Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til Dokument
113 S (2014–2015) om å gi tilslutning til streknings-ATK (S-ATK)
på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler. Komiteen viser videre
til vedlagte uttalelse, datert 21. mai 2015, fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden i saken.
Komiteen mener at trafikksikkerhet
skal være et hovedsatsingsområde og at oppmerksomheten først og
fremst må rettes mot trafikksikkerhetsmessige virkemidler med størst
effekt.
Komiteen har i denne sammenheng
merket seg Statens vegvesens årsrapport for 2014 som belyser effektene
som bedre veivedlikehold og forsering av veiutbygging har for sikkerheten
på norske veier, og der det heter:
«Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde
i 2014 er beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde.
I Prop. 1 S (2013–2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres
tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet
og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng
med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet
er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer
riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg kommer trafikksikkerhetsvirkningen
av forsert framdrift på enkelte prosjekter.»
Komiteen mener også at regulering
og kontroll gir et viktig bidrag til trafikksikkerhetsarbeidet og
at det her er viktig å bruke ressursene mest formålstjenlig.
Komiteen viser til at det har
vært en langsiktig positiv trend med nedgang i ulykkestallene siden 1970-tallet.
Det var en nedgang i antallet trafikkdrepte i 2014 og foreløpig
i 2015 viser tallene at denne reduksjonen fortsetter.
Komiteen mener at ulykkesutviklingen
må ses i et helhetlig perspektiv. For å nå nullvisjonenes målsettinger
er det nødvending med et bredt spekter av tiltak. Komiteen vil
fremheve at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (2014–2017)
inneholder 122 forskjellige tiltak rettet mot både vei, kjøretøy
og trafikanter.
Komiteen har merket seg at bruk
av midtrekkverk, god vegmerking og belysning på veiene ifølge TØI
sin trafikksikkerhetshåndbok gir store trafikksikkerhetsgevinster.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at streknings-ATK er ett av mange viktige trafikksikkerhetstiltak,
og viser til at Statens vegvesen anbefaler tiltaket på strekninger
med høy gjennomsnittsfart, høy forventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst.
Flertallet mener i tillegg at
både veistandard og kjøretøyets beskaffenhet er viktige trafikksikkerhetstiltak,
og vil derfor også videreføre satsingen på utbygging og vedlikehold,
samt tiltak for videre fornying av bilparken.
Flertallet viser til Nasjonal
tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017, hvor det fremgår
at 30 pst. av den planlagte reduksjonen av drepte/hardt skadde skal
tas med fysiske tiltak, mens 70 pst. skal tas med trafikant- og
kjøretøytiltak, samt at tiltak mot fart skal alene stå for ca. 25
pst. av reduksjonen. Flertallet vil videre påpeke
at streknings-ATK er et lokalt tiltak mot fart. Forsterket midtoppmerking er
et lokalt tiltak mot uoppmerksomhet/trøtthet, kontroll av kjøretøy
og er et generelt tiltak mot flere forhold. Flertallet vil
fremheve at tiltakene virker ulikt og bør derfor ikke settes opp
mot hverandre
Flertallet mener at de nasjonale
målene for trafikksikkerhet må være ambisiøse, og derfor må også
hele verktøykassen tas i bruk for å nå disse målene. Flertallet vil
vise til Stortingets målsetting i forbindelse med behandlingen av
Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst.
450 S (2012–2013), om at det skal være maksimum 500 drepte/hardt
skadde i trafikken i 2024. Flertallet mener det er
viktig at fagmyndighetene gis mulighet for iverksetting av trafikksikkerhetstiltak
så man kan nå denne målsettingen. Flertallet vil
peke på at det har vært en gledelig reduksjon i antall trafikkdrepte
hittil i 2015. Flertallet vil likevel peke på at
det er viktig ikke å bli «tilfreds» med en slik reduksjon isolert
sett, og mener at det fortsatt må holdes et stort trykk på å iverksette
alle de trafikksikkerhetsgevinster samfunnet kan oppnå, både på kort,
mellomlang og lang sikt.
Flertallet viser til at regjeringen
i sin politiske erklæring sier at den vil (sitat):
«Begrense bruken av streknings-ATK, dvs. fotobokser
som fotograferer samtlige bilister og måler gjennomsnittsfart, og
ikke innføre dette på nye strekninger før ordningen er evaluert».
Flertallet vil vise til at det
allerede er gjort slike evalueringer, blant annet rapporten fra
Transportøkonomisk institutt: «Evaluering
av effekt på ulykker ved bruk av streknings-ATK (TØI rapport 1339/2014)», som ble ferdigstilt høsten 2014.
