I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen sørge
for at det etableres streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger
og i lengre tunneler, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte
retningslinjer.
2. Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til Statens
vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen.»
Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse
for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til Dokument
113 S (2014–2015) om å gi tilslutning til streknings-ATK (S-ATK)
på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler. Komiteen viser videre
til vedlagte uttalelse, datert 21. mai 2015, fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden i saken.
Komiteen mener at trafikksikkerhet
skal være et hovedsatsingsområde og at oppmerksomheten først og
fremst må rettes mot trafikksikkerhetsmessige virkemidler med størst
effekt.
Komiteen har i denne sammenheng
merket seg Statens vegvesens årsrapport for 2014 som belyser effektene
som bedre veivedlikehold og forsering av veiutbygging har for sikkerheten
på norske veier, og der det heter:
«Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde
i 2014 er beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde.
I Prop. 1 S (2013–2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres
tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet
og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng
med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet
er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer
riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg kommer trafikksikkerhetsvirkningen
av forsert framdrift på enkelte prosjekter.»
Komiteen mener også at regulering
og kontroll gir et viktig bidrag til trafikksikkerhetsarbeidet og
at det her er viktig å bruke ressursene mest formålstjenlig.
Komiteen viser til at det har
vært en langsiktig positiv trend med nedgang i ulykkestallene siden 1970-tallet.
Det var en nedgang i antallet trafikkdrepte i 2014 og foreløpig
i 2015 viser tallene at denne reduksjonen fortsetter.
Komiteen mener at ulykkesutviklingen
må ses i et helhetlig perspektiv. For å nå nullvisjonenes målsettinger
er det nødvending med et bredt spekter av tiltak. Komiteen vil
fremheve at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (2014–2017)
inneholder 122 forskjellige tiltak rettet mot både vei, kjøretøy
og trafikanter.
Komiteen har merket seg at bruk
av midtrekkverk, god vegmerking og belysning på veiene ifølge TØI
sin trafikksikkerhetshåndbok gir store trafikksikkerhetsgevinster.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at streknings-ATK er ett av mange viktige trafikksikkerhetstiltak,
og viser til at Statens vegvesen anbefaler tiltaket på strekninger
med høy gjennomsnittsfart, høy forventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst.
Flertallet mener i tillegg at
både veistandard og kjøretøyets beskaffenhet er viktige trafikksikkerhetstiltak,
og vil derfor også videreføre satsingen på utbygging og vedlikehold,
samt tiltak for videre fornying av bilparken.
Flertallet viser til Nasjonal
tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017, hvor det fremgår
at 30 pst. av den planlagte reduksjonen av drepte/hardt skadde skal
tas med fysiske tiltak, mens 70 pst. skal tas med trafikant- og
kjøretøytiltak, samt at tiltak mot fart skal alene stå for ca. 25
pst. av reduksjonen. Flertallet vil videre påpeke
at streknings-ATK er et lokalt tiltak mot fart. Forsterket midtoppmerking er
et lokalt tiltak mot uoppmerksomhet/trøtthet, kontroll av kjøretøy
og er et generelt tiltak mot flere forhold. Flertallet vil
fremheve at tiltakene virker ulikt og bør derfor ikke settes opp
mot hverandre
Flertallet mener at de nasjonale
målene for trafikksikkerhet må være ambisiøse, og derfor må også
hele verktøykassen tas i bruk for å nå disse målene. Flertallet vil
vise til Stortingets målsetting i forbindelse med behandlingen av
Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst.
450 S (2012–2013), om at det skal være maksimum 500 drepte/hardt
skadde i trafikken i 2024. Flertallet mener det er
viktig at fagmyndighetene gis mulighet for iverksetting av trafikksikkerhetstiltak
så man kan nå denne målsettingen. Flertallet vil
peke på at det har vært en gledelig reduksjon i antall trafikkdrepte
hittil i 2015. Flertallet vil likevel peke på at
det er viktig ikke å bli «tilfreds» med en slik reduksjon isolert
sett, og mener at det fortsatt må holdes et stort trykk på å iverksette
alle de trafikksikkerhetsgevinster samfunnet kan oppnå, både på kort,
mellomlang og lang sikt.
