Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om anke til Trygderetten
(lovrevisjon)
I
Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
skal lyde:Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
(trygderettsloven)
Kapittel 1 Formål og virkeområde
§ 1 Lovens formål
(1) Loven skal legge til rette for en betryggende, rask
og tillitskapende behandling av trygde- og pensjonstvister av en
uavhengig og upartisk Trygderett.
(2) For å oppnå formålene i første ledd skal
Trygderetten
sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag,
partene få innsyn i og mulighet
for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis,
partene likebehandles og få den
nødvendige veiledning,
Trygderetten foreta en selvstendig
og reell vurdering av avgjørelsesgrunnlaget,
viktige avgjørelser begrunnes,
og
saksbehandlingen og kostnadene
stå i et rimelig forhold til sakens betydning.
§ 2 Trygderettens saklige virkeområde.
Ankerett
(1) Vedtak om individuelle rettigheter
og plikter etter følgende regelverk kan ankes
inn for Trygderetten av den vedtaket gjelder, i loven her
kalt den ankende part:
a) folketrygdloven
b) barnetrygdloven
c) lovgivningen om krigspensjonering
d) bestemmelser for supplerende pensjonsordninger som er
fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget
e) samordningsloven
f) særlige lovbestemmelser som fastsetter at saker kan
ankes til Trygderetten.
(2) Kongen kan bestemme at ankerett
etter første ledd også skal gjelde vedtak om individuelle rettigheter
og plikter i
a) supplerende pensjonsordninger for kommunale arbeidstakere
b) supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere i selvstendige
statlige og kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig
karakter og
c) supplerende private pensjonsordninger og herunder fastsette
regler om tilpasning av lovens bestemmelser.
(3) For tilleggstrygder kan
departementet etter søknad treffe slik bestemmelse som nevnt i andre ledd.
(4) Trygderetten kan ikke prøve
vedtak som etter bestemmelse i lov eller i vedtekt
eller i medhold av lov eller vedtekt ikke er gjenstand for anke,
eller som kan ankes inn for en annen ankeinstitusjon.
(5)Vedtak truffet
av Kongen eller et departement kan ikke ankes inn for Trygderetten.
Kapittel 2 Trygderettens organisasjon mv.
§ 3 Trygderettens leder. Rettsmedlemmer
(1) Trygderetten skal ha en
leder, nestleder og så mange andre faste medlemmer som Kongen bestemmer.
Disse medlemmer utnevnes av Kongen.
(2)Trygderetten skal
ha faste juridisk kyndige, medisinsk kyndige og attføringskyndige
medlemmer.
(3) Dersom saksmengden eller
særlige forhold gjør det påkrevet, kan Kongen beskikke midlertidige medlemmer
for inntil to år om gangen.
(4) Trygderetten skal ha så
mange rettsfullmektiger som Trygderettens leder bestemmer. Rettsfullmektigene
tilsettes av Trygderettens leder for en periode på inntil tre år,
med mulighet for forlengelse med inntil to år. Rettsfullmektigene kan
utføre de oppgaver som etter loven
her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten.
(5)Ved utnevning av
Trygderettens leder og nestleder gjelder kravene i domstolloven
§ 54 første ledd. Ved utnevning av andre juridisk kyndige medlemmer etter
andre og tredje ledd gjelder kravene i domstolloven § 54 andre ledd.
For rettsfullmektiger gjelder kravene i domstolloven § 54 tredje
ledd.
(6)Medisinsk kyndige
medlemmer skal ha autorisasjon som lege.
(7) Domstolloven §§ 53 og 60 gjelderfor
rettsmedlemmene og rettsfullmektigene.
(8) Et rettsmedlem
er uavhengig i sin behandling av ankesaker og saker om gjenopptak.
Rettsmedlemmene skal utøve sin virksomhet på en måte som inngir
alminnelig tillit og respekt.
§ 4 Avdelinger mv.
Kongen kan bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger
og kan fastsette nærmere regler om rettens arbeidsordning og administrasjon.
§ 5 Trygderettens lokalisering
(1) Trygderetten har sitt sete
i Oslo.
(2) Etter beslutning av Trygderettens
leder kan det holdes møte utenfor Oslo.
