Jeg viser til brev av 12. mai 2015 vedlagt Dokument
8:114 S (2014–2015) - Representantforslag fra stortingsrepresentant
Rasmus Hansson om å prioritere kollektivtrafikk og sykkel foran
kapasitetsøkende vegprosjekter i storbyområdene. Representanten fremmer
følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
åpne for at staten gjennom bymiljøavtalene fullfinansierer utbygging av
skinnegående trafikk i storbyområdene.
2. Stortinget ber regjeringen åpne for
at staten gjennom bymiljøavtalene finansierer en større del av driftsmidlene
til kollektivtransport og sykkelveier.
3. Stortinget ber regjeringen stanse planlegging
av kapasitetsøkende vegprosjekter i storbyområdene.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
at veimyndighetene legger vedtatte klimamål til grunn for transportplanlegging.
5. Stortinget ber regjeringen forutsette
ved inngåelse av bymiljøavtaler at tiltakspakkene er satt sammen
slik at vegtrafikken i og gjennom storbyområdene ikke øker.
Regjeringen følger opp målet vedtatt i Stortinget om
at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,
sykkel og gange. Dette er lagt til grunn for arbeidet med revideringen av
Nasjonal transportplan, og det er en forutsetning for både belønningsavtaler
og bymiljøavtaler.
Den økonomiske rammen for belønningsmidlene har
økt de siste to årene. Staten har belønningsavtaler med Oslo/Akershus,
Trondheim/Sør-Trøndelag, Stavangerregionen, Kristiansand/Vest-Agder,
Grenlandsregionen, Buskerudbyen og Nedre Glomma. Det pågår forhandlinger
med Bergen/Hordaland om fornyelse av avtalen som løpte ut i 2014.
Staten forhandler også med Tromsø om ny avtale. I alle avtalene
legges det til grunn at personbiltrafikken i byregionene
ikke skal øke.
Samferdselsdepartementet presenterte i juni 2014
et rammeverk for bymiljøavtaler. Den overordnede målsettingen for
avtalene er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport,
sykling og gange. Løsningene må også bidra til å sikre bedre framkommelighet
totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer
til privatbil.
De viktige kollektivtransportløsningene i de
fire største byområdene er i hovedsak fylkeskommunale prosjekter.
Det legges opp til at staten gjennom et finansieringstilskudd kan
dekke 50 prosent av prosjektkostnadene som en del av bymiljøavtalene.
Dette gjelder både skinnegående transport, som er aktuelt i Oslo/Akershus
og Bergen, og høykvalitets bussløsninger som Superbuss i Trondheim
og Bussvei 2020 i Stavangerregionen.
Dersom staten skulle fullfinansiere skinnegående
kollektivløsninger slik representanten foreslår, ville dette ha
gitt en uforholdsmessig stor fordel til de byområdene som har valgt
dette fremfor de byområdene som velger å satse på bussløsninger,
som også krever store investeringer. Det ville også være et insentiv
for byer å velge skinnegående løsninger med tilhørende statlig finansiering,
selv om markedsgrunnlaget for en slik løsning ikke skulle være til
stede.
Samferdselsdepartementet har nylig gitt Statens vegvesen
i oppdrag å starte forhandlinger mellom staten og Oslo kommune og
Akershus fylkeskommune om en bymiljøavtale. Forhandlingene er allerede startet
opp. Departementet regner med å kunne gi Statens vegvesen tilsvarende
oppdrag for Trondheimsregionen, Bergensregionen og Stavangerregionen
slik at forhandlingene kan gjennomføres i 2015.
Rammeverket for bymiljøavtalene åpner ikke for å
bruke statlige bymiljøavtalemidler til drift av kollektivtransport,
men både belønningsmidler og bompengemidler kan brukes til dette
formålet. Behovene er imidlertid så store at dette ikke løser utfordringene når
det gjelder å finansiere driften av det kollektivtrafikktilbudet
som er nødvendig for å bidra til å ta veksten i persontransporten.
Regjeringen er opptatt av å analysere hvor store disse utfordringene
er og hvordan de kan løses. Dette gjør vi i det pågående arbeidet
med ny Nasjonal transportplan.
Målet om at veksten i persontransporten i de
største byene skal tas av kollektivtransport, sykling og gange ligger
også til grunn for det arbeidet som nå er startet med ny Nasjonal
transportplan. Dette betyr at transportetatene må legge dette til
grunn for transportplanleggingen i de største byområdene. I Oslo
og Akershus har dessuten Samferdselsdepartementet, Oslo kommune
og Akershus fylkeskommune gitt Jernbaneverket, Statens vegvesen
og Ruter i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for Oslo-navet.
Oppgaven er å vise hvordan kollektivtrafikken skal utvikles for
å kunne ta hånd om sin del av veksten i persontransporten. Denne
utredningen vil bli presentert sommeren 2015 og være et viktig grunnlag for
arbeidet med Nasjonal transportplan.
Satsingen på kollektivtrafikk, sykling og gange betyr
ikke at all planlegging av vegprosjekter i storbyområdene kan stoppes.
Det er viktig at det overordnede vegnettet har en standard som gjør
det mulig både å avlaste gater og veger i boligområder, og garantere
en god framkommelighet for varetransport og annen næringstrafikk.
Samtidig gir noen vegprosjekter mulighet til byutvikling og bedre
livsmiljø i byene. Uten utbygging av E18 Bjørvikaprosjektet ville det
ikke ha vært mulig å få til den omfattende byutviklingen som nå
skjer langs fjordbyen i Oslo.