Flertallet viser til at regjeringen
i sin politiske erklæring sier at den vil (sitat):
«Begrense bruken av streknings-ATK, dvs. fotobokser
som fotograferer samtlige bilister og måler gjennomsnittsfart, og
ikke innføre dette på nye strekninger før ordningen er evaluert».
Flertallet vil vise til at det
allerede er gjort slike evalueringer, blant annet rapporten fra
Transportøkonomisk institutt: «Evaluering
av effekt på ulykker ved bruk av streknings-ATK (TØI rapport 1339/2014)», som ble ferdigstilt høsten 2014.
Flertallet vil vise til at rapporten
konkluderer med en reduksjon på om lag 50 pst. drepte/hardt skadde
på relevante strekninger der streknings-ATK var installert. Funnet
er også i samsvar med tidligere evaluering, og bekreftes i internasjonale
studier. Flertallet mener derfor at tiltaket er meget
godt dokumentert, og finner ingen faglige grunner til å utsette
beslutningen om å innvilge streknings-ATK på særlige ulykkesutsatte
strekninger.
Flertallet er derfor overrasket
over at Samferdselsdepartementet i brev av 5. mars 2015 har avslått
en søknad fra Vegdirektoratet om å etablere streknings-ATK i to
underjordiske tunneler i Møre og Romsdal (Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen
fv. 658). Etter det flertallet er kjent med, var
begrunnelsen i søknaden mange trafikkulykker på strekningene (78
er personer drept/skadd fra tunnelene ble åpnet i 1987 t.o.m. 2013)
og høy målt gjennomsnittsfart. Videre er flertallet kjent
med at tiltaket også ble foreslått som et såkalt avbøtende tiltak
for å kunne tilfredsstille tunneldirektivet som Norge er forpliktet
til å innfri innen 2019, og at søknaden fikk avslag uten begrunnelse.
Videre har flertallet blitt gjort kjent med at Samferdselsdepartementet
har gitt tydelige signaler om at søknad fra Akershus fylkeskommune
om å etablere streknings-ATK på en kort strekning på fv. 170 i Akershus
ikke vil bli etterkommet. Etter det flertallet er
blitt gjort kjent med i denne saken, var begrunnelsen i søknaden
mange trafikkulykker (11 personer omkommet og flere titalls skadet
siden 2000 på den 5,9 km lange strekningen mellom Heia og Mork),
og at Samferdselsdepartementet gjennom Vegdirektoratet har stoppet
tiltaket med referanse til skiltmyndigheten.
Flertallet viser til at det også
er vanskelig å få en god oversikt over hvor mange andre strekninger der
det bør etableres streknings-ATK, da fagmyndighetene ikke lenger
vurderer tiltaket grunnet de politiske føringene. Flertallet mener
det er viktig at innsatsen for å nå nullvisjonen må styrkes ytterligere. Flertallet mener
at streknings-ATK er et målrettet tiltak mot høy fart, og som må
tas i bruk på utvalgte ulykkesutsatte strekninger, herunder i tunneler,
i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet innvilge
streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, i tråd med
faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.»
«Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til
Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og
Valderøytunnelen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil fremheve veistandard og kjøretøyets
beskaffenhet som blant de viktigste trafikksikkerhetsfaktorene. Disse
medlemmer vil derfor fremheve utbygging og vedlikehold av
vei samt fornying av bilparken som blant de mest virkningsfulle
trafikksikkerhetstiltakene.
Disse medlemmer vil ellers fremheve
økt kontroll av tunge kjøretøy i risikogruppen som en viktig prioritering
av ressursene for å bedre trafikksikkerheten på veiene.
Disse medlemmer vil vise til
at bruk av fotobokser er ett av flere mulige tiltak som allerede brukes
i stort omfang og hvor mye av effekten allerede er hentet ut. Disse
medlemmer mener det vil være naturlig å vurdere kriteriene
for videre bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene av det helhetlige
arbeidet på trafikksikkerhet som har som målsetting en samordning
av trafikksikkerhetsinnsatsen mellom de ulike sentrale aktørene.