§ 6 Regler om rettens sammensetning
og saksforberedelse
Trygderettens leder kan gi nærmere regler om saksforberedelse
og om rettens sammensetning i den enkelte sak.
§ 7 Rettens sammensetning i
den enkelte sak. Administrator
(1)Retten settes med
to medlemmer i den enkelte sak, hvis ikke annet er bestemt.
(2)Retten settes med
tre medlemmer
a) når sakens art tilsier at retten i
tillegg settes med et juridisk kyndig medlem, et medisinsk kyndig medlem
eller et attføringskyndig medlem,
b) når retten opprinnelig er satt med to medlemmer, men
det viser seg at det ikke er enighet om utfallet av saken,
c) når saken reiser vanskelige retts- eller bevisspørsmål,
d) når Trygderettens leder bestemmer det.
(3)I de tilfellene
hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for
praksis på et saksområde, kan retten settes med fem medlemmer. Spørsmål
om å sette retten med fem medlemmer, avgjøres av Trygderettens leder.
Alle medlemmene skal være faste.
(4)Et juridisk kyndig
medlem skal være rettens administrator. Midlertidig ansatte medlemmer
og rettsfullmektiger kan være administratorer, med unntak for tilfellene
nevnt i tredje ledd. Spørsmål om å sette retten med to eller tre
medlemmer avgjøres av rettens administrator, med unntak for tilfellene
nevnt i andre ledd bokstav d.
(5)Administrator og
de øvrige medlemmene av retten oppnevnes tilfeldig med mindre saklige
grunner tilsier at dette må fravikes.
§ 8 Habilitet
(1) Reglene om habilitet i domstolloven §§ 106 til 108
og § 113 gjelder tilsvarende for medlemmene av
den rett som skal avgjøre saken og for saksforberedere.
(2)For rettsfullmektiger
gjelder domstolloven § 109 tilsvarende.
(3) Om et medlem av retten er inhabil avgjøres
av retten selv, men vedkommende medlem skal ikke delta ved avgjørelsen. Avgjørelsen
treffes av Trygderettens leder dersom det er spørsmål
om inhabilitet for rettens administrator.
Rettens administrator avgjør om en saksforbereder er inhabil.
(4) Trygderettens leder avgjør
selv om han eller hun er inhabil.
Kapittel 3 Anke og saksforberedelse
§ 9 Ankefrist
(1) Fristen for anke til Trygderetten
er seks uker fra det tidspunkt skriftlig underretning om
vedtaket og om ankeadgang og ankefrist er kommet fram til vedkommende.
(2) Har en part krevd å få oppgitt
begrunnelsen for vedtaket etter forvaltningsloven § 24 andre ledd, avbrytes
ankefristen. Ny ankefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse
om begrunnelsen er kommet fram til vedkommende.
(3)Trygderetten eller
ankemotparten kan i særlige tilfeller forlenge ankefristen.
(4)Trygderetten kan se
bort fra at ankefristen er oversittetnår
særlige grunner taler for det.
§ 10 Beregning av ankefristen
(1) For at en anke
skal være framsatt i tide, er det tilstrekkelig at ankeerklæringen
før utløpet av fristen
a) er avgitt til postoperatør i Norge
som skal sørge for å få sendingen fram til mottaker, eller
b) at den er kommet fram til den elektroniske adressen
som i det påankede vedtaket er oppgitt for mottak av elektronisk
anke.
(2)Kommer ankeerklæringen
ikke fram, må den settes fram på nytt innen en uke etter at vedkommende
forsto eller burde ha forstått at erklæringen ikke har kommet fram.
(3)Ved beregning av
ankefristen gjelder domstolloven §§ 148 og 149.
§ 11 Ankeerklæringen og hvem
som skal motta den
(1) Anke til Trygderetten skal
settes fram for den institusjon som har fattet vedtaket,
i loven her kalt ankemotpart. Anke over vedtak etter lovgivning
som hører under Arbeids- og velferdsdirektoratet skal settes fram for
den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
(2) Anken kan settes fram skriftlig
eller muntlig. Ved muntlig anke skal mottaker sørge
for å sette opp anken skriftlig og underskrive den sammen med den ankende
part.
