Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen
ei lovendring som gjev forskriftsheimel til å gjennomføre europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 1024/2012 Om forvaltningssamarbeid gjennom
informasjonssystemet for det indre marked og om oppheving av kommisjonsvedtak
2008/49/EF (IMI-forordninga). Departementet foreslår å ta forskriftsheimelen inn
i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske
reglar (EØS-høringsloven).
Forordninga regulerer ulike forhold knytte til
informasjonssystemet for den indre marknaden (IMI) og søkjer å oppnå
fire hovudmål:
å etablere eit horisontalt
rettsgrunnlag for IMI og fastsetje felles reglar for ein mest mogleg
effektiv bruk av systemet,
å etablere eit regelverk for personvern
i IMI,
å leggje til rette for framtidig utvida
bruk av IMI innanfor nye saksfelt,
å klargjere rollene til og forenkle kontakten
mellom aktørane i IMI.
Europakommisjonen utvikla i 2008 eit elektronisk
informasjonssystem for den indre marknaden (IMI) for å styrkje samarbeidet
mellom styresmakter i EØS-statane på nasjonalt, regionalt og lokalt
nivå. Relevante styresmakter kan med IMI som verktøy effektivt utveksle
informasjon om vilkåra for å drive økonomiske og næringsretta aktivitetar
i dei respektive EØS-statane.
EØS-komiteen vedtok den 30. april 2015 å innlemme
europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1024/2012 om IMI-forordninga
i EØS-avtalen. Noreg var med på vedtaket med atterhald om samtykke
i Stortinget, jf. kgl.res. av 24. april 2015. Utanriksdepartementet
legg parallelt med dette lovforslaget fram ein proposisjon S om
samtykke til godkjenning av avgjerda i EØS-komiteen. Dersom Stortinget
samtykkjer, vil det innebere ei plikt til å gjennomføre forordninga
i norsk rett. Etter EØS-avtalen artikkel 103 skal eit vedtak i EØS-komiteen
som hovudregel gjennomførast innan utgangen av seks månader etter
vedtaket i EØS-komiteen, dvs. innan 30. oktober 2015 i dette tilfellet.
Ei uoffisiell norsk omsetting av forordninga er teken inn som vedlegg
til proposisjonen.
IMI er eit elektronisk verktøy som Europakommisjonen
leverer. IMI skal lette forvaltningssamarbeidet mellom relevante
styresmakter i EØS og mellom styresmaktene og ESA/Europakommisjonen.
Programvara er gratis og enkelt tilgjengeleg gjennom IMI-portalen
på Europakommisjonens heimeside.
I dag blir IMI nytta som elektronisk verktøy
ved administrativt samarbeid innanfor virkeområda til fleire direktiv,
medrekna yrkeskvalifikasjonsdirektivet, tenestedirektivet, pasientrettardirektivet
og utsendingsdirektivet.
Kvart medlemsland har ein nasjonal IMI-koordinator.
Nærings- og fiskeridepartementet er nasjonal IMI-koordinator i Noreg.
Departementet har såleis eit overordna ansvar for IMI i Noreg og
deltek i arbeidet på europeisk nivå.
Den ansvarlege styresmakta for det fagområdet IMI
skal nyttast på, er også fagleg koordinator for sitt område.
Nærings- og fiskeridepartementet har følgt prosessen
med vidareutviklinga av systemet, mellom anna ved å delta i Europakommisjonen
si arbeidsgruppe IMAC-IMI.
IMI har så langt fungert på ulovfesta grunnlag. For
å leggje til rette for eit framtidsretta system som forenklar samhandlinga
mellom styresmaktene i EØS, fremja Europakommisjonen eit framlegg
til IMI-forordning. Departementet sende Europakommisjonen sitt framlegg
på høyring med høyringsfrist 30. november 2011. Av 25 høyringsinnspel
hadde åtte høyringsinstansar konkrete merknader, og tilbakemeldingane
var i all hovudsak positive. Med bakgrunn i forslaget til forordning
og høyringsinnspela var Noreg med på å utarbeide ei felles EØS/EFTA-fråsegn, som
vart sendt over til Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet
12. mars 2012. I fråsegna gav EØS/EFTA-statane si støtte til IMI som
verktøy.
Nærings- og handelsdepartementet sende den vedtekne
forordninga på høyring 2. april 2013 saman med forslag til endringar
i EØS-høyringslova og forskrift om å gjennomføre forordninga. Høyringsnotatet
omfatta også forslag til å gjennomføre europaparlaments- og rådsforordning
1025/2012 om europeisk standardisering.
