I proposisjonen fremmes endringer i lov 16. desember
1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Forslagene innebærer en revisjon
av loven.
Trygderetten er et uavhengig, domstolslignende forvaltningsorgan
som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter
etter folketrygdloven og en rekke andre pensjons- og trygdelover.
Den har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten
kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene, og Trygderettens
leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser
kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten
som første instans.
Trygderettsloven har regler om Trygderettens virkeområde,
men er ellers i vid forstand en lov om saksbehandlingen for og i
Trygderetten.
Et hovedformål med den revisjon av trygderettsloven
som det legges opp til, er å modernisere og tilpasse loven til dagens
behov. De endringer som foreslås er i hovedsak knyttet til saksbehandlingsreglene.
Det foreslås ingen endringer når det gjelder Trygderettens virkeområde. Søksmålsadgangen
opprettholdes i det alt vesentlige som nå.
Selv om det foreslås til dels betydelige endringer i
saksbehandlingsreglene, opprettholdes sentrale grunntrekk ved saksbehandlingssystemet.
Et utgangspunkt for arbeidet har vært å forsterke Trygderettens
preg av å være en nøytral tvisteløser. I denne forbindelse foreslås
det endringer med sikte på at den private parten og vedtaksorganet
likebehandles i større grad enn i dag, blant annet gjennom styrking
av kontradiksjonsprinsippet.
Det foreslås videre følgende andre materielle
endringer og kodifisering av Trygderettens praksis:
innføring av en formålsparagraf
avvikling av ordningen med legmedlemmer
at retten settes med fem medlemmer i stedet
for syv i prinsippsaker
innføring av regler om tilleggskjennelse
utvidede regler om utforming mv. av kjennelser
lovfesting av rettsmedlemmenes uavhengighet
lovfesting av tilfeldighetsprinsippet
lovfesting av ordningen med gjenopptak
av Trygderettens kjennelser
at reise- og oppholdsutgifter ved muntlige rettsmøter
dekkes
Det foreslås også endringer av mer redaksjonell karakter,
herunder forbedring av lovens systematikk og modernisering av lovteksten.
I tillegg foreslås det at visse saksbehandlingsregler
i trygderettsloven ikke lenger skal anvendes ved behandling av klager
etter folketrygdloven.
Trygderetten skal fortsatt være et lavterskeltilbud.
Det vil si at ordningen med gebyrfrihet videreføres og at en ankende
part bare i særlige tilfeller kan pålegges å betale sakskostnader.
Reglene om fri rettshjelp opprettholdes, med relativt vid mulighet
for å få dekket egne saksomkostninger av det offentlige. Det vil dermed
fortsatt være liten økonomisk risiko knyttet til å anke en avgjørelse
inn for Trygderetten.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er redegjort for bakgrunn og prinsipielle betraktninger og kapittel
3 der hovedpunkter i nåværende trygderettslov er beskrevet, herunder saklig
virkeområde, saksbehandling og overprøving av Trygderettens kjennelser.
Når det gjelder rettstilstanden i de øvrige
nordiske land, samt EØS-relaterte regler og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,
er dette beskrevet i kapittel 4.
Forslag til revidert lov om anke til Trygderetten ble
sendt på høring med frist 14. juli 2014. Det vises til de ulike
kapitlene i proposisjonen der det er redegjort for gjeldende rett,
høringsnotatene, samt høringsinstansenes syn.