(3) Erklæringen om anke må være
underskrevet og nevne:
a) at den er en anke til Trygderetten,
b) navn, fødselsdag og fødselsår samt adresse til den ankende
part,
c) det vedtak som påankes,
d) den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig de
nærmere omstendigheter som anføres til støtte for anken,
e) erklæringer og andre bevis som påberopes,
f) bilag som følger anken.
(4) Hvis en skriftlig anke er
ufullstendig eller uklar, skal den ankende part gjøres oppmerksom
på eventuelle mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning
i saken, og gis en frist for å rette opp eller supplere anken.
§ 12 Benyttelse av klageadgang
Dersom et vedtak kan påklages etter
folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15 eller etter bestemmelser
i andre lover, kan saken bringes inn for Trygderetten
først etter at klageadgangen er benyttet.
§ 13 Ankemotpartens forberedelse
av ankesaken
(1) Ankemotparten skal ta det
påankede vedtaket opp til ny prøving.Hvis anken
ikke faller bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og snarest
mulig framstille den i et oversendelsesbrev til Trygderetten. Oversendelsesbrevet
skal inneholde en beskrivelse av det faktiske grunnlaget ankemotparten
bygger på, partenes påstandsgrunnlag og partenes påstander.
(2)Oversendelsesbrevet sendes
den ankende part med melding om at mulige merknader må avgis til ankemotparten
innen tre uker regnet fra og med den dag meldingen
er mottatt.
(3)Straks fristen
for merknader er ute, utarbeider ankemotparten et ekspedisjonsbrev
med eventuelle tilleggsmerknader og sender sakens dokumenter til
Trygderetten.
(4)Kopi av ekspedisjonsbrevet
sendes den ankende part med frist for merknader på tre uker. Den ankende
part sender eventuelle merknader direkte til Trygderetten, så vidt
mulig med kopi til ankemotparten. Har ankemotparten ytterligere
merknader i saken, sendes disse til Trygderetten og den ankende part
innen tre uker.
(5) Bestemmelsen i § 31 første
ledd første punktum gjelder tilsvarende for meldinger
til den ankende part etter andre ledd.
§ 14 Utsatt iverksetting av
vedtak
(1)Anken medfører
ikke utsettelse av iverksettingen av det påankede vedtaket.
(2)Når særlige
grunner taler for det, kan Trygderetten eller
ankemotparten bestemme at iverksettingen av vedtaket helt
eller delvis skal utsettes til anken er avgjort. Det kan settes
vilkår for slik utsetting.
§ 15 Bevis
(1) I den utstrekning noen plikter
å gi opplysninger til ankemotparten har vedkommende samme plikt overfor Trygderetten.
(2)Retten kan bestemme
at den ankende part skal framstille seg for lege eller annen sakkyndig
som grunnlag for en medisinsk eller ervervsmessig vurdering, dersom
det anses å være av betydning for rettens avgjørelse.
(3)For Trygderetten
gjelder reglene om bevis i tvisteloven kapittel 21 til 28 så langt
de passer.
§ 16 Partenes rett til innsyn
i sakens dokumenter
(1) En part har rett til å gjøre
seg kjent med sakens dokumenter, også etter at det er truffet
vedtak i saken. En part har likevel ikke rett til å gjøre seg kjent
med dokumenter som Trygderetten har utarbeidet for sin
interne saksforberedelse.
(2) Med mindre det er av vesentlig
betydning for parten, har vedkommende ikke krav
på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder en
annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner
ikke bør meddeles videre.
(3)Trygderetten bestemmer ut
fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal
gjøres tilgjengelig for partene. På anmodning skal en part gis
kopi av dokumentene.
§ 17 Klageadgang
En part som er nektet innsyn, kan påklage Trygderettens
beslutning til departementet i samsvar med reglene i forvaltningsloven
kapittel VI. Klageadgang, klagefrist og framgangsmåte skal framgå
av beslutningen som nekter innsyn.
§ 18 Prosessdyktighet og prosessfullmektig
(1)Reglene om prosessdyktighet
og stedfortreder i tvisteloven kapittel 2 gjelder så langt de passer.
(2) En part har rett til å la
seg representere av prosessfullmektig etter samme
regler som fastsatt i tvisteloven kapittel 3 i søksmål for lagmannsrett
og for tingrett.
