Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S.
Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N.
Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
er bekymret for utviklingen i bygge- og anleggsnæringen med økt
sosial dumping, rekrutteringsproblemer og stadig større innslag
av useriøse og kriminelle aktører. Komiteenvil derfor gi anerkjennelse til en samlet
bygge- og anleggsnæring som i august 2014 la frem rapporten «Enkelt
å være seriøs». Rapporten foreslår tiltak som samlet skal sikre
kvalifikasjoner og bekjempe useriøse tiltak.
Komiteen mener det er positivt
at regjeringen foreslår å innføre en ny frivillig sentral godkjenning,
og at det innføres nye krav som skal sikre seriøsitet og like konkurransevilkår. Komiteen viser
til at utvalget i rapporten Enkelt å være seriøs skrev at «det er
en nær sammenheng mellom tiltakene som foreslås. Tiltakene bør derfor gjennomføres
samlet, for å oppnå ønsket resultat». Komiteen ber
derfor regjeringen se tiltakene i sammenheng.
Komiteen viser til det pågående
arbeidet med samordning av tilsyn, men vil påpeke at disse tilsynsenhetene
foreløpig ikke omfatter plan- og bygningsmyndighetene. Komiteen vil
understreke behovet for utvikling av et samordnet førstelinjetilsyn,
og at arbeidet med å vurdere et utvidet ID-kort på bygge- og anleggsplasser
gis prioritet.
Komiteen viser til at ordningen
med lokal godkjenning for ansvarsrett bortfaller 1. januar 2016,
og det er etter komiteens mening derfor viktig at
alle forskriftshjemlene i loven trer i kraft fra samme dato.
Komiteen viser til at forslaget
om oppheving av lokal godkjenning ble behandlet i Stortinget allerede
i juni 2014, og at utvalget som representerer byggenæringa la frem
sine forslag til ny sentral godkjenning i august samme år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor
at regjeringen burde fremmet lovproposisjonen på et tidligere tidspunkt,
slik at Stortinget på en mer tilfredsstillende måte kunne behandlet
denne viktige saken.
Komiteen viser til
at utvalget i rapporten «Enkelt å være seriøs» foreslo å innføre
en registreringsplikt for bygge- og anleggsarbeider med verdi over
½ G som et foretak utfører på bygge- og anleggsplass. Komiteen vil
understreke at utvalgets forslag ikke omhandlet eiers rett til å utføre
arbeider på eget bygg, og at det er de enkelte foretak som skal
stå for registreringen.Komiteen mener
det er behov for tiltak som kan bidra til økt seriøsitet i ROT-
og underentreprenørmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber derfor regjeringen vurdere en slik registreringsordning i løpet av
2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber derfor regjeringen
utrede en slik registreringsplikt i løpet av 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartibemerker
at partiet er imot skattefradragsordninger tilsvarende de svenske
ROT- og RUT-ordningene. Disse medlemmer støtter like
fullt andre tiltak som tar sikte på å heve seriøsitetsnivået i bransjer
som disse ordningene retter seg mot. En skjerping av kravene for
å kunne bli registrert som godkjent i det sentrale godkjenningsregisteret
for foretak i byggenæringen er i denne sammenhengen et godt forslag.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å utvide kriteriene for sentral godkjenning,
og at forslaget har fått bred støtte i høringen. Komiteen understreker
at dersom frivillig sentral godkjenning skal bli et effektivt virkemiddel som
gjør det enklere å være seriøs, er det viktig at foretakene finner
den attraktiv. Komiteen støtter derfor regjeringens
mål om at innhenting av nye opplysninger skal være så lite belastende for
foretakene som mulig.
Komiteen vil påpeke behovet for
at det raskt etableres rutiner for at innhenting og utveksling av
informasjon så langt mulig skjer ved automatisk oppdatering, for
at godkjenningen skal fungere effektivt. Komiteen ber
derfor regjeringen om at dette arbeidet gis prioritet.
Komiteen viser til at rapporten
«Enkelt å være seriøs» mente at det måtte foreligge et nasjonalt kvalifikasjonsregister,
og at regjeringen i proposisjonen sier at forslaget er til vurdering.
Et slikt register ligger utenfor plan- og bygningslovens virkeområde,
og omfattes derfor ikke av forskriftsarbeidet, men komiteen vil
likevel fremheve betydningen av et slikt register. Registeret vil
synliggjøre foretakenes kvalifikasjon, og komiteen ber
derfor regjeringen sørge for at registeret kommer på plass snarest
mulig. Et kvalifikasjonsregister vil etter komiteens mening
gi økt troverdighet til bedømmelse av kvalifikasjonskravene og vil
være en kraftig forenkling for den sentrale godkjenningen og for bedriftene. Komiteen peker
på at en eventuell fremtidig digital kobling av kvalifikasjoner
og ID-kort da vil gjøre ordningen enklere å administrere.
