting av flyktninger forutsetter statlig
fullfinansiering.
3. Stortinget ber regjeringen etablere
en ordning der den enkelte som har fått lovlig opphold, selv kan
skaffe bosted, uten at retten til introduksjonsprogram med det faller
bort. Det forutsettes at pengene følger hver enkelt, slik at den
kommunen som den enkelte velger å bosette seg i, får introduksjonsstøtte
etter regulære satser.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke bevilgningene til Husbanken slik at kommunene får det nødvendige
rom til økning i antallet rimelige utleieboliger.»
Forslagsstillerne viser til at et økende antall
flyktninger og asylsøkere kommer til Norge, og at behovet for en
ny bosettingsordning som fungerer bedre, raskere og fremmer integrering,
er svært viktig.
Forslagsstillerne mener dagens ordning for bosetting
av flyktninger ikke er egnet for å nå målet om rask bosetting, og
foreslår derfor en ny ordning for bosetting i kommunene.
Forslagsstillerne mener adgang til egenbosetting og
statlige pålegg til fylkene om å ta imot et konkret antall personer
er gode tiltak for å sikre raskere bosetting.
Forslagsstillerne understreker at retten til
introduksjonsprogram, og rett til tjenester etter sosialtjenesteloven
og etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,
for den enkelte må være lik uavhengig av om bosettingen skjer som
følge av enighet mellom kommunene eller som følge av tilvisning
fra Fylkesmannen.
Forslagsstillerne peker også på andre endringer som
bør vurderes gjennomført.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen sendte i brev av 12. oktober 2015 representantforslaget
til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved statsråd
Solveig Horne for vurdering. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte
brev av 26. oktober 2015.
Komiteen avholdt 9. desember 2015 åpen høring i
saken. Norsk Folkehjelp, NOAS og Fellesorganisasjonen (FO) deltok
på høringen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar
Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til at det i 2015 kom 31 145 asylsøkere til Norge, mot 11 480 i
2014. Økningen i antall asylsøkere skaper utfordringer for kommunene
som har ansvar for bosetting og integrering i lokalsamfunnet.
Komiteen viser til at Norge er
avhengig av at kommunene, som allerede bosetter flere enn noen gang,
bosetter enda flere i 2016 og 2017. Komiteen mener
det derfor er nødvendig å vurdere nye økonomiske insentiver for
å stimulere til økt bosetting.
Komiteen mener det er viktig
at alle kommuner bidrar i bosettingsarbeidet, og at det er behov for
å gjennomgå fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger
fra IMDi for å sikre en hensiktsmessig fordeling mellom landets kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til Stortingets behandling
12. januar 2016 av integreringsavtalen som er inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Avtalen ble av Stortinget vedtatt oversendt regjeringen for oppfølging.
I avtalens kapittel 6 Bosetting, heter det følgende:
«For å sikre en god og effektiv bosetting av flyktninger
og asylsøkere som har fått innvilget oppholdstillatelse, ber Stortinget
regjeringen om å:
Å vurdere incentivordninger med
sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for
bosetting og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for
bosetting skal opprettholdes, men fylkesmannen skal gis et spesielt
ansvar for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen
av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen om KS
om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd
med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra
IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen
skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte
behov, for å sikre bosetting.
Vurdere de økonomiske
incentivene for kommunene med sikte på mer systematisk bruk av selvbosetting
innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.
Vurdere
å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene slik
at det kommunene kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig
rolle i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold
i Norge.
Bruke det private utleiemarkedet aktivt
for å sikre tilstrekkelig antall boliger, og gjennomføre forenklinger
i regelverket for utleieboliger for å øke tilbudet av private leieboliger
fra seriøse aktører.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det er nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene.
Det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting
og integrering tilpasset det store antallet som kommer. Rask bosetting
er avgjørende for god integrering. Det er kommunene som skal gjøre
denne viktige jobben, og da må staten sette kommunene i stand til
å løse denne oppgaven uten at det rammer de andre oppgavene som
kommunene har.
