I meldingen fremholdes det at etablering av
team vil gjøre det mulig å arbeide annerledes enn før. For å møte
behovene til hele befolkningen er det ikke lenger nok at tjenestene
følger opp når behov oppstår og folk selv oppsøker behandlere. Det
er nødvendig med en mer aktiv, befolkningsrettet tilnærming, oversikt
over behov og en systematisk tilnærming for å fordele ressurser
i tråd med behovene. Hele tjenesten må arbeide mer forebyggende,
tilby oppfølging, gi opplæring som bidrar til mestring og lage behandlingsplaner
i samråd med brukerne. Slike innholdsmessige endringer kan ta tid.
Det krever endringer i kompetanse, kultur og holdninger, og derfor
i utdanninger, og de må etterspørres av ledere på alle nivåer. Regjeringen
fremmer en rekke tiltak for å få til dette. Det skal tydeliggjøres i
loven at kommunene må tilby pasienter og brukere opplæring. Det
skal utformes veiledere og nasjonale faglige retningslinjer. Læringsnettverk
som bidrar til forbedringsarbeid skal videreføres. Det innføres
en plikt til faglig dialog mellom fastleger/primærhelseteam og spesialisthelsetjenesten.
Infrastruktur som moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi
må støtte en slik utvikling.
For å oppnå en økt innsats på forebyggende arbeid
i helse- og omsorgstjenesten kan en løsning være å finansiere forebyggende
tjenester på samme måte som konsultasjoner og behandlinger. Følgende
modeller kan være aktuelle for videre utredning:
Avvikle folketrygdfinansieringen
for kommunale helsetjenester og samle sørge-for- og finansieringsansvar
for alle helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå.
Endre folketrygdloven slik at forebyggende
aktivitet kan finansieres av folketrygden og endre lovbestemmelsene
om hvilke yrkesgrupper som kan utløse trygderefusjon.
Endre folketrygdloven slik at annet personell,
i samarbeid med fastleger, kan ivareta sekundær- og tertiærforebygging
(oppfølging av personer med kroniske sykdommer).
Komiteen viser til
at å forebygge sykdom, skader og sosiale problemer inngår i kommunenes
ansvar gjennom helse- og omsorgstjenestelovens § 3-3 første ledd.
Forebygging av sykdom er også et ansvar for fylkeskommunen etter
tannhelsetjenesteloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at ved å etablere primærhelseteam, vil det legges til
rette for mer forebygging, proaktivitet og egenmestring. Hvis disse
teamene også skal baseres på privat næringsvirksomhet og trygdefinansiering,
er det et problem at folketrygdloven i dag ikke finansierer forebyggende
virksomhet og heller ikke åpner for at tjenester kan utføres av annet
personell enn de som i dag kan utløse refusjoner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er for incentiver som understøtter
forebyggende arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse
medlemmer vil ha et lovverk som hegner om den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene
skal fortsatt være et offentlig kommunalt ansvar, og dette gjelder
like mye for forebyggende helsetjenester som for andre helsetjenester.
De ulike fagprofesjonene som inngår i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
bør som hovedregel være ansatt i kommunen, og kommunen bør drive
tjenestene i egenregi. Disse medlemmer mener en utvikling
av tjenestene i tråd med dette er den beste måten å sikre innbyggerne
trygge, helhetlige og koordinerte tjenester på. Disse medlemmer ser
det ikke som et mål, snarere tvert imot, at primærhelseteam skal
baseres på privat kommersiell næringsvirksomhet og ser ikke behov for
å endre lovgivningen for å understøtte dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil bemerke at de fleste fastleger er selvstendig
næringsdrivende, selv om flere etter hvert heller ønsker å være
fast ansatt i den kommunen de jobber i. I mange kommuner har fastlegeordningen
fungert godt, men utfordringene i framtidens primærhelsetjeneste
krever at man nå vurderer både organiseringen og den rådende finansiering
av fastlegeordningen.
Disse medlemmer mener finansieringen
av fastlegens virksomhet må understøtte den viktige rollen legen
skal ha som nav i de samlede helse- og omsorgstjenestene i kommunen.
Det er kommunen som må ha den overordnede styringen med et helhetlig
helsetilbud som skal gi likeverdige tjenester til alle innbyggere.
For å oppnå dette må finansiering og organisering av både fastleger
og annen fagkompetanse gi kommunens helseledelse det handlingsrom
som trengs. Disse medlemmer er derfor kritiske til
en modell der primærhelseteam er organisert som egne privatpraktiserende
enheter. Disse medlemmer har også merket seg at flere høringsinstanser,
blant annet Norsk Fysioterapeutforbund, heller ikke støtter en slik
modell.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen tar
sikte på å endre folketrygdloven for å legge til rette for primærhelseteam,
forebygging og ny arbeidsdeling, og at tre finansieringsmodeller
skisseres som aktuelle for videre utredning, deriblant å avvikle
dagens modell for folketrygdfinansieringen av kommunale helsetjenester
og samle sørge-for- og finansieringsansvar på kommunalt nivå. Disse
medlemmer mener at dagens modell er et godt prinsipp og
kan ikke på det foreliggende grunnlag se behovet for å utrede en
fullstendig avvikling av ordningen. Disse medlemmer mener
at regjeringen i stedet bør justere og utvikle dagens finansieringsmodell
for blant annet å bygge opp under kommunenes ansvar for helsefremmende
og forebyggende aktivitet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å utrede
avvikling av folketrygdfinansiering av kommunale helsetjenester.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i meldingen
skriver følgende:
«Regjeringen vil ta sikte på å endre folketrygdloven
for å legge til rette for primærhelseteam, forebygging og ny arbeidsdeling.