Kapittel 4 Ankebehandling
§ 19 Avgjørelsesgrunnlaget
(1) Retten behandler tvisten
på grunnlag av den skriftlige framstillingen som
partene har gitt, og sakens øvrige opplysninger,slik
de foreligger når retten avgjør saken.
(2)Retten kan holde
rettsmøte hvis særlige grunner taler for det. Rettsmøtet holdes
for åpne dører. Retten kan beslutte at rettsmøtet skal holdes for
lukkede dører av hensyn til partene eller der andre sterke grunner
taler for det.
§ 20 Rettens forhold til partenes
prosesshandlinger
(1)Retten kan prøve
alle sider av saken og selv treffe realitetsavgjørelse.
(2)Retten kan ved
sin avgjørelse gå utover partenes påstander hvis det er til gunst
for den ankende part.
(3)Retten er ikke
bundet av partenes påstandsgrunnlag. Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske
forhold en part bygger sin påstand på.
(4)Retten skal av
eget tiltak anvende gjeldende rettsregler og er ikke bundet av partenes
argumentasjon om bevisspørsmål.
(5)Retten skal sørge
for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Retten kan innhente de opplysninger den
finner nødvendig for avgjørelsen.
(6)Partene skal gis
mulighet til å uttale seg dersom retten går utenfor partenes påstandsgrunnlag.
(7)Partene skal gis
mulighet til å uttale seg om faktiske forhold som er av betydning
for rettens avgjørelsesgrunnlag. Ellers avgjør retten
om partene skal gis adgang til å uttale seg.
§ 21 Kjennelser
(1) Rettens avgjørelser av
krav som er tvistegjenstand, avgjørelser om avvisning og avgjørelser
om tilleggskjennelse og gjenopptak treffes ved alminnelig
flertall i kjennelse av de rettsmedlemmer som har deltatt
i saken.
(2)Kjennelser skal
begrunnes som dommer, med unntak for tilfellene nevnt i tredje ledd.
I kjennelsen skal saksframstillingen og redegjørelsen for påstandsgrunnlagene
beskrive det rettsforhold som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn
og partenes rettslige og faktiske anførsler så langt det er nødvendig
for å forklare avgjørelsen. Deretter gjør retten rede for den bevisvurderingen
og rettsanvendelsen avgjørelsen er bygd på. For øvrig gjelder tvisteloven
§ 19-6 tilsvarende så langt den passer.
(3) Dersom retten finner det
klart at anken ikke kan føre fram, og avgjørelsen antas ikke å få
betydning utenfor den foreliggende sak, er det tilstrekkelig at
kjennelsen inneholder en kort beskrivelse av hva saken gjelder og
en redegjørelse for de momenter som retten har lagt avgjørende vekt
på.
(4)Kjennelser skal
inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelser
som treffes. Når retten avgjør realiteten i saken, kan avgjørelsen
gå ut på stadfestelse eller omgjøring. Hvis det ikke foreligger
et forsvarlig grunnlag for å avgjøre realiteten, kan retten oppheve
vedtaket og henvise saken til ny behandling. Dersom det er grunnlag
for det, kan retten også henvise uten å oppheve vedtaket.
§ 22 Avsigelse og underretning
om kjennelse
(1) Kjennelse skal avsies snarest
mulig etter at Trygderetten har mottatt saken.
(2)En kjennelse er
avsagt når den er underskrevet av rettens medlemmer.
(3)Partene skal straks
underrettes om kjennelsen. I underretningen skal
partene gjøres oppmerksom på søksmålsfristen etter § 26 femte ledd.
§ 23 Beslutninger
(1)Avgjørelser om
saksbehandlingen treffes ved beslutning av retten eller rettens
administrator. Rettens avgjørelse om å heve en sak som bortfaller
uten realitetsavgjørelse, treffes også ved beslutning.
(2)En beslutning kan
omgjøres av den rett eller den administrator som har truffet den.
Tvisteloven § 19-10 første og fjerde ledd gjelder for slik omgjøring.
§ 24 Retting av feil
(1)Rettens administrator
kan beslutte å rette en avgjørelse som på grunn av skrive- eller
regnefeil, misforståelser, forglemmelse eller lignende klar feil har
fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Partene skal
uten opphold underrettes om rettelsen. En part kan kreve
rettelsen forelagt for retten. Begjæringen må settes fram for Trygderetten
senest en uke etter at underretningen om rettelsen er mottatt.