Komiteen viser til at byggebransjen
i rapporten «Enkelt å være seriøs» foreslo å bygge ut sentral godkjenning
med flere moduler. De fire modulene som ble foreslått var:
Sentralt godkjente
foretak som får revidert sine kvalitetssikringssystemer (modul 1b)
Foretak som ikke skal ha ansvarsrett (modul
2)
Foretak som utarbeider private forslag
til planer (modul 3)
Foretak som er godkjent som opplæringsbedrifter
(modul 4)
Komiteen viser til at modul 2
ikke var omfattet av høringsforslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Dette ble påpekt av en rekke høringsinstanser som understrekte viktigheten
av at hele kontraktskjeden kan inngå i ordningen med en ny sentral
godkjenning. Komiteen viser eksempelvis til høringsuttalelsen fra
utvalget som sto bak rapporten «Enkelt å være seriøs», hvor det
står at:
«utvalget er kritisk til at departementet ikke fremmer
lovforslag om innføring av modul 2 i en ny sentral godkjenning.
Modul 2 omfatter foretak uten ansvarsrett, både underleverandører
i det profesjonelle markedet og foretak som skal inn i forbrukermarkedet.
Det er særlig i denne delen av markedet det er utfordringer med
ukvalifiserte og useriøse aktører. Modul 2 vil gjøre det mulig for
bestiller å velge seriøse aktører og er et sterkt ønske fra en samlet
næring, både store og små bedrifter.»
Komiteen mener det derfor er
viktig at regjeringen nå foreslår en forskriftshjemmel som åpner
for at Modul 2 kan innarbeides som en del av godkjenningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil derfor understreke viktigheten av at Modul 2blir utredet, herunder
om den skal inngå som en del av ordningen med sentral godkjenning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor understreke
viktigheten av at Modul 2 blir utredet som en del av ordningen med
sentral godkjenning.
Komiteen er enig i
at kvalifikasjonskravet for godkjenning av foretak innenfor ikke
ansvarsbelagte områder minst skal være fag- eller svennebrev. Komiteen mener
imidlertid at den foreslåtte avgrensningen av hvilke fagområder som
omfattes av godkjenning av foretak som ikke skal ha ansvarsrett,
kan være uheldig. Regjeringens forslag er at godkjenning kun skal gjelde
innenfor plan- og bygningslovens virkeområde, med den konsekvens
at eksempelvis malerfirmaer og renholdsfirmaer ikke vil kunne bli
sentralt godkjent i denne ordningen. Komiteen vil
peke på at det dessverre er useriøs virksomhet også innenfor disse
områdene, og at politiet de siste årene har avdekket utstrakt kriminalitet
innenfor både maler- og renholdsområdene.
Komiteen foreslår derfor en forskriftshjemmel som
gir regjeringen mulighet til å la godkjenningsordningen også omfatte
disse fagområdene. Komiteen er bekymret for at en godkjenningsordning
som ikke har de nevnte fagområdene, ikke vil gi tilstrekkelig sikkerhet for
at foretak som er inne i et bygge- og anleggstiltak har de nødvendige
kvalifikasjoner og fyller kravene til seriøsitet. Dette er av stor
betydning både i forbrukerforhold og profesjonelle forhold. I tillegg
til malerarbeid og renhold som gjelder ferdigstillelse av bygg,
vil en slik godkjenning kun omfatte f.eks. anleggsarbeid som i dag
ikke kommer inn under godkjenningsordningen, som sprengningsarbeid
mv. Ordningen må avgrenses mot arbeid som ikke har direkte tilknytning
til bygge- og anleggsvirksomheten, som drift, ordinært renhold f.eks.
av brakker, kontortjenester, cateringtjenester mv. Komiteen foreslår
derfor en endring i § 22-3 andre ledd første punktum.
Komiteen ser for øvrig at forslaget
til en ny forskriftshjemmel i § 22-3 andre ledd, om godkjenning
av foretak som ikke har ansvar i byggetiltak (modul 2), sier at
den gjelder for foretak som «ikke godkjennes for ansvar». Siden
krav om godkjenning av ansvarlige foretak oppheves fra 1. januar
2016, anser komiteen at § 22-3 andre ledd første
punktum også av denne grunn bør endres.
Komiteen fremmer på bakgrunn
av ovennevnte følgende forslag:
«Plan- og bygningsloven § 22-3 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om sentral godkjenning
av foretak som ikke skal være ansvarlig etter § 20-3, for alle arbeider
som har direkte tilknytning til prosjektering, utførelse og ferdigstillelse
av bygge- og anleggstiltak. Slik godkjenning forutsetter at foretaket
dokumenterer relevant fagutdanning. Det kan stilles krav som nevnt
i første ledd.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
av avgjørende betydning for å redusere omfanget av useriøs virksomhet
og skape like konkurransevilkår at også foretak som ikke omfattes
av plan- og bygningslovens virkeområde, blir inkludert i den frivillige
sentrale godkjenningsordningen. Dette vil eksempelvis være malere
og firmaer som utfører byggerenhold i forbindelse med ferdigstillelse av
bygg. Disse medlemmer mener derfor at alle foretak
som er en del av bygge- og anleggsvirksomheten, og som er en del
av grunnlaget for ferdigstillelse av bygg og anlegg, må omfattes
av godkjenningsordningen, uten hensyn til om arbeidet ligger innenfor
bygningslovgivningens alminnelige virkeområde.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at godkjenningen av disse foretakene og fagområdene blir
lagt inn under sentral godkjenning etter plan- og bygningsloven,
og ikke som en separat ordning. Dette har sammenheng med at de forskjellige
fagområdene henger nøye sammen, og at flere foretak opererer både
med og uten ansvarsrett, og med flere parallelle fagområder. En
oppsplitting i forskjellige godkjenningsordninger vil derfor være
meget uheldig.