Endringer må utredes før det tas endelig stilling til en eventuell omlegging
og omfanget av denne.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at både private og ideelle aktører har ført til
at helse- og omsorgstjenesten har kunnet levere gode og trygge helsetjenester
til innbyggere der kommunen og staten ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet.
I et historisk perspektiv har store deler av helsevesenet vært privat
eid og drevet, selv sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve kommunehelsetjenestens sentrale
rolle i arbeidet med forebygging. Gjennom teamorganisering kan tilbudet
til pasientene bli bedre og mer helhetlig. Disse medlemmer mener
fastlegen må spille en nøkkelrolle i fremtidens primærhelsetjeneste
og støtter forslagene om å utrede finansieringsordninger som gir
incentiver for forebyggende virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid
understreke at forebygging først og fremst må foregå utenfor helsesektoren,
og at gode insentiver bør rettes inn mot de arenaene der folk har
sin hverdag og lever sine liv. Trygge og gode levekår for barn og
unge og deres familier må prioriteres, der innsatsen rettes inn
på å motvirke sosiale forskjeller og uhelse. Disse medlemmer vil
her peke på betydningen av å ha en sunn skolematordning, en godt
utbygd skolehelsetjeneste, mulighet for fysisk aktivitet og meningsfylte fritidsaktiviteter
for alle. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
hverken i meldingen eller i sine budsjetter prioriterer slike satsinger, på
tross av tydelige kunnskapsbaserte anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at godt forebyggende arbeid er god
samfunnsøkonomi og understreker at forebyggende tiltak må være kunnskapsbaserte
og kostnadseffektive. I dag finansieres store deler av de forebyggende helsetjenestene
gjennom rammetilskudd og kommunens frie inntekter. En fortsatt styrket kommuneøkonomi
er nødvendig for å opprettholde gode og trygge tjenester, og for
å forebygge effektivt. Disse medlemmer er opptatt av
å ha et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan innretningen av folketrygdfinansierte
tjenester påvirker utviklingen i helsetjenesten, og hvordan dagens
innretning bidrar til å nå politiske og samfunnsøkonomiske mål.
For å belyse hvordan ulike finansielle virkemidler påvirker utviklingen
i primærhelsetjenesten fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede alternative måter
å finansiere forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten på, herunder
folketrygdfinansierte tjenester, med mål om å forebygge på en kunnskapsbasert
og kostnadseffektiv måte.»
Komiteen viser til
helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3, som slår fast at kommunene
skal ha en koordinerende enhet, og § 7-2, som påpeker at kommunene
skal tilby pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte
tjenester en koordinator. For øvrig regulerer pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-5 en individuell rett til individuell plan. Komiteen er
kjent med at både retten og innholdet til koordinator og individuell
plan er godt beskrevet i lov, forskrift og veileder. På tross av
dette ser man at dette ikke fungerer etter hensikten i mange kommuner.
Det rammer brukerne og familiene. Komiteen registrerer
at bl.a. brukerorganisasjonene peker på flere mulige årsaker til
dette, f.eks. manglende prioritering og kompetanse. Komiteen mener det
er viktig at kommunenes arbeid knyttet opp mot de nevnte pasientene
og brukerne kvalitetssikres i tråd med gjeldende lov, forskrift og
veileder. Dette vil kunne lette tilværelsen til brukerne og deres
familier betydelig. Det er også sannsynlig at bedre kvalitet knyttet
opp mot koordinering, koordinator og individuell plan i kommunene
kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at utfordringen med
å prioritere forebyggende arbeid først og fremst handler om finansiering
og politisk vilje. Disse medlemmer vil advare sterkt
mot ytterligere kommersialisering av helsetjenester, fordi dette
stykker tjenestene opp og bidrar til at penger som burde gått til
helsearbeid, i stedet går til profitt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har valgt å kutte gratis skolefrukt samtidig
som det brukes store penger på økte taxfree-kvoter. Dette medlem mener
folkehelsearbeidet hadde tjent på en regjering som var mer opptatt
av tiltak som faktisk bedrer folkehelsen, ikke minst for barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener folkehelsearbeid handler både
om å redusere risiko for sykdom, og om å fremme livskvalitet og
trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som
gir tilhørighet og mestringsfølelse. Disse medlemmer peker
på at det i Prop. 1 S (2015–2016) er flere tiltak for å styrke folkehelsearbeidet.
Ett av tiltakene er en kraftig styrking av gang- og sykkelvei på
statlig veinett. Videre er det for eksempel foreslått 440 mill.
kroner til å heve kvaliteten i barnehagen gjennom blant annet å
styrke personalets kompetanse. I tillegg er bevilgningen til forsøket
med gratis kjernetid økt med ytterligere 20 mill. kroner. Disse
medlemmer mener videre at friluftsliv er en viktig kilde
til god helse og livskvalitet for befolkningen. Forslag til bevilgning
til friluftsliv i 2016 over Klima- og miljødepartementets budsjett
er på samme nivå som i 2015, da bevilgningen var rekordstor.
Det er også grunn til å minne om at sist taxfreekvoten
ble økt, ble dette gjennomført av en finansminister fra Sosialistisk
Venstreparti.