Disse medlemmer mener også at
det er helt avgjørende at kommunene sikres tilstrekkelig med ressurser
for å løse oppgavene, og derfor er det behov for styrking av de
økonomiske virkemidlene.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett for 2016 som styrket kommunesektorens frie inntekter med
3 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har tatt til orde for en mer rettferdig ansvarsfordeling
mellom kommunene når det gjelder bosetting.
Disse medlemmer mener avtalen
mellom KS og regjeringen må slå fast nye og klare forpliktelser
både fra regjeringen og kommunene, som sikrer at man bosetter i
tråd med behovet.
Disse medlemmer viser også til
Arbeiderpartiets budsjettforslag om å styrke integreringstilskuddet
med 259 mill. kroner og vertskommunetilskuddet med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
særlig viktig at barn bosettes raskt. Derfor foreslo Arbeiderpartiet
å styrke statsbudsjettet for 2016 på dette området med 200 mill.
kroner. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen kuttet
i budsjettet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer vil påpeke at
boligmangel er en stor utfordring for kommunen som skal bosette.
Derfor foreslo Arbeiderpartiet å styrke Husbankens låneramme med
7 mrd. kroner, kommunale utleieboliger med 200 mill. kroner og rammen
til bostøtte med 200 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til punkt
6.3 i Integreringsavtalen om Husbanken. Disse medlemmer forventer
at regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett med nødvendige
forslag til bevilgninger.
Disse medlemmer mener at ventetiden
på mottak må brukes best mulig. Integreringen må starte fra dag
én. Tiden i asylmottak må derfor være en periode for aktivisering,
ikke passivisering.
Disse medlemmer er svært kritisk
til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 kuttet
i norskopplæringen for asylsøkere på mottak. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 reverserte
regjeringens kutt til norskopplæring med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at alle
barn i mottak skal ha barnehageplass. Det er bra for barns språklige
utvikling. Det gir også foreldrene mulighet til å lære seg norsk
eller delta i andre aktiviteter. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet foreslo å styrke budsjettet med 75 mill.
kroner slik at også 3-åringene skulle få et tilbud.
Disse medlemmer vil påpeke den
formidable innsatsen som frivilligheten gjør for integrering. Derfor
må vi støtte frivilligheten som et supplement og en merverdi til
de offentlige tjenestene. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet økte støtten i sitt alternative statsbudsjett
for 2016 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
ordningen med frivillig bosetting skal videreføres. Dette inngår
i integreringsavtalens pkt. 1 og er også et krav fra kommunene gjennom
KS. Dette medlem er enig med forslagsstillerne i
at kommunenes bosettings- og integreringsarbeid må fullfinansieres
gjennom statlige finansieringsordninger. Senterpartiet har støttet
en ordning med egenbosetting, men understreket at dette må skje
innenfor rammene av det antall flyktninger kommunene har vedtatt
å ta imot og at kommunen skal kunne godkjenne boligen.
Dette medlem støtter forslagsstillernes
pkt. 4 om økte bevilgninger til Husbanken slik at kommunene får
nødvendig rom til økning i antallet rimelige utleieboliger. Husbankens
ordninger må gi rom for finansiering av oppgradering av eksisterende
boligmasse og til ombygging av bygg som i dag ikke brukes til boligformål.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det akutte behovet for å tenke nytt om bosetting av flyktninger
som får opphold. Norge har hatt samme bosettingsordning i mange
år, uten at ordningen har løst behovet, selv ikke i tider da antallet
asylsøkere var langt lavene enn nå. Tusenvis ble sittende svært lenge
på mottak. Det er ødeleggende for rask og god integrering, og tid
og penger sløses vekk.
Dette medlem viser til at dette
var grunnen til at et forslag tilsvarende det som fremmes i dette representantforslaget
om en ny bosettingsordning, ble sendt på høring av den rød-grønne regjeringen
11. mars 2011.
«Jo raskare ein flyktning får etablert seg i
ein kommune, desto raskare kan vedkomande delta og bidra med sin
kompetanse og sine ressursar i arbeidsliv og lokalsamfunn,» skriver
statsråd Solveig Horne fra Fremskrittspartiet i budsjettforslaget
fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. Prop.
1 S (2015–2016), side 45. Dette medlem er helt enig
i dette.