(2)Tvisteloven § 19-8
tredje og fjerde ledd gjelder for retting etter paragrafen her.
§ 25 Tilleggskjennelse
(1)Er det i kjennelse
ikke truffet avgjørelse om noe som skulle ha vært avgjort, kan tilleggskjennelse avsies
dersom det settes fram begjæring om det innen seks uker fra det
tidspunkt meddelelsen om kjennelsener kommet
fram til vedkommende part. Tvisteloven § 19-9 gjelder for slik tillleggskjennelse
så langt det passer.
(2)Ved begjæring om
tilleggskjennelse stopper søksmålsfristen. Blir tilleggskjennelse
avsagt, løper ny søksmålsfrist. Blir begjæringen ikke tatt til følge, fortsetter
fristen å løpe.
Kapittel 5 Søksmål og gjenopptak
§ 26 Søksmål
(1)Partene kan ved
søksmål, og uten forliksmekling, bringe Trygderettens kjennelse
inn for lagmannsretten i det lagdømme hvor den ankende
part for Trygderetten har sitt alminnelige verneting.
(2) Tvist som nevnt i § 2 kan
ikke bringes inn for lagmannsretten før Trygderetten har truffet
avgjørelse i saken.
(3) Domstolene kan prøve lovligheten
av Trygderettens kjennelser.
(4)Når søksmålet
reises mot offentlig myndighet, skal det reises mot det organ som
var ankemotpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom arbeids-
og velferdsetaten var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Arbeids-
og velferdsdirektoratet.
(5) Fristen for søksmål er seks
måneder fra det tidspunkt underretning om Trygderettens
kjennelse er kommet fram til vedkommende part. Det kan gis oppfriskning
mot oversitting av søksmålsfristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14.
§ 27 Gjenopptak av Trygderettens
kjennelse. Vilkår
(1)Trygderettens kjennelse
kan gjenopptas etter begjæring fra en av partene i saken.
(2)Det er et vilkår
for gjenopptak at
a) det er kommet til nye opplysninger
om det tidligere faktiske forholdet som er egnet til å føre til et
annet resultat, eller
b) det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil, uforsvarlig
rettsanvendelse eller uforsvarlig skjønnsutøvelse.
(3)Begjæring om gjenopptak
må settes fram innen seks måneder etter at parten ble kjent med
det forholdet som begjæringen bygger på. Retten kan se bort fra
at fristen er oversittet når det foreligger særlige grunner.
(4)Begjæring om gjenopptak
skal settes fram skriftlig. Reglene i § 11 tredje og fjerde ledd
gjelder for slik begjæring. Det skal angis om begjæringen gjelder
hele avgjørelsen eller bare deler av den.
(5)Dersom en begjæring
om gjenopptak er ufullstendig eller uklar, skal partene gjøres oppmerksom på
eventuelle mangler og gis en frist for å rette opp eller supplere
begjæringen. Dersom fristen ikke overholdes, skal begjæringen avvises.
Avgjørelse om avvisning kan bare treffes av Trygderetten.
§ 28 Behandling av begjæring
om gjenopptak mv.
(1)Den ankende part
setter fram begjæring om gjenopptak for ankemotparten i den aktuelle
ankesaken. Dersom det aktuelle vedtaket ikke omgjøres, skal ankemotparten
forberede sak om gjenopptak for Trygderetten.
(2)Ankemotparten setter
fram begjæring om gjenopptak for Trygderetten. Retten tar stilling
til begjæringen etter at den ankende part er gitt anledning til
å uttale seg.
(3)Hvis begjæringen
ikke avvises, skal avgjørelsen gå ut på at begjæringen ikke tas
til følge eller at saken gjenopptas.
(4)Dersom saken gjenopptas,
skal motparten om nødvendig gis anledning til å uttale seg før saken
realitetsbehandles.
(5)For øvrig skal
de alminnelige regler i denne loven gjelde så langt de passer.
