Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev av 12. oktober dette år med det vedlagte representantforslaget
1 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin
Andersen.
Forslaget går ut på å innføre et nytt system
for bosetting av flyktninger etter modell fra Danmark. Forslaget
innebærer at man går bort fra dagens frivillighetsmodell til lovpålagt
bosetting i kommunene. Det tar utgangspunkt i den aktuelle flyktningsituasjonen
og den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere.
Som det fremgår av representantforslaget, ble
et lignende forslag sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II
i mars 2011. Forslaget ble ikke fulgt opp av regjeringen Stoltenberg
II etter høringen.
Statsminister Erna Solberg holdt en helhetlig
redegjørelse for Stortinget om dagens flyktningsituasjon og den
økte tilstrømningen av flyktninger til Norge 13. oktober i år. Hun
understreket at dagens situasjon er krevende, også når det gjelder
de mange utfordringene kommunene står overfor som følge av det økte
behovet for bosetting. Samtidig berømmet hun kommunene for innsatsen
de nå gjør for å imøtekomme det økende behovet, en innsats som er
basert på frivillighetsprinsippet. Så langt i år, per 20. oktober, har
kommunene stilt 11 600 plasser til disposisjon for bosetting av
flyktninger. Ved utgangen av september var det bosatt 7 003 flyktninger, dvs.
29 prosent flere enn på samme tid i 2014. Til sammenligning ble
det i ble det i hele 2012 bosatt 5 742 flyktninger. Dette tilsier
at vi i år vil få rekordhøy bosetting, og viser at det store flertallet
kommuner tar ansvar og bidrar aktivt til å løse den nasjonale oppgaven
som bosetting og integrering av flyktninger er. Ved utgangen av september
var det 5 122 bosettingsklare flyktninger i mottak. Det er for mange,
men vi har redusert antalllet fra 5 443 ved utgangen av 2013.
Regjeringen har gitt kommunene bedre rammevilkår
for bosettings- og integreringsarbeidet, blant annet gjennom en
samlet økning i integreringstilskuddet på 300 mill. kroner siden
2014, og et ekstra tilskudd på 50 mill. kroner i tillegg til integreringstilskuddet
fordelt på de kommuner som gjør en særskilt innsats i 2015. Integreringstilskuddet
dekker nå om lag 90 prosent av kommunenes kartlagte utgifter til
bosetting og integrering, og det har ikke vært tilsvarende god dekning
siden 2009. Husbankens tilsagnsramme til utleieboliger er økt med
467 millioner kroner fra 2013. Satsingen på utleieboliger har økt
fra om lag 1 000 utleieboliger per år i 2013 til 1700 i 2015.
Regjeringen følger situasjonen og utviklingen
på flyktningområdet tett, jf. statsministerens redegjørelse. Også
i den situasjonen vi har nå, har regjeringen vurdert at det er gjennom
en frivillighetslinje vi kan skape best mulig rammebetingelser for
kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Det er i kommunene
arbeidet med integrering skjer. Det er kommunene som må gjøre jobben,
og det er kommunene selv som best kan vurdere sin egen kapasitet
til å ta imot flyktninger og gjennomføre norskopplæring og introduksjonsprogram
i samsvar med regelverket. Etter min vurdering er et integreringsarbeid basert
på frivillighet det som gir best resultater og fører til god integrering.
Jeg har, og vil fortsatt ha, en tett kontakt med kommunesektoren om
disse spørsmålene.