Dette medlem mener denne erkjennelsen
må føre til at en er villig til å endre systemet. Dette medlem viser
til at det nå er kommet svært mange asylsøkere og til at mange av
dem vil ha behov for beskyttelse og vil få bli i Norge.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett både for 2015 og
for 2016, der det ble foreslått økte bevilgninger til hele mottaksapparatet.
Dette var økninger i statens saksbehandling og ansvarsområder, slik
som til Politiets Utlendingsenhet (PU), rettssikkerhet, barnefaglig
kompetanse og saksbehandlerkapasitet. På kommunenes ansvarsområde
var det forslag om både økt kommuneøkonomi med 6 mrd. kroner, 50
mill. kroner ekstra til tilskudd til vertskommuner for asylmottak
for å sørge for god oppfølging fra kommunene på blant annet helsetjenester,
barnehage og skole, 100 pst. refusjon for bosetting av mindreårige
og 400 mill. kroner ekstra i kommuneramma for at kommunene settes
i stand til å ta imot flyktningene på en god måte og kan prioritere
integrering fra dag én. Videre understreker dette medlem at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer
regjeringens forslag om kutt i norskopplæring og stønader til beboere.
Dette medlem viser for øvrig
til forslag til økte akuttbevilgninger til kommunene i forbindelse med
behandlingen av Prop. 152 S (2014-2015).
Dette medlem viser til at god
integrering er svært viktig for både de menneskene dette berører
og for samfunnet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har vært enig i innstramningsforslagene overfor dem
som ikke har krav på beskyttelse, og viser til egne budsjettforslag
med mer penger til retur av dem som ikke fyller kravene enn de andre
partiene.
Derimot viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti er svært kritisk og uenig i innstrammingsforslagene
som rammer mennesker som fyller kravene til beskyttelse, og som
flertallet gjennomfører for å avskrekke mennesker som er reelle
flyktninger fra å søke asyl i Norge.
Dette medlem påpeker det åpenbare
i at det ikke blir bedre integrering av at folk blir sittende passive
på mottak i årevis med svært lange saksbehandlingstider. De foreslåtte
innstrammingene i regler for familiegjenforening, økte inntektskrav
og lang tid med kun midlertidige tillatelser vil ikke føre til at
flere blir integrert. Påstandene om at slike innstramminger har
integrerende virkning er totalt udokumentert.
Dette medlem påpeker at utrygghet
og at familier som er splittet ikke får finne sammen, påfører folk
som fra før har hatt umenneskelige påkjenninger og tap, helt urimelig
belastninger og svekker muligheten til å samle krefter om integrering.
Trygghet for seg selv og barna og framtida gjør at det er enklere
å samle seg om å starte på nytt og bruke kreftene på språkopplæring
og tilpasning.
Mange av flyktningene har store ressurser som vi
kan ha stor nytte av. Det er på tide å skifte fokus fra problemer
til muligheter, fra passivitet til klare og raske metoder for bosetting
og integrering.
Dette medlem viser for øvrig
til Representantforslag 15 S (2015–2016) fra Karin Andersen og Torgeir
Knag Fylkesnes om nødvendige regelendringer og tiltak for å sikre
flere minoritetsspråklige formell utdanning og arbeid raskt, og
Representantforslag 29 S (2015–2016) om å sikre integrering, til
sammen over 50 forslag for å bedre integreringene, sikre trygghet og
få flere i arbeid. Disse forslagene behandles parallelt med dette
forslaget og må sees i sammenheng.
Dette medlem påpeker at rask
saksbehandling, rask bosetting, mer språkopplæring og muligheter
til å jobbe vil øke muligheten til at flere som får beskyttelse
i Norge, blir bidragsytere og selvstendige raskt.