Disse medlemmer vil vise til
at det anslås opptil 80 pst. reduksjon i ulykker med trafikkdrepte ved
bruk av forsterket midtoppmerking. Vegbelysning reduserer antallet
dødsulykker i mørke opp mot 60 pst. Til sammenligning viser TØI
sin rapport om effekter ved bruk av streknings-ATK at dette virkemiddelet
anslås å gi en reduksjon i antallet personskadeulykker med 12–22
pst.
Disse medlemmer viser til at
det er igangsatt arbeid med en trafikksikkerhetsmelding der forslagene
i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil være et viktig
grunnlagsarbeid. Disse medlemmer mener det i dette
arbeidet er viktig at ressursene rettes inn mot de tiltakene som
erfaringsmessig gir best effekt i å redusere antallet personskadeulykker,
slik at den positive utviklingen med reduksjon i ulykkestallene
kan fortsette.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag
«Stortinget ber regjeringen vurdere kriteriene
og retningslinjene for bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene
av arbeidet med den helhetlige trafikksikkerhetsmeldingen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre tidligere var motstander av streknings-ATK ut fra hensynet
til personvern. Dette medlem anser nå at dette argumentet
er bortfalt, og viser til at Personvernnemnda i 2011 konkluderte
med at streknings-ATK ikke strider mot personvernloven.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere kriteriene
og retningslinjene for bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene
av arbeidet med den helhetlige trafikksikkerhetsmeldingen.
Komiteens tilråding til romertall I–II fremmes
av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens tilråding til romertall III fremmes
av en samlet komité.
Komiteen viser til representantforslaget
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen og
Vegdirektoratet innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger,
i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.
II
Stortinget ber regjeringen gi
tilslutning til Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen
og Valderøytunnelen.
III
Dokument 8:113 S (2014–2015) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Eirin Sund, Heikki
Eidsvoll Holmås, Janne Sjelmo Nordås, Kjell-Idar Juvik, Ingvild
Kjerkol, Magne Rommetveit og Sverre Myrli om å gi tilslutning til
streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre
tunneler – vedlegges protokollen.
Økt trafikksikkerhet er en hovedsatsing for
regjeringen, og satsingen gjenspeiles i et bredt spekter av tiltak.
Det handler om å bygge bedre veier, vedlikeholde eksisterende veier,
nye fysiske tiltak på utsatte veier, økt kontroll av tunge kjøretøy
i risikogruppen og flere tiltak både overfor trafikanter og kjøretøy.
Foreløpige tall viser 148 drepte i vegtrafikken
i 2014. Dette er 39 færre enn året før. Så langt viser tallene for
2015 en fortsatt reduksjon med 36 drepte mot 57 for de første fem
månedene av 2014. Dette bekrefter den langsiktige positive trenden
vi har hatt siden 1970-tallet med reduksjon i ulykkestallene.
Jeg gleder meg over denne nedgangen, men ethvert
tapt liv i trafikken er ett for mye. Regjeringen vil derfor fortsette
og forsterke kampen mot trafikkdøden. Ulykkesutviklingen må ses
i et helhetlig perspektiv mht tiltak. For å nå nullvisjonens mål
om en halvering av antall drepte og hardt skadde innen 2024 har
regjeringen fokus på målrettede tiltak mot de ulykkestypene og den
trafikantadferden som fører til flest ulykker med drepte og hardt
skadde. Tiltak over et bredt spekter er i den sammenheng helt avgjørende.
Regjeringen har allerede satt i verk en rekke
tiltak for å bedre trafikksikkerheten. En kraftig vekst i vedlikehold,
forsterket midtoppmerking og bruk av midtdelere, bidrar til redusert
ulykkesrisiko på veien. Økt investeringer på riksvegnettet vil gi
nye trafikksikre veger. Videre er kontroll av tunge kjøretøy et satsingsområde.
