I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen åpne for
at staten gjennom bymiljøavtalene fullfinansierer utbygging av skinnegående
trafikk i storbyområdene.
2. Stortinget ber regjeringen åpne for at staten gjennom
bymiljøavtalene finansierer en større andel av driftsmidlene til
kollektivtransport og sykkelveier.
3. Stortinget ber regjeringen stanse planlegging av kapasitetsøkende
veiprosjekter i storbyområdene.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for at veimyndighetene
legger vedtatte klimamål til grunn for transportplanlegging.
5. Stortinget ber regjeringen forutsette ved inngåelse av
bymiljøavtaler at tiltakspakkene er satt sammen slik at veitrafikken
i og gjennom storbyområdene ikke øker.»
Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse
av forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget
og til vedlagte uttalelse, datert 22. mai 2015, fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden i saken.
Komiteen viser til målet vedtatt
i Stortinget om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal
tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Komiteen viser
til statsrådens uttalelse som bekrefter at regjeringen legger dette
til grunn for arbeidet med revideringen av Nasjonal transportplan,
og at det er en forutsetning for både belønningsavtaler og bymiljøavtaler.
Komiteen forutsetter at i alle
belønningsavtalene og bymiljøavtalene legges det til grunn at personbiltrafikken
i byregionene ikke skal øke.
Komiteen vil presisere at satsingen
på kollektivtransport, sykling og gange ikke skal bety at all planlegging
av vegprosjekter i storbyområdene kan stoppes. Komiteen er
opptatt av at det overordnede vegnettet har en standard som gjør
det mulig å avlaste gater og veger i boligområder, utvikle byområdene
og garantere en god framkommelighet for varetransport og annen næringstrafikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtaler mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre som har medført at det nå er mulighet for
bymiljøavtaler med 50 pst. statlig finansiering av skinnegående
transport og bussveier i storbyområdene. Flertallet mener
at dette er stimuleringstiltak som er tilfredsstillende.
Flertallet viser også til uttalelsen,
datert 22. mai 2015, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til
Dokument 8:115 S (2014–2015) om økt utbygging av infrastruktur for
sykkel. I punkt 3 i departementets uttalelse i denne saken vises
det til Prop. 1 S (2014–2015), s. 73, der det framgår at samtlige
fylkeskommuner og kommuner kan nå søke midler fra tilskuddsordningen
for gang- og sykkelveier. Flertallet er fornøyd med
at flere nå kan få tilskudd til bygging av gang- og sykkelveier.
Dette vil forhåpentligvis også bidra til økt bygging av gang- og
sykkelveier i storbyer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til vedtatte Nasjonal transportplan
2014–2023 der staten kan gå inn med over 50 pst. finansiering til
kollektivtransport gjennom bymiljøavtalene og bypakkene. Disse
medlemmer mener det er viktig at det utvikles kollektivtilbud
med høy kvalitet og kapasitet, slik at tilbudene oppleves attraktive.
Disse medlemmer legger til grunn
at veksten i persontransporten i storbyområdene
skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Disse medlemmer mener regjeringen
gjennom kostnadsnøklene for transport må legge til rette for at
fylkeskommunene og kommunene kan løse sitt ansvar for kollektivtransport.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget vil be regjeringen, i tråd med gjeldende
Nasjonal transportplan, åpne for at staten kan gå inn med mer enn
50 pst. finansiering av enkeltprosjekt til utbygging av kollektivtransport
gjennom bymiljøavtalene og bypakkene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
i den sammenheng vise til at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i
2015 har vedtatt at staten kan dekke inntil 70 pst. av investeringskostnaden av
enkeltprosjekt for utbygging av kollektivtransport i storbyområdene.
Komiteens medlem fra Venstre viser også
til punkt 6.4 i avtale som ble inngått i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 34 (2006–2007). Dette medlem viser
til at karbonbudsjett i forbindelse med større veiprosjekter er
et tiltak som må følges opp på alle nye veiprosjekter.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at veiprosjekter i
storbyområdene er i tråd med klimaforliket.»
«Stortinget ber regjeringen framlegge karbonbudsjett
i forbindelse med større veiprosjekter i tråd med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 34 (2006–2007).»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at veimyndighetene
legger vedtatte klimamål til grunn for transportplanlegging i nært
samarbeid med lokale myndigheter.»
«Stortinget ber regjeringen forutsette ved inngåelse
av bymiljøavtaler at tiltakspakkene er satt sammen slik at veitrafikken
i og gjennom storbyområdene ikke øker.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om klimautslipp
skal være et selvstendig kriterium i tildeling av belønningsordninger
og bymiljøavtaler.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget vil be regjeringen, i tråd med gjeldende
Nasjonal transportplan, åpne for at staten kan gå inn med mer enn
50 pst. finansiering av enkeltprosjekt til utbygging av kollektivtransport
gjennom bymiljøavtalene og bypakkene.
Forslag fra Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre at veiprosjekter
i storbyområdene er i tråd med klimaforliket.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen framlegge karbonbudsjett
i forbindelse med større veiprosjekter i tråd med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 34 /2006–2007).
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for at veimyndighetene
legger vedtatte klimamål til grunn for transportplanlegging i nært
samarbeid med lokale myndigheter.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen forutsette ved inngåelse
av bymiljøavtaler at tiltakspakkene er satt sammen slik at veitrafikken
i og gjennom storbyområdene ikke øker.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen vurdere om klimautslipp
skal være et selvstendig kriterium i tildeling av belønningsordninger
og bymiljøavtaler.