Skal dette lykkes, kan vi ikke fortsette å gjøre dette
arbeidet på en dyr, langsom og integreringshemmende måte. Når så
mange må bo på mottak enda lenger i tiden som kommer, bruker vi
opp svært store summer på å betale for mottaksplasser og opphold
i årevis, penger som burde vært brukt på etablering og integrering
i en kommune. En forlenger tiden staten må betale, fordi flyktningene
ikke kommer i gang med språkopplæring, kvalifisering og med å bli
en del av sine lokalsamfunn. Noe kan gjøres i mottaket, men det
er en kunstig verden, og oppholdet der må bli så kort som mulig
fordi en så raskt som mulig må lære å fungere normalt i samfunn
og arbeidsliv her. Livet på mottak passiviserer og gir et fullstendig
feil inntrykk av hva samfunnet her forventer av en. Denne voldsomme
sløsingen med penger og menneskelige ressurser må ta slutt. Norge
har ikke råd til å bruke så mye penger på dyre og dårlige mottak,
mens kommunene kunne gjort seg mye bedre bruk av pengene og integreringen
kunne kommet i gang langt raskere.
Dette medlem viser til at kommunene
nå bosetter mange, men ventetiden i mottak øker. Da må en tenke
nytt og finne andre måter å løse oppgaven på.
Forslagsstillerne mener dagens ordning for bosetting
av flyktninger ikke er egnet for å nå målet om rask bosetting, og
foreslår derfor en ny ordning for bosetting i kommunene. Dette
medlem viser til at forslaget er utredet og derfor kan settes
raskt ut i livet.
Dette medlem påpeker at staten
gir opphold i Norge og derfor også må sikre at de som får en slik
tillatelse, kan bosettes. Det kan ikke gis kommunalt veto slik det
er nå. En plass å bo og muligheten til å arbeide er frihet. Å bo
passiv på mottak i år etter år er tvang.
Ansvaret for å bosette må fordeles rettferdig
på kommunene, og de som skal bosettes må også ha større frihet til
å bosette seg selv, når de finner bolig, uten at de blir fratatt
retten til å lære seg norsk.
Ved en ny bosettingsordning mener dette medlem at
staten må ta kostnadene, og kommunene må ta hver sin del av det
antallet som skal bosettes, slik det er i Danmark og slik det foreslås
i høringsbrevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
av 31. januar 2013.
Dette medlem viser til at flertallet
har inngått en avtale om å be regjeringen vurdere insentivordninger
med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål
om integrering og bosetting, basert på den gjeldende avtalebaserte modellen
med frivillighet. Fylkesmannen tiltenkes en rolle som pådriver,
og det vises til en avtale som skal inngås med KS i starten av 2016, som
må sørge for at bosettingen er i tråd med behovet.
Dette medlem viser til at det
er likhetspunkter mellom det Sosialistisk Venstreparti foreslår
og det flertallet ber regjeringen vurdere, men at den ordningen
flertallet foreslår er mer uklar, ikke forplikter staten til full
kostnadsdekning, og heller ikke sikrer bosetting når lovlig opphold
er gitt, dersom kommuner skulle benytte sitt veto. Dette vil derfor
ikke være tilstrekkelig og gi nok forutsigbarhet, verken for kommunene
eller for dem som skal bosettes.
Dette medlem viser til at god
integrering fordrer langsiktighet og kontinuitet i kommunenes arbeid
med feltet. Det må bygges opp kompetanse, og integrering må anses
som en vanlig løpende oppgave, ikke skippertak og dugnad.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om ny ordning for bosetting av flyktninger etter mønster
fra den danske modellen, slik det ble foreslått i høringsbrev fra
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11. mars 2011.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at en ny ordning for bosetting av flyktninger sikrer statlig full
finansiering av utgiftene.
3. Stortinget ber regjeringen etablere
en ordning der den enkelte som har fått lovlig opphold, selv kan
skaffe bosted, uten at retten til introduksjonsprogram med det faller
bort. Det forutsettes at de tilskudd kommunene får, følger hver
enkelt, slik at den kommunen som den enkelte velger å bosette seg
i, får introduksjonsstøtte etter regulære satser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke bevilgningene til Husbanken slik at det er tilstrekkelige
låne- og tilskuddsrammer til den nødvendige økningen i antallet
rimelige boliger.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke bevilgningene til Husbanken slik at det er tilstrekkelige
låne- og tilskuddsrammer til den nødvendige økningen i antallet
rimelige boliger.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
ny ordning for bosetting av flyktninger etter mønster fra den danske
modellen, slik det ble foreslått i høringsbrev fra Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet 11. mars 2011.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny
ordning for bosetting av flyktninger sikrer statlig full finansiering
av utgiftene.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen etablere en ordning der
den enkelte som har fått lovlig opphold, selv kan skaffe bosted,
uten at retten til introduksjonsprogram med det faller bort. Det
forutsettes at de tilskudd kommunene får, følger hver enkelt, slik
at den kommunen som den enkelte velger å bosette seg i, får introduksjonsstøtte
etter regulære satser.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:1 S (2015–2016) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om
et nytt system for bosetting av flyktninger – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev av 12. oktober dette år med det vedlagte representantforslaget
1 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin
Andersen.