Kapittel 6 Utgifter ved saksbehandlingen
§ 29 Sakskostnader
(1) Hvis Trygderettens kjennelse
er til gunst for den ankende part, skal retten pålegge ankemotparten helt
eller delvis å erstatte de nødvendige kostnader som
saken har medført for den ankende part.Dette gjelder
også nødvendige kostnader den ankende part har hatt i forbindelse
med tidligere klagebehandling av saken, og kostnadersom er pådratt etter
bestemmelsene i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
(2) Hvis den ankende part åpenbart
uten grunn har framsatt eller opprettholdt anke, kan retten bestemme
at vedkommende helt eller delvis skal bære de utgifter som anken
har medført for ankemotparten og utgifter etter lov 13.
juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Sakskostnader som den ankende
part pålegges, kan inndrives etter reglene for dommer.
(3)Sakskostnader tilkjennes
bare når parten har krevd det. Retten tar avgjørelse om sakskostnader
i den kjennelse som avslutter saken.
(4) Rettens avgjørelser om sakskostnader kan
ankes separat. Tvisteloven §§ 20-9 og 20-10 gjelder for slik
anke. Ankedomstol er den lagmannsrett som er nevnt i § 26 første ledd
i loven her. Ankefristen er én måned fra den dag vedkommende mottok
underretning om avgjørelsen.
§ 30 Gebyrfri behandling
Behandling i Trygderetten er gebyrfri.
Kapittel 7 Forskjellige bestemmelser
§ 31 Melding om kjennelse mv.
(1) Trygderettens melding til den
ankende part omrettens kjennelse og
beslutning som hever en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse, gis
gjennom rekommandert brev. Andre meldinger gis på den måten
retten finner hensiktsmessig.
(2)Meldingen anses
for mottatt to uker etter innlevering til postoperatør, hvis ikke
vedkommende har fått brevet tidligere.
(3) Hvis den ankende part
ikke har bopel i riket, kan retten om nødvendig gjennom melding som nevnt
i første ledd, pålegge vedkommende innen en fastsatt frist å oppgi
en person som er bosatt i Norge som kan motta meldingen. Forpliktelsen
varer til saken er avgjort. Etterkommer vedkommende ikke en slik
anmodning, sendes meldingen til vedkommendes
sist kjente adresse.
§ 32 Innkalling av parter, vitner
og sakkyndige til rettsmøte
(1)Trygderetten innkaller
parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte, om nødvendig ved forkynning.
(2)Reglene i domstolloven
om forkynning gjelder så langt de passer.
§ 33 Godtgjørelse til vitner
og sakkyndige
Vitner og sakkyndige har krav på godtgjørelse
etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v.
§ 34 Taushetsplikt
(1) Enhver som i medfør av stilling
eller verv etter loven får kjennskap til private forhold eller en virksomhets
innretninger eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent,
plikter å bevare taushet om det vedkommende har fått kjennskap til,
med mindre annet følger av stillingen eller vervet.
(2) Bestemmelsene i første ledd
gjelder ikke i tilfelle hvor allmenne interesser tilsier at opplysninger gis,
og departementet samtykker i det. Forvaltningsloven §§ 13 til 13
e gjelder ikke.
§ 35 Straff for å gi uriktige
opplysninger mv.
Den som mot bedre vitende gir uriktige
opplysninger, eller fortier vesentlige opplysninger
av betydning for sak som er brakt inn for Trygderetten eller som
unnlater å etterkomme påbud som er gitt i medhold av denne lov,
straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under et strengere
straffebud.
§ 36 Forskrifter
(1) Kongen kan fastsette forskrift om
gjennomføringen av denne lov.
(2) Kongen kan i forskrift
gjøre de unntak fra loven og gi de supplerende regler som er nødvendige
til oppfylling av plikter som følge av overenskomst med fremmed
stat.
§ 37 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder ikke ved behandlingen av saker
etter denne lov.
Kapittel 8 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
§ 38 Denne lov trer i kraft 1. januar 1967.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 21-12 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens
vedtak, også vedtak om å avvise en klage, ankes
inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9
om anke til Trygderetten.
§ 21-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Klage eller anke settes fram skriftlig eller muntlig for den
enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
§ 21-12 tredje ledd tredje punktum oppheves.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Loven gis virkning for saker som er mottatt
i Trygderetten etter lovens ikrafttredelse.