Komiteen viser til representantforslaget
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:114 S (2014–2015)
– representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om
å prioritere kollektivtrafikk og sykkel foran kapasitetsøkende veiprosjekter
i storbyområdene – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 12. mai 2015 vedlagt Dokument
8:114 S (2014–2015) - Representantforslag fra stortingsrepresentant
Rasmus Hansson om å prioritere kollektivtrafikk og sykkel foran
kapasitetsøkende vegprosjekter i storbyområdene. Representanten fremmer
følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
åpne for at staten gjennom bymiljøavtalene fullfinansierer utbygging av
skinnegående trafikk i storbyområdene.
2. Stortinget ber regjeringen åpne for
at staten gjennom bymiljøavtalene finansierer en større del av driftsmidlene
til kollektivtransport og sykkelveier.
3. Stortinget ber regjeringen stanse planlegging
av kapasitetsøkende vegprosjekter i storbyområdene.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
at veimyndighetene legger vedtatte klimamål til grunn for transportplanlegging.
5. Stortinget ber regjeringen forutsette
ved inngåelse av bymiljøavtaler at tiltakspakkene er satt sammen
slik at vegtrafikken i og gjennom storbyområdene ikke øker.
Regjeringen følger opp målet vedtatt i Stortinget om
at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,
sykkel og gange. Dette er lagt til grunn for arbeidet med revideringen av
Nasjonal transportplan, og det er en forutsetning for både belønningsavtaler
og bymiljøavtaler.
Den økonomiske rammen for belønningsmidlene har
økt de siste to årene. Staten har belønningsavtaler med Oslo/Akershus,
Trondheim/Sør-Trøndelag, Stavangerregionen, Kristiansand/Vest-Agder,
Grenlandsregionen, Buskerudbyen og Nedre Glomma. Det pågår forhandlinger
med Bergen/Hordaland om fornyelse av avtalen som løpte ut i 2014.
Staten forhandler også med Tromsø om ny avtale. I alle avtalene
legges det til grunn at personbiltrafikken i byregionene
ikke skal øke.
Samferdselsdepartementet presenterte i juni 2014
et rammeverk for bymiljøavtaler. Den overordnede målsettingen for
avtalene er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport,
sykling og gange. Løsningene må også bidra til å sikre bedre framkommelighet
totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer
til privatbil.
De viktige kollektivtransportløsningene i de
fire største byområdene er i hovedsak fylkeskommunale prosjekter.
Det legges opp til at staten gjennom et finansieringstilskudd kan
dekke 50 prosent av prosjektkostnadene som en del av bymiljøavtalene.
Dette gjelder både skinnegående transport, som er aktuelt i Oslo/Akershus
og Bergen, og høykvalitets bussløsninger som Superbuss i Trondheim
og Bussvei 2020 i Stavangerregionen.
Dersom staten skulle fullfinansiere skinnegående
kollektivløsninger slik representanten foreslår, ville dette ha
gitt en uforholdsmessig stor fordel til de byområdene som har valgt
dette fremfor de byområdene som velger å satse på bussløsninger,
som også krever store investeringer. Det ville også være et insentiv
for byer å velge skinnegående løsninger med tilhørende statlig finansiering,
selv om markedsgrunnlaget for en slik løsning ikke skulle være til
stede.
Samferdselsdepartementet har nylig gitt Statens vegvesen
i oppdrag å starte forhandlinger mellom staten og Oslo kommune og
Akershus fylkeskommune om en bymiljøavtale. Forhandlingene er allerede startet
opp. Departementet regner med å kunne gi Statens vegvesen tilsvarende
oppdrag for Trondheimsregionen, Bergensregionen og Stavangerregionen
slik at forhandlingene kan gjennomføres i 2015.
Rammeverket for bymiljøavtalene åpner ikke for å
bruke statlige bymiljøavtalemidler til drift av kollektivtransport,
men både belønningsmidler og bompengemidler kan brukes til dette
formålet. Behovene er imidlertid så store at dette ikke løser utfordringene når
det gjelder å finansiere driften av det kollektivtrafikktilbudet
som er nødvendig for å bidra til å ta veksten i persontransporten.
Regjeringen er opptatt av å analysere hvor store disse utfordringene
er og hvordan de kan løses. Dette gjør vi i det pågående arbeidet
med ny Nasjonal transportplan.
Målet om at veksten i persontransporten i de
største byene skal tas av kollektivtransport, sykling og gange ligger
også til grunn for det arbeidet som nå er startet med ny Nasjonal
transportplan. Dette betyr at transportetatene må legge dette til
grunn for transportplanleggingen i de største byområdene. I Oslo
og Akershus har dessuten Samferdselsdepartementet, Oslo kommune
og Akershus fylkeskommune gitt Jernbaneverket, Statens vegvesen
og Ruter i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for Oslo-navet.
Oppgaven er å vise hvordan kollektivtrafikken skal utvikles for
å kunne ta hånd om sin del av veksten i persontransporten. Denne
utredningen vil bli presentert sommeren 2015 og være et viktig grunnlag for
arbeidet med Nasjonal transportplan.
Satsingen på kollektivtrafikk, sykling og gange betyr
ikke at all planlegging av vegprosjekter i storbyområdene kan stoppes.
Det er viktig at det overordnede vegnettet har en standard som gjør
det mulig både å avlaste gater og veger i boligområder, og garantere
en god framkommelighet for varetransport og annen næringstrafikk.
Samtidig gir noen vegprosjekter mulighet til byutvikling og bedre
livsmiljø i byene. Uten utbygging av E18 Bjørvikaprosjektet ville det
ikke ha vært mulig å få til den omfattende byutviklingen som nå
skjer langs fjordbyen i Oslo.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den
11. juni 2015
Linda C. Hofstad Helleland | Ingvild Kjerkol |
leder | ordfører |