Forslaget går ut på å innføre et nytt system
for bosetting av flyktninger etter modell fra Danmark. Forslaget
innebærer at man går bort fra dagens frivillighetsmodell til lovpålagt
bosetting i kommunene. Det tar utgangspunkt i den aktuelle flyktningsituasjonen
og den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere.
Som det fremgår av representantforslaget, ble
et lignende forslag sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II
i mars 2011. Forslaget ble ikke fulgt opp av regjeringen Stoltenberg
II etter høringen.
Statsminister Erna Solberg holdt en helhetlig
redegjørelse for Stortinget om dagens flyktningsituasjon og den
økte tilstrømningen av flyktninger til Norge 13. oktober i år. Hun
understreket at dagens situasjon er krevende, også når det gjelder
de mange utfordringene kommunene står overfor som følge av det økte
behovet for bosetting. Samtidig berømmet hun kommunene for innsatsen
de nå gjør for å imøtekomme det økende behovet, en innsats som er
basert på frivillighetsprinsippet. Så langt i år, per 20. oktober, har
kommunene stilt 11 600 plasser til disposisjon for bosetting av
flyktninger. Ved utgangen av september var det bosatt 7 003 flyktninger, dvs.
29 prosent flere enn på samme tid i 2014. Til sammenligning ble
det i ble det i hele 2012 bosatt 5 742 flyktninger. Dette tilsier
at vi i år vil få rekordhøy bosetting, og viser at det store flertallet
kommuner tar ansvar og bidrar aktivt til å løse den nasjonale oppgaven
som bosetting og integrering av flyktninger er. Ved utgangen av september
var det 5 122 bosettingsklare flyktninger i mottak. Det er for mange,
men vi har redusert antalllet fra 5 443 ved utgangen av 2013.
Regjeringen har gitt kommunene bedre rammevilkår
for bosettings- og integreringsarbeidet, blant annet gjennom en
samlet økning i integreringstilskuddet på 300 mill. kroner siden
2014, og et ekstra tilskudd på 50 mill. kroner i tillegg til integreringstilskuddet
fordelt på de kommuner som gjør en særskilt innsats i 2015. Integreringstilskuddet
dekker nå om lag 90 prosent av kommunenes kartlagte utgifter til
bosetting og integrering, og det har ikke vært tilsvarende god dekning
siden 2009. Husbankens tilsagnsramme til utleieboliger er økt med
467 millioner kroner fra 2013. Satsingen på utleieboliger har økt
fra om lag 1 000 utleieboliger per år i 2013 til 1700 i 2015.
Regjeringen følger situasjonen og utviklingen
på flyktningområdet tett, jf. statsministerens redegjørelse. Også
i den situasjonen vi har nå, har regjeringen vurdert at det er gjennom
en frivillighetslinje vi kan skape best mulig rammebetingelser for
kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Det er i kommunene
arbeidet med integrering skjer. Det er kommunene som må gjøre jobben,
og det er kommunene selv som best kan vurdere sin egen kapasitet
til å ta imot flyktninger og gjennomføre norskopplæring og introduksjonsprogram
i samsvar med regelverket. Etter min vurdering er et integreringsarbeid basert
på frivillighet det som gir best resultater og fører til god integrering.
Jeg har, og vil fortsatt ha, en tett kontakt med kommunesektoren om
disse spørsmålene.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den
4. februar 2016
Helge André Njåstad | André N. Skjelstad |
leder | ordfører |