Disse medlemmer mener en innføring
av Modul 2, herunder utvidelsen av fagområdene som er nevnt over,
er et nødvendig forenklingstiltak for å gi en enkel og mer fullstendig
oversikt over foretakene i bygge- og anleggsnæringen. En slik godkjenning
vil gjøre det lettere for forbrukere og andre bestillere å velge
seriøse foretak til alt arbeid som gjelder bygg og anlegg. Disse
medlemmer viser til at forslaget i rapporten «Enkelt å være
seriøs» innebærer at i tillegg til seriøsitetskravene vil godkjenning
i Modul 2 bare kreve fagbrev, svennebrev eller tilsvarende. Disse
medlemmer mener det derfor ligger til rette for å lage en godkjenningsprosess
som vil være enkel og ubyråkratisk.
Disse medlemmer ber derfor regjeringen starte
en utreding av en Modul 2 i 2015 og komme tilbake til Stortinget
med forslag til hvordan en Modul 2 kan etableres i ordningen med
frivillig sentral godkjenning. Disse medlemmer ber
om at partene i arbeidslivet blir involvert i dette arbeidet.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om en forskriftshjemmel for tilleggsgodkjenning
som skal vise om foretaket gjennomfører såkalt byggrevisjon, og
støtter dette. Komiteen mener forslaget om å synliggjøre
opplæringsbedriftene i ny sentral godkjenning vil være et bidra
for å styrke lærlingordningen og øke interessen for å ta fag- eller
svennebrev, og støtter forslaget.
Komiteen mener det
er viktig med tiltak som gjør det attraktivt for foretakene å være
sentralt godkjent. Etter komiteens mening er sentral godkjenning
i seg selv et kvalitetsstempel som vil bidra til at tiltakshavere
og hovedentreprenører i større grad inngår avtaler med sentralt godkjente
foretak. Samtidig mener komiteen det er viktig at
en ny sentral godkjenning også innebærer tiltak som vil føre til
en reell forenkling for foretakene i ordningen.
Komiteen mener derfor at krav
til uavhengig kontroll er ivaretatt når foretak bruker en sentralt godkjent
revisor til å revidere foretakets arbeid i henhold til plan- og
bygningsloven.
Komiteen viser til at høringsutkastet
inneholdt et forslag om at påseplikten og kontrollplikten knyttet
til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven, og forskrift
om lønns- og arbeidsvilkår anses oppfylt ved bruk av sentralt godkjente
foretak. Regjeringen skriver i proposisjonen at den vil følge opp
dette med relevante myndigheter i forskriftsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor understreke
at påseplikten og kontrollplikten kun kan anses oppfylt dersom det
brukes godkjente foretak i hele kontraktskjeden, slik det også er
foreslått i rapporten «Enkelt å være seriøs».
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil derfor understreke at påseplikten og kontrollplikten
kun kan anses oppfylt dersom det brukes godkjente foretak.
Komiteen viser til
at både Eiendom Norge og Norges eiendomsmeglerforbund i høringen
var kritiske til å åpne for at byggverk kan tas i bruk uten midlertidig
brukstillatelse. Eiendom Norge pekte blant annet på at dette er
et viktig tiltak for forbrukere som kjøper bolig under oppføring. Komiteen støtter
derfor regjeringens syn om at et eventuelt forslag om dette vil
kreve grundigere vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil påpeke at det er behov for forenkling
også for skattemessig rapportering for mindre arbeider i privatmarkedet.
Hvis en privatperson for eksempel får bistand av en snekkerkyndig
kjenning til å gjøre mindre arbeider på hytta si, og gjerne vil
opptre ryddig og betale ham «hvitt», er det i dag et omfattende
papirarbeid.
Disse medlemmer er klar over
at problemstillingen er utenfor plan- og bygningslovens område,
men påpeker at det tematisk handler om det samme, nemlig å gjøre
det enkelt å opptre ryddig. Disse medlemmer ber derfor
departementet ta initiativ overfor skattemyndighetene/Finansdepartementet
til å utvikle forenklede rapporteringsmetoder i slike tilfeller,
slik at man gjør det enklere å velge bort «svart betaling» også
i dette markedet.