Flertallet vil vise til at rapporten
konkluderer med en reduksjon på om lag 50 pst. drepte/hardt skadde
på relevante strekninger der streknings-ATK var installert. Funnet
er også i samsvar med tidligere evaluering, og bekreftes i internasjonale
studier. Flertallet mener derfor at tiltaket er meget
godt dokumentert, og finner ingen faglige grunner til å utsette
beslutningen om å innvilge streknings-ATK på særlige ulykkesutsatte
strekninger.
Flertallet er derfor overrasket
over at Samferdselsdepartementet i brev av 5. mars 2015 har avslått
en søknad fra Vegdirektoratet om å etablere streknings-ATK i to
underjordiske tunneler i Møre og Romsdal (Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen
fv. 658). Etter det flertallet er kjent med, var
begrunnelsen i søknaden mange trafikkulykker på strekningene (78
er personer drept/skadd fra tunnelene ble åpnet i 1987 t.o.m. 2013)
og høy målt gjennomsnittsfart. Videre er flertallet kjent
med at tiltaket også ble foreslått som et såkalt avbøtende tiltak
for å kunne tilfredsstille tunneldirektivet som Norge er forpliktet
til å innfri innen 2019, og at søknaden fikk avslag uten begrunnelse.
Videre har flertallet blitt gjort kjent med at Samferdselsdepartementet
har gitt tydelige signaler om at søknad fra Akershus fylkeskommune
om å etablere streknings-ATK på en kort strekning på fv. 170 i Akershus
ikke vil bli etterkommet. Etter det flertallet er
blitt gjort kjent med i denne saken, var begrunnelsen i søknaden
mange trafikkulykker (11 personer omkommet og flere titalls skadet
siden 2000 på den 5,9 km lange strekningen mellom Heia og Mork),
og at Samferdselsdepartementet gjennom Vegdirektoratet har stoppet
tiltaket med referanse til skiltmyndigheten.
Flertallet viser til at det også
er vanskelig å få en god oversikt over hvor mange andre strekninger der
det bør etableres streknings-ATK, da fagmyndighetene ikke lenger
vurderer tiltaket grunnet de politiske føringene. Flertallet mener
det er viktig at innsatsen for å nå nullvisjonen må styrkes ytterligere. Flertallet mener
at streknings-ATK er et målrettet tiltak mot høy fart, og som må
tas i bruk på utvalgte ulykkesutsatte strekninger, herunder i tunneler,
i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet innvilge
streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, i tråd med
faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.»
«Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til
Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og
Valderøytunnelen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil fremheve veistandard og kjøretøyets
beskaffenhet som blant de viktigste trafikksikkerhetsfaktorene. Disse
medlemmer vil derfor fremheve utbygging og vedlikehold av
vei samt fornying av bilparken som blant de mest virkningsfulle
trafikksikkerhetstiltakene.
Disse medlemmer vil ellers fremheve
økt kontroll av tunge kjøretøy i risikogruppen som en viktig prioritering
av ressursene for å bedre trafikksikkerheten på veiene.
Disse medlemmer vil vise til
at bruk av fotobokser er ett av flere mulige tiltak som allerede brukes
i stort omfang og hvor mye av effekten allerede er hentet ut. Disse
medlemmer mener det vil være naturlig å vurdere kriteriene
for videre bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene av det helhetlige
arbeidet på trafikksikkerhet som har som målsetting en samordning
av trafikksikkerhetsinnsatsen mellom de ulike sentrale aktørene.
Disse medlemmer vil vise til
at det anslås opptil 80 pst. reduksjon i ulykker med trafikkdrepte ved
bruk av forsterket midtoppmerking. Vegbelysning reduserer antallet
dødsulykker i mørke opp mot 60 pst. Til sammenligning viser TØI
sin rapport om effekter ved bruk av streknings-ATK at dette virkemiddelet
anslås å gi en reduksjon i antallet personskadeulykker med 12–22
pst.
Disse medlemmer viser til at
det er igangsatt arbeid med en trafikksikkerhetsmelding der forslagene
i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil være et viktig
grunnlagsarbeid. Disse medlemmer mener det i dette
arbeidet er viktig at ressursene rettes inn mot de tiltakene som
erfaringsmessig gir best effekt i å redusere antallet personskadeulykker,
slik at den positive utviklingen med reduksjon i ulykkestallene
kan fortsette.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag
«Stortinget ber regjeringen vurdere kriteriene
og retningslinjene for bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene
av arbeidet med den helhetlige trafikksikkerhetsmeldingen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre tidligere var motstander av streknings-ATK ut fra hensynet
til personvern. Dette medlem anser nå at dette argumentet
er bortfalt, og viser til at Personvernnemnda i 2011 konkluderte
med at streknings-ATK ikke strider mot personvernloven.