Regjeringen har firedoblet antallet kontroller av tunge kjøretøy
og vi tar i bruk ny og bedre teknologi for å velge ut de kjøretøyene
som bør kontrolleres.
Noe av dette arbeidet omtales i Statens Vegvesens
årsrapport for 2014:
”Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde
i 2014 er beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde.
I Prop. 1S (2013-2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres
tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet
og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng
med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet
er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer
riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg kommer trafikksikkerhetsvirkningen
av forsert framdrift på enkelte prosjekter.”
”I 2014
ble det bygd midtrekkverk på 33 km to- og trefelts riksveger, mens
målet var 22 km. Avviket skyldes i hovedsak framskyndet framdrift
på prosjektene E6 Biri – Vingrom i Oppland, rv 4 Lygna sør i Oppland,
E16 Nes tunnelen – Rørvik i Buskerud og E6 Mære-Vist i Nord-Trøndelag.”
”Det
ble i 2014 etablert forsterket midtoppmerking på 212,7 km riksveg,
mens målet var 74 km. Avviket skyldes i stor grad at Statens vegvesen
har forsert dekkeleggingen i 2014 og samtidig etablert forsterket
midtoppmerking på flere vegstrekninger.”
Det er også satt i gang arbeid med en trafikksikkerhetsmelding
som etter planen skal legges frem for Stortinget i 2016. Denne meldingen
vil gi et helhetlig bilde av regjeringens arbeid med trafikksikkerhet
og overordnet samordning av trafikksikkerhetsinnsatsen mellom de
ulike sentrale aktørene vil være hovedtema.
I denne sammenheng er det viktig å peke på at streknings-ATK
bare er ett av mange tiltak for økt trafikksikkerhet. Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet på veg (2014-2017) inneholder 122 forskjellige
tiltak rettet både mot trafikanten, kjøretøy og veien. Automatisk
trafikkontroll er et virkemiddel som det allerede er satset betydelig
på og hvor mye av effekten allerede er hentet ut.
Det er investert store summer i over 300 fotobokser
som er installert langs norske veier. Av disse er det 23 strekninger
hvor det er etablert strekningsvise målinger. Det er et uttalt mål
for regjeringen at videre bruk av streknings-ATK, hvor samtlige
bilister fotograferes, begrenses og virkemiddelet evalueres. Dette
var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2013 stoppet videre etablering
av tiltaket før den trafikksikkerhetsmessige effekten var evaluert.
Evalueringen fra Transportøkonomisk institutt viser en reduksjon
i antall drepte og hardt skadde på de aktuelle strekningene på mellom
49-54 %.
Kriteriene for etablering av streknings-ATK
forutsetter blant annet at tiltaket bare kan etableres på strekninger
der nærmere definerte vilkår er oppfylt. Det er blant annet en forutsetning
at skadekostnadene er høye, at det er registrert høyt fartsnivå
på strekningen og at andre tiltak, som for eksempel kontroll, er vanskelig
å gjennomføre.
Regjeringen har mer tro på oppgradering av veistandarden
fremfor å etablere stadig mer S-ATK. Det reflekteres i vår sterke
satsing på økt veivedlikehold. For eksempel reduserer vegbelysning
antall dødsulykker i mørke med ca 60 %, i følge TØIs trafikksikkerhetshåndboken.
I samme bok anslås opptil 80 % reduksjon i ulykker med trafikkdrepte
ved bruk av forsterket midtoppmerking. I spesielle tilfeller, for eksempel
i tunneler hvor fartsnivået er dokumentert høyt, katastrofepotensialet
ved en ulykke er stort og hvor ordinær fartskontroll ikke er gjennomførbart, kan
det imidlertid være aktuelt å vurdere om streknings-ATK skal etableres
som et preventivt og ulykkesreduserende tiltak. Saken er nå til
vurdering i regjering og sees i lys av øvrige virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den
11. juni 2015
Linda C. Hofstad Helleland | Roy Steffensen |
leder | ordfører |