Erfaringane med IMI har, sett frå norsk ståstad, vore
gode. Godt administrativt arbeid er vesentleg for forvaltninga av
den indre marknaden. IMI, slik det fungerer i dag, forenklar sakshandsaminga
og reduserer administrative byrder gjennom grenseoverskridande aktivitet
for forvaltning, bedrifter og borgarar.
IMI inneber også utveksling av personopplysningar,
og det reiser seg spørsmål knytt til personvern. Omsynet til den
enkelte blir teke vare på gjennom utfyllande reglar om handtering
og seinare sletting av personopplysningar. Spørsmål rundt prinsippet
om offentleglova har også vore oppe. Bakgrunnen for dette er at
det i forslaget til forordning var krav om at ei oppmoding frå ein
medlemsstat om unntak frå offentlegheit skulle følgjast. Fleire
av medlemslanda i EU meinte at det var utfordringar knytt til denne
regelen. I den felles EØS/EFTA-fråsegna uttrykte også EØS/EFTA-statane
uro for at grunnleggjande offentlegrettslege prinsipp kunne bli
utfordra dersom denne regelen vart ståande i forordninga. Under
voteringa over forordninga i Europaparlamentet vart regelen difor
endra slik at det no er større rom for å undersøkje nærare om det
er behov for å unnta eit dokument frå offentleggjering. Departementet
meiner at regelen slik han no er formulert, kan sameinast med offentleglova.
For EØS/EFTA-statane er IMI enno ikkje teke
i bruk for direktivet om pasientrettar. Årsaka er at direktivet
ikkje har vore innlemma i EØS-avtalen. Så snart dette er på plass
vil EØS/EFTA-statane nytte IMI på lik linje med EU-statane på dette
området.
Slik det er gjort nærare greie for i proposisjonen, kan
ESA først få tilgang til IMI for notifiseringar knytta til tenestedirektivet
når forordninga no er ein del av EØS-avtalen. ESA har i dag ikkje tilgang
til EU-medlemsstatane sine notifiseringar, og får såleis ikkje det
naudsynte overblikket for å kunne vurdere notifiseringar frå EØS/EFTA-landa
i forhold til EU-landa sine notifiseringar. Prinsippet om homogenitet
mellom EU-pilaren og EØS/EFTA-pilaren tilseier såleis at ESA bør
ha tilgang til IMI.
Den norske legeforening er uroa over at krinsen som
har tilgang til personopplysningar, vil bli utvida etter kvart som
IMI blir utvida og nytta på nye område for administrativt samarbeid.
Ein IMI-aktør får berre tilgang til den eller dei modulane i systemet
som aktøren har behov for ut frå sine ansvarsområde. Departementet
strekar under at det berre er éin saksbehandlar i den enkelte saka
som får tilgang til personopplysningane som blir registrerte. Utviding
av IMI til nye saksfelt vil såleis ikkje gi fleire personar tilgang
til personopplysningane i ei enkelt sak. Departementet meiner at
personvernreglane i IMI-forordninga tar vare på rettane til den
registrerte på ein tilfredsstillande måte.
Det følgjer av artikkel 7 i EØS-avtalen at gjennomføringsplikta
gjeld rettsakter som er «omhandlet i eller inntatt i vedlegg til
denne avtale eller i EØS-komiteens vedtak». Ei forordning som er
tatt inn i EØS-avtalen, skal såleis gjerast til ein del av den interne
rettsorden. Etter artikkel 7 bokstav a skal ei forordning «som sådan
gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». Dette inneber
at forordninga skal gjennomførast ved inkorporasjon. Inkorporasjon inneber
at ein vedtek ei lov- eller forskriftsføresegn som fastset at forordninga
i EØS-tilpassa form skal gjelde direkte i norsk rett.
Etter departementet si vurdering synest det formålstenleg
å implementere forordninga i EØS-høyringslova. Det er gjort nærare
greie for dei konkrete endringsforslaga i merknader til føresegner
i lovutkastet. Sidan forordninga allereie har tredd i kraft i EU,
foreslår departementet at lovendringa trer i kraft straks.
Innføring og gjennomføring av forordninga er ikkje
venta å ha vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar.
Eventuelle auka utgifter knytt til plikter i forordninga kan dekkast innanfor
dei gjeldande rammene til dei fagansvarlege departementa.