Flyktningkrisen er internasjonal, og må først
og fremst løses i samarbeid med andre. Norge må bidra til en fredelig
løsning i Syria, og styrke den humanitære innsatsen i nærområdene.
Det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge
på prøve. Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale
konvensjoner. En generell effektivisering og forenkling av regelverk
og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes rettsikkerhet.
Avtalens parter er enige om å gi politisk støtte
til iverksettelse av umiddelbare tiltak (I) for å begrense ankomst
av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler
om (II) tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak
og bosetting, og (III) for å forbedre integreringen av personer
med rett til opphold.
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enige om:
1. Prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse
av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes
derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
Stortinget
ber regjeringen vurdere endring i forskrift til utlendingsloven
for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har
beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen intensivere
samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur
av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte
flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke
dialogen med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for
ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig
å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag
til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser
med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer med åpenbart
grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag
på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre
tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette
retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI
og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med
retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
3. Avlaste og styrke
UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige
etater. Alle relevante offentlige etater må bidra inn i arbeidet.
Sikre effektiv
saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom
UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv
og hensiktsmessig saksbehandling.
UDI bør vurdere å innføre ordning med registrering
etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en
registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
4. Suspendere utlendingsforskriften § 8-2
inntil videre. (15-månedersregelen).
Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn
til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering,
og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.
5. Dersom grunnlaget
for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske,
sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen til
de som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene.
Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig
grad erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får
betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker
for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som
forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor
å kjøpe mat.
7. Regjeringen bes arbeide
med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme
nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver
i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne
selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt
incentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige
aktører bidrar mer.
8. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot
menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere
uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes
å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.
9. Det opprettes en ordning med direktefly
til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Stortinget ber regjeringen legge spesiell
vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget
ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk
barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap,
eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler
der det er ledig kapasitet.
11. Stortinget ber regjeringen om å øke
bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene
kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i Middelhavsland som
er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer
får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for
forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.
12. Regjeringen bes nøye overvåke utvikling
i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på allokere norsk innsats
der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
13. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid
ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov
skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen
skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse
av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid
ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges
frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.
14. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere
og flyktninger.
15. Stortinget ber regjeringen arbeide
for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere
i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes
ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.
Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Stortinget ber regjeringen i løpet
av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav
for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid
og aktivitet.
17. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge
for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der
det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som
mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen
om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den
ekstraordinære sitasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall
flyktninger på kort varsel.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for rask og effektiv integrering
for de som får beskyttelse i henhold til asylretten.
Oslo, 19. november 2015