Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, har merket seg at forordningen regulerer ulike
forhold knyttet til informasjonssystemet for det indre marked (IMI)
og søker å oppnå fire hovedmål:
å etablere et horisontalt
rettsgrunnlag for IMI og fastsette felles regler for en mest mulig
effektiv bruk av systemet
å etablere et regelverk for personvern
i IMI
å legge til rette for fremtidig utvidet
bruk av IMI innenfor nye saksfelt
å klargjøre rollene til og forenkle kontakten
mellom aktørene i IMI
Komiteen har også merket seg
at EØS-komiteen den 30. april 2015 vedtok å innlemme europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 1024/2012 om IMI-forordningen i EØS-avtalen,
og dersom Stortinget samtykker, vil det innebære en plikt til å
gjennomføre forordningen i norsk rett.
Komiteen er enig i at IMI vil
lette forvaltningssamarbeidet mellom relevante myndigheter i EØS
og mellom myndighetene og ESA/Europakommisjonen. Komiteen har
merket seg at programvaren er gratis og enkelt tilgjengelig gjennom
IMI-portalen på Europakommisjonens hjemmeside, og at IMI i dag blir benyttet
som elektronisk verktøy ved administrativt samarbeid innen virkeområdene
til flere direktiver, bl.a. yrkeskvalifikasjonsdirektivet, tjenestedirektivet,
pasientrettighetsdirektivet og utsendingsdirektivet.
Nærings- og fiskeridepartementet er nasjonal IMI-koordinator
i Norge. Departementet har dermed et overordnet ansvar for IMI i
Norge og deltar i arbeidet på europeisk nivå.
Komiteen har merket seg at IMI
så langt har fungert på ulovfestet grunnlag. For å legge til rette
for et fremtidsrettet system som forenkler samhandlingen mellom
myndighetene i EØS, fremmet Europakommisjonen et forslag til IMI-forordning.
Videre har komiteen merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet
sendte Europakommisjonens forslag på høring med høringsfrist 30. november
2011. Av 25 høringsinnspill hadde åtte høringsinstanser konkrete
merknader, og tilbakemeldingene var i all hovedsak positive.
Komiteen er enig i at erfaringene
med IMI, sett fra norsk ståsted, har vært gode. Godt administrativt
arbeid er vesentlig for forvaltningen av det indre markedet. IMI,
slik det fungerer i dag, forenkler saksbehandlingen og reduserer
administrative byrder gjennom grenseoverskridende aktivitet for
forvaltning, bedrifter og borgere.
Komiteen har merket seg at IMI
også innebærer en utveksling av personopplysninger, og at det reiser
seg spørsmål knyttet til personvern. Under voteringen over forordningen
i Europaparlamentet ble regelen endret slik at det nå er større
rom for å undersøke nærmere om det er behov for å unnta et dokument
fra offentliggjøring. Komiteen har videre merket
seg at Nærings- og fiskeridepartementet mener at regelen, slik den nå
er formulert, kan samordnes med offentlighetsloven. Komiteen er
enig i at siden forordningen allerede har trådt i kraft i EU, bør lovendringen
tre i kraft straks.
Komiteen har også merket seg
at innføring og gjennomføring av forordningen ikke forventes å ha
vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Eventuelle
økte utgifter knyttet til forpliktelser i forordningen kan dekkes
innenfor de gjeldende rammene til de fagansvarlige departementene.