Jeg til representantforslag i Dokument 8:14
S (2015–2016) vedrørende strakstiltak for å håndtere den sterkt
økende asyltilstrømningen ved grensekontrollstedet Storskog.
Jeg vil innledningsvis også vise til:
stortingsbehandlingen
av regjeringens forslag i Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven
(innstramminger)
avtalen som ble inngått 19. november.2015
mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre om Tiltak for å møte flyktningkrisen
Flere av representantenes forslag berører ovennevnte.
Nedenfor følger min nærmere vurdering av forslagene.
Regjeringen vurderer fortløpende behovet for saksbehandlingskapasitet
i Kirkenes.
Utlendingsmyndighetenes generelle saksbehandlingskapasitet
i Kirkenes er allerede styrket betraktelig.
Om lag 15 saksbehandlere fra UDIs asylavdeling
vil bli utplassert i Kirkenes snarlig, og flere er allerede til
stede. Saksbehandlerne skal jobbe med å intervjue søkerne forløpende
i Kirkenes. Hensikten er raskt å identifisere personer som vil få
avslag og som skal returneres hvis de ikke forlater riket frivillig.
Det er vurdert som mest effektiv arbeidsmetode at de fleste vedtakene
blir fattet i Oslo, og at sakene og vedtakene overføres elektronisk.
Det er opprettet en egen vaktordning som håndterer hastesaker fortløpende
i Oslo.
Politiet har også styrket kapasiteten betydelig. Politiets
utlendingsenhet (PU) har sendt om lag 40 saksbehandlere til Kirkenes,
og det er etablert en egen registreringsenhet der. PU har videre bidratt
med opplæring innenfor bort- og utvisningssaker til lokalt politi,
slik at det raskt kan identifiseres personer som ikke har rett på
opphold eller beskyttelse i Norge.
Politidirektoratet tildelte i oktober midler
til Øst-Finnmark politidistrikt til bl.a. 24 politistillinger med
6 måneders varighet. Dette tiltaket er foreslått videreført i 2016,
jf. tilleggsnummeret til Prop. 1S (2015-2016). Det er også lagt
opp til at de politidistrikt og særorgan som bidrar med ressurser
til Øst-Finnmark vil bli kompensert for dette.
Justis- og beredskapsdepartementet har også
gitt Politidirektoratet i oppdrag å etablere særskilt tilrettelagt
innkvarteringstilbud i Øst-Finnmark politidistrikt lokalisert i
grensenært område, slik at det er tilrettelagt for en rask og minst
mulig ressurskrevende prosess og rask retur, jf. også Prop 16 L
(2015–2016).
Jeg viser for øvrig til regjeringens forslag
i Prop. 22 S (2015–2016).
Det jobbes kontinuerlig med å redusere saksbehandlingstiden,
slik at asylsøkere som ankommer fra Russland og ikke har beskyttelsesbehov kan
returneres så raskt som mulig. UDI har i dag representanter på grensestasjonen
på Storskog som bistår politiet med informasjon og ved registrering
av asylsøkere. UDI skal også ha saksbehandlere på grensestasjonen
når det er behov for det.
Asylsøknader fra personer som har hatt opphold i
en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt, vil
bare unntaksvis bli undergitt realitetsbehandling.
Norske myndigheter er avhengige av at myndighetene
i det enkelte mottakerlandet aksepterer sine borgere ved tvangsretur
som skissert i forslaget. På norsk side er det allerede etablert nødvendig
kapasitet til flere tvangsreturer, men det er utfordrende å få mottakerlandet
til å akseptere det omfanget vi ønsker oss.
De fleste som ankommer over Storskog skal planlegges
returnert til Russland, men noen må sannsynligvis returneres til
sitt hjemland. Det er allerede vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig
å opprette en luftbro, i betydningen jevnlige flygninger og da fortrinnsvis
chartere, til ulike bestemmelsessteder fra Kirkenes. På nåværende tidspunkt
er ikke dette tiltaket ansett hensiktsmessig av praktiske og ressursmessige
grunner. Det er blant annet utfordrende at ikke alle flyplassene
ved Kirkenes, Vadsø eller Vardø er godkjent for langdistanseflygninger
etter hva vi får opplyst, og det er spørsmål om en luftbro fra disse
lokasjonene vil være kostnadseffektivt. Departementet vurderer imidlertid
alle forhold løpende for å sikre mest mulig effektiv returpolitikk.
Forslaget er forelagt Kommunal- og moderniseringsministeren
som har det konstitusjonelle ansvaret for det angjeldende området.
Han uttaler følgende:
«Skjønnsmidlene bevilges over rammetilskuddet og
skal komme kommunene til gode. Deler av skjønnsrammen går til kommuner
og fylkeskommuner som får store og utforutsette utgifter i løpet
av budsjettåret. Hovedsakelig gjelder dette skader på kommunal og
fylkeskommunal infrastruktur etter flom, ras og annen naturskade.
Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har imidlertid tidligere åpnet for
at skjønnsmidler også kan brukes til å kompensere for utgifter grunnet
andre ekstraordinære hendelser, bl.a. ved nedbemanning i hjørnestensbedrifter
med påfølgende ledighet. På samme måte er departementets vurdering
at det er mulig å gi noe kompensasjon til kommuner som har helt
ekstraordinære utgifter som følge av asyl- og flyktningsituasjonen.
Retningslinjene åpner derfor for at kommunen kan sende en søknad
om midler via fylkesmannen.»
Forslaget er forelagt Utenriksministeren som
har det konstitusjonelle ansvaret for det angjeldende området. han
uttaler følgende:
«Utfordringene knyttet til den økende asyltilstrømmingen
over vår grense med Russland i nord må løses i samarbeid med Russland. Regjeringen
legger stor vekt på dialogen med russiske myndigheter, og har arbeidet
systematisk for å finne løsninger i samarbeid med Russland. Saken
er tatt opp på utenriksministernivå, og følges opp gjennom løpende
dialog i tekniske, diplomatiske og politiske kanaler. Dette er i
tråd med etablert praksis og etter enighet med russisk side. Dialogen
med russiske myndigheter er konstruktiv. Regjeringen vil videreføre
den tette dialogen med russiske myndigheter gjennom hensiktsmessige
kanaler.»
Forslaget er forelagt Utenriksministeren som
har det konstitusjonelle ansvaret for det angjeldende området. han
uttaler følgende:
«Regjeringen benytter de muligheter til retur som
ligger i vårt avtaleverk med Russland. Flere personer er blitt returnert
i henhold til avtalen i løpet av de siste månedene. Norske myndigheter er
i dialog med russiske myndigheter for å sikre at avtalen utnyttes
fullt ut.»
Jeg viser til svar under forslag 1.
Justis- og beredskapsdepartementet mottok 30. september
2015 endelig rapport av ekstern konsulent for konseptvalgutredning
for grensestasjon og grensekontrolltjenester på Storskog. Regjeringen
vil snarlig ta stilling til videre prosess, og informere Stortinget
om dette på egnet måte.